Forsiden

Historisk arkiv

Nettmøte om arbeid som vår viktigste ressurs

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Det er arbeid, ikke olje, som er vår viktigste ressurs.

Under finanskrisen brukte vi mye oljepenger for å unngå arbeidsløshet og tap av kompetanse. Oljepengebruken kan ikke fortsette å øke. Nå må vi holde igjen hvis vi skal kunne møte morgendagens pensjonsforpliktelser og redusere  presset mot industrien. Dette for å unngå en unødig høy rente og sterk kronekurs. Diskuter med finansminister Sigbjørn Johnsen hvordan vi kan komme tilbake til 4-prosentbanen. Hvordan tror du vi best kan sikre velferdssamfunnet for de kommende generasjoner?

Spørsmål og svar under nettmøter på regjeringen.no omfattes av forvaltningens arkiveringsplikt etter arkivloven med forskrifter og innsynsretten etter offentlighetsloven. Alle spørsmål til nettmøtet vil derfor bli tilgjengelig i ettertid.

Nettmøtet er tidsavgrenset og det kan ikke påregnes at alle spørsmål blir besvart.
Dersom du ønsker at departementet skal følge opp saken videre eller dersom du ønsker å få et mer utfyllende svar på dine spørsmål, må du henvende deg skriftlig til departementet per e-post, per kontaktskjema eller sende et vanlig brev.

Nettmøtet er avsluttet.


Flere i arbeid

Jan Vindenes, 11.02.2010, kl.20:58:

Arbeidskraften er vår største ressurs, og tap av arbeidskraft er et større problem enn tomme oljebrønner. Hvordan skal regjeringen stimilere slik at det lønner seg mer å arbeide fremfor å motta sykepenger, uføretrygd og pensjon?

Takk for spørsmål, Jan!

 Det handler om bygge videre på det vi kalt arbeidslinja. Vi gjør mye allerede. Full barnehagedekning og tiltak mot ufrivillig deltid gjør at ikke minst flere kvinner jobber mer.

Pensjonsreformen gjør det enklere å kombinere arbeid og pensjon. Målet er at flere eldre skal være aktive i arbeidslivet. Og allerede fra dette årsskiftet har vi fjernet all avkorting for alle alderspensjonister over 67 år.

 Vi arbeider med endringer i uføreordningen, med økt tilgjengelighet og universell utforming, med mer og bedre norskopplæring for innvandrere. Alt vil bidra til å få flere i jobb.

 Sammen med arbeidslivets parter er vi nå i gang med å forhandle om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. Arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene må sammen ta ansvar for hindre utstøting og redusere fravær. For mange vil det være godt både for helse og trivsel å være i en form for aktivitet.

 Men vi må gjøre enda mer. Å lykkes med arbeidslinja er løsningen på mye. En kvart million flere går på uføretrygd, attføring, rehabilitering eller sykepenger i dag enn for 15 år siden. Hvis antall personer på slike ytelser i 2010 hadde vært på samme nivå som for to år siden, ville utgiftene vært 11 milliarder kroner lavere.


Men det er krevende og vil kreve tilpasninger.

hilsen Sigbjørn

 

PENSJON

Endre Tajet, 12.02.2010, kl.17:49:

Ventelønn og pensjonsordninger for folkevalgte lokalt og sentralt er en uting. Særlig når de folkevalgte vet at deres egne velgere aldri kommer i nærheten av lignende ordninger. Tror du dette noengang har vært et tankekors for politikerne ?

 God dag Endre.

Stortinget har nå til behandling pensjonsvilkårene for stortingsrepresentanter og statsråder. Et utvalg som jeg ledet, foreslår ordninger for disse som er i tråd med grunnprinsippene i pensjonsreformen.

Så her skjer det noe i den retningen som du er opptatt av.

Vennlig hilsen

Sigbjørn

 

Velferdsstaten

Jens, 11.02.2010, kl.13:18:

Korleis skal norge møta utfordringane til velferdsstaten med hensyn til eldrebølga, lågare oljeinntekter og låge fødselstal?? Dette særlig med tanke på det aukande sjukefråværet og uføretrygdinga.

Takk for godt spørsmål, Jens.

Ved inngangen til et nytt tiår står vi overfor betydelige utfordringer knyttet til bærekraften i velferdsordningene. Vi vet at befolkningen eldes og at andelen pensjonister vil øke betydelig i årene framover. Vi vet også at oljeinntektene nødvendigvis må avta etter hvert som ressursene på norsk sokkel tappes ut. Dette må vi ta hensyn til i den økonomiske politikken og innrette oss slik at vi også i framtida kan opprettholde et godt velferdstilbud for folk i alle livets faser, fra barnehage til pleiehjem. I en slik situasjon er det ekstra viktig å øke arbeidsinnsatsen i form av redusert utstøting fra arbeidslivet og frafall i utdanningssystemet. På lang sikt er en stor arbeidsstyrke det beste vern for velferdsordningene. Derfor blir en av de viktigste oppgavene framover å ta vare på og foredle arbeidskraften. ”Samarbeid for arbeid” som Regjeringen nå har satt i gang, er en viktig del av dette arbeidet.

Til slutt – fødselstallene er ikke spesielt lave i Norge. Økningen i andelen eldre i befolkningen skyldes først og fremst at vi lever stadig lengre. Dette er en gledelig utvikling, men gir samtidig økte offentlige utgifter til pensjoner og velferdstjenester. 

Vennlig hilsen
Sigbjørn

 

Skattenivå

Ola, 15.02.2010, kl.11:18:

Hei, Burde ikke skattenivået være så lavt som mulig? Skatten skal jo dekke statens utgifter og disse bør jo være så lave som mulig (på bakgrunn av de oppgaver staten har tatt på seg). Når jeg hører regjeringen snakke om skatten får jeg inntrykket av at høyt skattenivå er en god, noe jeg har vanskelig for å forstå. Jeg forstår at enkelte avgifter har et annet formål, men som utgangspunkt burde det samme gjelde avgifter.

God dag Ola

Norge har en god velferdsstat, som vi ønsker å ta vare på i årene som kommer. Skal vi klare dette, trenger vi skatteinntektene. I tillegg skal staten blant annet betale for forsvar, bygging av vei og jernbane osv. Samtidig er det et krav fra mange at staten skal øke utgiftene på mange andre områder. Noe av det mest krevende ved utarbeidelsen av statsbudsjettet er å veie alle utgiftsønskene opp mot et fornuftig skattenivå.

Regjeringen har siden 2005 holdt om lag et uendret skattenivå. I budsjettet for 2010 brukes det betydelig mer over statsbudsjettet enn inntektene fra skatter og avgifter. Dette er mulig ved at man i tillegg bruker en betydelig del av oljeinntektene.

Vennlig hilsen
Sigbjørn

 

Et fleksibelt og konkurransedyktig arbeidsmarked

Næringsdrivende, Kristiansand, 15.02.2010, kl.11:49:

Som rådgiver for næringslivet ser jeg at konkurranse i markedet kontinnuerlig påvirker krav til rask omstilling, fleksibilitet, utvikler stadig ny kompetanse og bedre og billigere produkter til kundene / brukerne. Spørsmål: 1: Er finansministeren villig til å utvide bruken av disse mekanismene, eksempelvis på områdene helse og samferdsel, for å få mere for pengene og for å utvikle ny kompetanse? 2: Mener finansministeren at gode norske velferdsordninger (les: langt bedre enn i de fleste land som vi konkurrerer med) er forenelig med økt konkurransekraft, grundertankegang og vilje til å skape nye arbeidsplasser?

 Det er en viktig oppgave for finansministeren og Regjeringen å innrette oss slik at vi for eksempel får mest mulig velferd og helse for de kronene vi bruker. Dette betyr at vi går nøye gjennom de statlige driftsutgiftene i forbindelse med statsbudsjettet.

Jeg tror de norske velferdsordningene snarere er et konkurransefortrinn for norske bedrifter enn det motsatte. Det skapes stadig nye arbeidsplasser i Norge og mitt inntrykk er at det både er godt og lønnsomt å drive næringsvirksomhet i Norge.  Regjeringen er opptatt av å styrke konkurranseutsatt næringsliv, og dette betyr blant annet at vi må redusere oljepengebruken. I tillegg betyr også lønnsoppgjøret mye.

Vennlig hilsen 
Sigbjørn Johnsen

Ang. handlingsregelen

BBS, 15.02.2010, kl.13:05:

- Hvorfor er handlingsregelen innført i Norge? - Hvilken betydning har avvikene som har oppstått over tid, og hvilke implikasjoner kan handlingsregelen, hvis den følges til nøye, ha for pengepolitikken?

Takk for spørsmålene!

De offentlige velferdsordningene må være bærekraftige. Vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Det krever at vi holder orden i økonomien og forvalter våre ressurser på en god måte, ikke minst arbeidskraften og oljeformuen.

Her spiller handlingsregelen for bruken av oljeinntekter en sentral rolle. Over tid skal vi ikke tære på formuen, men bare bruke avkastningen av Pensjonsfondet i de årlige budsjettene. Den som driver fornuftig skogbruk vet at vi ikke skal avvirke mer enn tilveksten. På den måten bidrar vi til at både nålevende og framtidige generasjoner kan nyte godt av petroleumsformuen.

Finanskrisen førte til det sterkeste internasjonale konjunkturtilbakeslaget i etterkrigstiden. Det har vært både riktig og nødvendig å bruke penger i en periode der det var fare for at norsk økonomi skulle få et kraftig tilbakeslag. Vi må ta vare på arbeidskraften i krisetider.

Oljeinntektene finansierer nå hver 8. utgiftskrone på offentlige budsjetter, og bruken av oljeinntekter er kommet så høyt at den ikke kan fortsette å øke de nærmeste årene. Vi må bringe bruken av oljeinntekter tilbake til den forventede avkastningen av pensjonsfondet. Dette gjør budsjett­prioriteringene mer krevende. Det er arbeidsplasser og eksportrettet næringsliv som rammes hardest om vi ikke holder orden i økonomien.

Vennlig hilsen
Sigbjørn Johnsen

 

Skattelistene

SF, 15.02.2010, kl.12:26:

Finanskomiteen har bedt Finansdepartementet om å vurdere innstramninger i offentliggjøringen av skattelistene. Blir det strammet inn før årets skattelister skal legges ut? Er det spesielt medienes salg av opplysninger som har ført til innstramningen?

 

Informasjon om inntekts- og skatteforhold er en sentral premiss for samfunnsdebatten og det er derfor viktig at skattelistene er offentlige. Prinsippet om offentlighet må likevel ikke føres så langt at det kan gå på bekostning av andre viktige hensyn, slik som enkeltpersoners sikkerhet. Departementet vurderer derfor om det kan gjøres endringer i måten opplysninger fra skattelistene gjøres kjent på.

Dersom det viser seg at det er behov for endringer, tas det sikte på at disse får virkning for utleggingen av skattelistene høsten 2010.

Vennlig hilsen
Sigbjørn Johnsen

 

Forebygge i stedet for å reparere?

Lasse Heimdal, 15.02.2010, kl.17:31:

Samfunnets helse-reparasjonskostnader har vokst til over 200 milliarder pr år. Samtidig viser undersøkelser at det er store beløp å spare på forebygging og fysisk aktivitet, fordi det blant annet holder mennesker i arbeid. Kan statsråden tenke seg å anbefale regjeringen å satse på forebyggende fysisk aktivitet, som virkemiddel for å bremse helsekostnadene og opprettholde arbeidsevne?

Hei Lasse

Jeg er enig i at det er viktig å satse på forebyggende fysisk aktivitet. Selv har jeg veldig tro på skiløping. Dette er moro og viktig for å forebygge sykdommer og plager, og fysisk aktivitet bidrar forhåpentligvis til et langt og godt liv.

Vi har et felles ansvar i regjeringen, som jeg gjerne vil bidra til å oppfylle, å legge til rette for at den enkelte får anledning til å bruke kroppen, både i organisert sammenheng eller ved å ta i bruk skog og mark.  Regjeringen har gjennom budsjettet betydelig styrket vilkårene for fysisk aktivitet og frivillighet.  

Vennlig hilsen
Sigbjørn

Pensjonsparing

Kristian@Grorud, 15.02.2010, kl.22:46:

Hei Godt tiltak med nettmøte:-) Siden du snakker mye om å bruke mindre penger, hvorfor ikke gi mer incentiver for å spare, for eksempel som pensjonsparing, slik at også vi privatpersoner kan bruke mindre penger? Det kan føre til mindre press på krona og mindre inflasjon. Ellers er det alltid fornuftig å sette tæring etter næring :-) Lykke til med budsjettet.

God dag Kristian.

I forbindelse med budsjettet for 2008 ble det innført en individuell pensjonsspareordning som gir fradrag i alminnelig inntekt for inntil 15 000 kroner pr. år. Det finnes også en egen boligspareordning for ungdom under 34 år som gir et skattefradrag på 20 pst. innenfor et maksimalt årlig sparebeløp på 20 000 kroner (150 000 kroner totalt).

Vennlig hilsen
Sigbjørn Johnsen

Reduksjon i fradrag i stedet for renteøkning?

L Heimdal, 15.02.2010, kl.17:23:

Økt rente er et virkemiddel for å begrense forbruket. Men jeg har oppfattet det slik at det også kan medføre en styrking av kronekursen, og med det svekke eksportindustrien. Hvorfor er det ikke et alternativ å redusere rentefradraget med en prosentandel? for oss forbrukere får det jo samme effekt, men det bidrar neppe i samme grad til valutaspekulasjon.

Hei!

 

Krisen i internasjonal økonomi er ikke over. Det som startet som en krise i finansmarkedene med fallende aksjekurser, er nå blitt en krise i arbeidsmarkedene med stigende ledighet. Både i USA og i Euro-området anslås arbeidsledigheten til rundt 10 prosent i år. I tillegg vet vi at mange land har bygget seg opp svært stor statsgjeld. Tradisjonelt har høy statsgjeld ført til høyere obligasjonsrenter. Da øker lånekostnadene, og underskuddene blir enda større. Mange land kan bli tvunget til å stramme kraftig inn i budsjettene mens ledigheten fortsatt er rekordhøy. 

Dette gjør at vi må være forberedt på at perioden med svært lave styringsrenter internasjonalt kan bli lang. 

Dette skaper utfordringer for norsk pengepolitikk. Det blir ikke lett for Norges Bank å øke renten når rentene ute er svært lave. Innstrammingen i pengepolitikken kan i en slik situasjon lett komme i form av sterkere kronekurs i stedet for høyere rente. Da blir det ikke lett for konkurranseutsatt sektor som allerede sliter.

For å lette presset på pengepolitikken og på konkurranseutsatt sektor er det viktig at vi må holde igjen i budsjettpolitikken.

Regjeringen vil ikke foreslå å redusere rentefradraget.

Vennlig hilsen 
Sigbjørn Johnsen

 

Island

Jo, 16.02.2010, kl.07:41:

Er det riktig at norske myndigheter vurderer å gi Island lån? Har vi fått forspørsel om dette fra Island dette? Hvor stort lån ville Norge være villig til å gi?

God dag Jo.

Norge har sammen med de andre nordiske landene gitt lån til Island i forbindelse med det internasjonale pengefondets program for å stabilisere den islandske økonomien. Du kan lese mer om saken i svaret vi sendte til Stortinget:http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2010/Dokument-846-S-2009-2010-Representantforslag-fra-KrF-om-bistand-til-Island-uavhengig-av-Icesave-avtalens-skjebne.html?id=593513

Vennlig hilsen
Sigbjørn

 

4-prosentbanen

Marianne, 16.02.2010, kl.07:40:

Sentralbanksjef Svein Gjedrem sier at regjeringen burde komme tilbake til 4-prosentbanen innen 2012. Vil dette være mulig? Når tror du det ville være mest sannsynlig at vi når dette målet?

God dag Marianne.

Å miste jobben er en stor utfordring for den det gjelder – både økonomisk og på andre måter. Det er også en stor utfordring for samfunnet. Vi satte derfor inn omfattende tiltak for å hindre at finanskrisen og det etterfølgende internasjonale tilbakeslaget skulle få mer alvorlige konsekvenser enn det har fått i norsk økonomi. Renta ble kraftig redusert, og vi satte inn omfattende tiltak i budsjettet for å stimulere til arbeid.

Tiltakene i budsjettet har brakt bruken av oljeinntekter opp på et høyt nivå og nesten 45 mrd. kroner over 4-prosentbanen i 2010. Som finansminister har jeg lagt stor vekt på at vi må komme tilbake til 4-prosentbanen for bruken av oljeinntekter. Denne banen har en veldig god begrunnelse, og vi må ikke skape tvil om den. Over tid skal vi ikke tære på oljeformuen. Vi skal bare bruke avkastningen.

Regjeringen begynner nå arbeidet med budsjettet for 2011. Der vil hensynet til handlingsregelen stå sentralt. Det er likevel vanskelig å nøyaktig tidfeste når vi kan være tilbake til 4-prosentbanen.

Vennlig hilsen
Sigbjørn

 

Sats på høyere utdanning og forskning

Anne Karine Nymoen (leder av Norsk Studentunion), 16.02.2010, kl.11:45:

Min påstand er at å satse på og investere i høyere utdanning og forskning er det viktigste vi kan gjøre for å sikre velferdssamfunnet for kommende generasjoner og sikre fremtidig vekst. Er du enig i dette?

God dag Anne Karine

Vi trenger arbeidskraft som er kvalifisert og kompetent. Da trenger vi et utdanningssystem med god kvalitet som gir gode resultater. Vi trenger forskning, og vi trenger et arbeidsliv hvor folk får utvikle sin kompetanse underveis.

En utdannings- og forskningssektor av høy kvalitet er en viktig del av dette. Regjeringen prioriterer derfor økt satsing på forskning og høyere utdanning i 2010-budsjettet som et av flere viktige områder for å sikre velferdssamfunnet og fremtidig vekst.

Vennlig hilsen 
Sigbjørn

 

Generasjonskontrakten

Bjørn, 16.02.2010, kl.14:07:

Kan du fortelle litt om hva du mener med begrepet "generasjonskontrakten"?

God dag Bjørn

Dette spørsmålet likte jeg godt, for dette er jeg veldig opptatt av.

Generasjonskontrakten er et uttrykk for at vi har ulike behov og ulik bidragsevne i løpet av livet.

Som unge er vi netto mottakere: vi mottar barnetrygd og benytter barnehage, skole og helsetjenester, men betaler lite skatt. Tilsvarende er vi netto mottakere som eldre: vi mottar pensjon og helse- og omsorgstjenester. Befolkningen i yrkesaktiv alder er i gjennomsnitt netto bidragsytere til velferdsstaten.

Siden vårt nettobidrag til offentlige finanser varierer med alder, vil aldringen av befolkningen få store konsekvenser for offentlige finanser, selv uten ytterligere forbedring i velferdsordningene. I de to neste tiårene vil utgiftene bare til alderspensjon i folketrygden kunne øke med i overkant av 3½ prosentpoeng regnet som andel av fastlands-BNP, mens veksten i tiåret fra 2001-10 kun var på ¼ prosentpoeng.

En sentral utfordring for den økonomiske politikken er å oppfylle generasjonskontrakten: vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Generasjoner stiller opp for hverandre, derfor må vi tilbake til 4-prosentbanen, slik at vi ikke bruker opp framtidas penger i dag.

Under tema Bærekraftig økonomi på  www.samarbeidforarbeid.no ligger det ute en film hvor jeg forklarer nettopp generasjonskontrakten.

Vennlig hilsen
Sigbjørn

 

Penger

Anonym, 16.02.2010, kl.14:20:

Hvorfor kan vi ikke bruke mer penger?

God dag

Dette er et interessant spørsmål, og som i statsfinansiell sammenheng har vært diskutert mye opp gjennom tidene. Et svar er at for høy pengebruk vil føre til inflasjon, høyere renter og store problemer både for næringsliv og enkeltpersoner.

I Norge har dette de siste årene særlig vært knyttet til hvor mye oljepenger vi skal bruke i statsbudsjettet. For å få en større forutsigbarhet om bruken av oljeinntektene har vi innført en såkalt handlingregel for bruken av disse inntektene. Det er viktig at vi følger denne regelen. Ikke minst i forhold til den sterke veksten vi står foran i pensjons- og omsorgsutgiftene og neste generasjons muligheter for å betale for disse utgiftene.

Det er dette som angir retningen for hvor mye penger Regjeringen vil forslå brukt i Statsbudsjettet.

Vennlig hilsen

Sigbjørn

Sykelønn

Anonym, 16.02.2010, kl.14:21:

Hva mener du om sykelønnsordningen?

God dag;

Det økende sykefraværet er en stor utfordring, ikke minst fordi det bidrar til at vi får mindre ut av arbeidsstyrken enn det vi kunne fått. Det gir blant annet mindre til disposisjon for andre formål på statsbudsjettet. Det er også en utfordring for arbeidsgivere, samtidig som det ofte er bedre for den enkelte å være ute i arbeid.

Dette er bakgrunnen for at Regjeringen sammen med arbeidsgiverne og fagbevegelsen ønsker å få til en god avtale om inkluderende arbeidsliv, der et viktig formål nettopp er å få ned sykefraværet.

Vennlig hilsen
Sigbjørn Johnsen

 

Skattemoral og tillit til skattesystemet

Stein Jacob Frisch, 16.02.2010, kl.13:58:

Enkelte bedrifter og privatpersoner utnytter gråsoner i skattesystemet ved hjelp av dyktige skatterådgivere. La oss ta en tenkt situasjon, hvor 95% av de som berøres av en justering i skattesystemet utnytter et smutthull. Skatteetaten beslutter å akseptere tilpasningen. Synes du da at Skatteetaten burde akseptere at de 5% som fulgte intensjonen i lovgivningen burde innvilges samme fordel som de som benyttet smutthullet?

God dag Stein Jacob

Mitt inntrykk er at folk har stor tillitt til skattesystemet og at folk betaler "sin skatt med glede". Det er viktig for oss at skattesystemet nyter stor tillitt ute blant folk. Derfor må folk behandler rettferdig og likt i skattesystemet, samtidig som politikerne må bruke statens skatteinntekter på god og fornuftig måte.

Velferdsstaten er et spleiselag, og jo mere vi får ut av de kronene vi bruker på velferd, jo større oppslutning kan vi skaffe omkring skattesystemet.

Det er viktig å ha et bredt og godt skattegrunnlag, uten smutthull. Samtidig utfører skatteetaten et godt kontrollarbeid, som sikrer at inntekter som skal beskattes, kommer til beskatning. Dette også for å bidra til skattesystemets tillitt.

 

Jeg takker for alle spørsmål som har kommet inn. Jeg beklager at jeg ikke har rukket å svare på alle. Nå må jeg dessverre løpe videre.

Ha en fortsatt god dag.  

Vennlig hilsen

Sigbjørn.