Det reviderte nasjonalbudsjettet regjeringen la fram fikk som ventet et blandet mottakelse. FrP mener naturligvis at det brukes for lite penger mens enkelte økonomer ville brukt mindre penger, Høyre ville brukt pengene helt annerledes, mens Venstre ikke fant noe de torde være uenig i, så de kalte det hele for grått og kjedelig. Alt i alt sier det meg at regjeringen har truffet ganske godt.

Den siste tiden har debatten om hvor mye penger vi bruker fått vel så mye oppmerksomhet som spørsmålet om hvordan vi bruker dem. Begge spørsmålene er viktige, men det blir lett sånn at de partiene som er enige om de økonomiske tyngdelovene blir satt i en bås, mens FrP er de eneste som flyr fritt på jordet. At jeg skal ha blitt en kopi av Per Kristian Foss, bare fordi vi kan enes om at jorda er rund, faller på sin egen urimelighet. Hvis en ser på hvordan denne regjeringen prioriterer skulle ikke forskjellene være vanskelig å få øye på. Der den forrige regjeringen brukte de store pengene på skattelette, bruker vi det på fellesskap.

Vi la om kursen på statsbudsjettet i høst, og gikk nye skritt i riktig retning i revidert. Vi har fjernet den nye egenandelen på fysioterapi, vi har gitt flere yrkeshemmede sjansen til å bli en del av arbeidsmarkedet, vi ruster opp sykehusenes økonomi og vi gjør viktige prioriteringer på miljøsiden. Og ikke minst, det jeg mener er det viktigste vi kan bruke penger på: å bygge flere barnehageplasser.

Å skaffe full barnehagedekning var en av visjonene Gros kvinneregjering satt opp for 20 år siden. Vi skal klare det. Barnehager er bra for barna, men det er også bra for økonomien. På kort sikt frigjør det arbeidskraft, og på lang sikt vil det, som en frivillig start på utdanningsløpet, være en viktig brikke i å bygge opp landet til en kunnskapsnasjon. Det er kort sagt et kinderegg. Det ble bygget over 13.000 nye plasser i fjor, og vi ligger an til et like høyt nivå i år.

Bak hver av de ungene som får plass står det foreldre vi trenger sårt i arbeidsstyrken. Jeg møtte min britiske finansministerkollega, Gorden Brown, i forrige uke, og dette var en av problemstillingene han var svært opptatt av. De sliter spesielt med å få kvinneandelen opp i arbeidsstyrken. Jeg mener de har mye å lære av oss på dette feltet, men vi kan også bli bedre. Av de godt og vel 100.000 som ”frivillig” står utenfor vår arbeidsstyrke, er mange hjemme med barn. Å komme dit at alle de som ønsker det er garantert barnehage, bør være noe næringslivsledere står på barrikadene for.

Full barnehagedekning kommer til å koste, men vi er villig til å prioritere det, og for meg er dette det beste eksempelet på hvordan vi bruker pengene riktig.