Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Målrettet litteraturstøtte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Dagens Næringsliv

Momsfritak er antagelig den minst målrettede måten å støtte norsk litteratur på, skriver statssekretær Roger Schjerva i et innlegg i Dagens Næringsliv.

I en kronikk i Dagens Næringsliv 22. september argumenter professor Karine Nyborg godt for offentlig støtte til norsk litteraturproduksjon for å oppnå mangfold og kvalitet. Jeg er enig i det. Hun peker ikke på momsfritak som eneste mulig måte å gi slik støtte. Jeg er også enig i det, men vil gå et skritt lenger: Momsfritak er antagelig den minst målrettede måten å støtte norsk litteratur på.

Nyborg sitt poeng om stordriftsfordeler i produksjonen av bøker er Finansdepartementet selvsagt kjent med. Store faste kostnader og lave kvantumsavhengige kostnader som gir fallende gjennomsnittskostnader, kan medføre at det lønner seg å satse på få bestselgere fremfor variasjon og bredde.

Produksjon av bøker er imidlertid ikke i en særstilling. Mange vareprodusenter kan påberope seg fallende gjennomsnittskostnader og for flere produkter er kostnadsbildet som for bøker. Det gjelder for eksempel produksjon av musikk med salg via CD og dataprogramvare som har høye utviklingskostnader og fallende gjennomsnittskostnader. Det burde være ganske åpenbart at staten ikke kan gå inn med subsidier hver gang en produsent kan påvise stordriftsfordeler.

Det er økt kulturell verdi som må begrunne offentlig støtte. Men hvordan bør støtten gis? Støtten gjennom momssystemet gir lik prosentvis støtte for hvert solgte eksemplar. Dermed blir det bestselgerne som får størst støtte, mens smalere litteratur nesten ikke mottar støtte i det hele tatt. Momsfritak vil dermed heller forsterke det problemet Nyborg påpeker, enn å løse det. Trolig er det mer målrettet å støtte den enkelte utgivelse med et fast beløp, som for eksempel gjennom statlige innkjøpsordninger som sikrer et minimum av eksemplarer.

Når det gjelder e-bøker er mitt utgangspunkt at disse ikke kommer dårligere ut med moms enn trykte bøker uten moms. Kostnader til trykking, lager og distribusjon kan bli minimale ved overgang til e-bøker. Ifølge DN har bokhandlerne en provisjon på rundt 50 prosent av salgsinntektene. Jeg har vanskelig for å se at bokhandlerleddet er nødvendig for distribusjon av en e-bok, og dermed at disse kostnadene ikke kan reduseres kraftig. Det er ingen kostnadsmessige grunner til at ikke e-bøker med moms skulle bli vesentlig billigere enn trykte bøker.

Det viktige nå er å sørge for like avgiftsmessige vilkår for norske og utenlandske e-bøker. Dette vil bli foreslått i statsbudsjettet for 2011. Mediestøtteutvalget vurderer innretningen på de ulike offentlige støtteordningene på medieområdet, inkludert e-aviser. Siden problemstillingene har likhetstrekk, kan det være naturlig at Regjeringen også tar en gjennomgang av støtteregimet for bøker når den skal gjennomgå utvalgets innstilling.

Til toppen