Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Kredittpakken - om fullmakter og finansiering

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Forslagene i St.prp. nr. 40 (2008-2009), jf Ot.prp. nr. 35 Om lov om Statens finansfond og lov om Statens obligasjonsfond innebærer at regjeringen kan bruke inntil 50 mrd. kroner til å tilby kjernekapital til banker og inntil 50 mrd. kroner til kjøp av norske kredittobligasjoner.

Forslagene i St. prp. nr 40 (2008-2009), jf Ot.prp. nr. 35 (2008-2009) Om lov om Statens finansfond og lov om Statens obligasjonsfond innebærer at regjeringen kan bruke inntil 50 mrd. kroner til å tilby kjernekapital til banker og inntil 50 mrd. kroner til kjøp av norske kredittobligasjoner. I henhold til normal praksis vil dette finansieres ved opplåning i markedet og/eller ved trekk på statens kontantbeholdning i Norges Bank. Disse transaksjonene påvirker ikke avsetningen til Statens pensjonsfond – Utland, og dermed heller ikke Norges Banks behov for kjøp av valuta til fondet.

Det er ikke nå mulig å si nøyaktig hvor mye opplåningen vil øke eller hvilken type finansiering som vil bli valgt. Finansieringsbehovet vil oppstå gradvis etter hvert som de to fondene plasserer ut sine midler. Økt opplåning kan skje innenfor gjeldende lånefullmakter.

Finansiering
Statens kapitaltransaksjoner dekkes normalt ved nye låneopptak og/eller ved trekk på statens kontantbeholdning. Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 35 (2008-2009) innebærer at det vil bli stilt til sammen 100 mrd. kroner til disposisjon i form av en konto med trekkrettighet for henholdsvis Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. Statens behov for finansiering av fondene vil imidlertid først oppstå når fondene trekker på sine konti i forbindelse med investeringer. Det er i dag ikke mulig å si i hvilken grad ordningene vil bli utnyttet og hvor stort statens lånebehov vil bli som følge av slike investeringer.

Statens kontantbeholdning er romslig, og i første halvår vil det isolert sett ikke være behov for flere låneopptak enn de som allerede er annonsert i auksjonskalenderne. Det kan likevel være hensiktsmessig med flere emisjoner enn annonsert, og det tas sikte på å publisere nye auksjonskalendere etter at Stortinget har behandlet proposisjonene. I gjeldsforvaltningen ses auksjonskalender og lånebeløp bl.a. i sammenheng med Norges Banks likviditetsstyring. Mens statlig opplåning i markedet trekker inn likviditet, medfører trekk på statens kontantbeholdning isolert sett tilførsel av likviditet til banksystemet. Størrelsen på den statlige opplåningen vil derfor også avhenge av utviklingen i statens kontantbeholdning og utviklingen i banksystemets likviditet.  Staten vil til enhver tid velge den finansiering som anses som mest hensiktsmessig.

Behovet for lånefullmakter
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 5 (2008-2009) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnrett, jf. Innst.S. nr. 12 (2008-2009), fikk Finansdepartementet fullmakt til å ta opp nye langsiktige innenlandske statslån i 2008 og 2009 til et beløp på 450 mrd. kroner, og til å ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp på 430 mrd. kroner i 2008 og 2009.

Da St.prp. nr. 5 (2008-2009) ble lagt fram, var det ikke avklart om veksler eller obligasjoner skulle brukes i ordningen med bytte av statslån mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Det var derfor nødvendig med tilstrekkelig fullmakt til å utstede både veksler og obligasjoner for 350 mrd. kroner til bruk i ordningen. Ved utgangen av januar er det utstedt veksler for 72 mrd. kroner til bruk i ordningen, samtidig som det er annonsert auksjoner ved bruk av veksler for ytterligere 45 mrd. kroner. Det er dermed frigjort fullmakter til utstedelse av statsobligasjoner for et tilsvarende beløp. I 2008 ble det tatt opp lange lån for 27,7 mrd. kroner, mens det er planlagt 18 mrd. i langsiktig opplåning i 2009, når en holder opplåningen knyttet til bytte mot OMF utenfor. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet har inngått en avtale med Eksportfinans ASA som innebærer at staten kan yte lån til Eksportfinans, jf. St.prp. nr. 32 (2008-2009) Statlige lån til Eksportfinans ASA. Det er anslått et lånebehov på 50 mrd. kroner over årene 2009 og 2010, og for 2009 er det vedtatt en bevilgning på 30 mrd. kroner til dette formålet. Lånene til Eksportfinans vil ha en løpetid på inntil fem år. Den finanspolitiske tiltakspakken som er foreslått i St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, inneholder kapitaltransaksjoner som vil øke statens lånebehov med om lag 3 mrd. kroner.

Rammen for de ordningene som foreslås i St.prp. nr. 40 (2008 – 2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Finansdepartementet er på 100 mrd. kroner. Ettersom rammen for å ta opp langsiktige lån er romslig, samtidig som det er frigjort rammer for langsiktige lån ved bruk av veksler i bytteordningen med statslån mot OMF, kan de kapitalinnskudd som foreslås i denne proposisjon dekkes av eksisterende fullmakter. Det er derfor ikke nødvendig å be Stortinget om økning i lånefullmaktene for 2009.

Til toppen