Forvaltning av kongekrabbe

Jeg vil i dag presentere stortingsmeldingen om forvaltning av kongekrabbe på et åpent møte på Bugøynes. I meldingen fremmer regjeringen en rekke forslag, som samlet sett innebærer en ny kurs for den videre forvaltningen av kongekrabbe. Jeg vil imidlertid her begrense meg til å kommentere de elementene som har vært omtalt i pressen den siste uken.

Jeg har allerede signalisert at regjeringen går inn for en innsnevring av kommersielt område for å begrense spredningen mot nord, samt etablering av en områdeadgang for de minste fartøyene fra Øst-Finnmark.

Det finnes gode grunner til å opprettholde et kystnært område for en kommersiell bestand/fangst. Det er et mål for regjeringen å regulere bestanden av kongekrabbe innenfor det kommersielle området på en måte som legger grunnlag for næringsaktivitet og sysselsetting i dette området. Opprettholdelse av infrastruktur og mottakskapasitet på land kan også stimulere til større fangstinnsats i områder med fri fangst, og dermed bidra til å begrense spredning av krabben.

Har vært utestengt

Sommeren 2006 åpnet vi for fritidsfangst av kongekrabbe øst for 26°Ø, slik at kystbefolkningen kan fange krabber til eget bruk. En slik rett til høsting har vært en selvfølge når det gjelder de fleste andre kystnære ressurser. Gjennom en områdeadgang foreslår vi nå at de minste fiskefartøyene fra området øst for 26°Ø får adgang til en kommersiell høsting av kongekrabbebestanden i området.

Denne områdeadgangen har en særskilt begrunnelse. For den kommersielle fangsten har det hele tiden vært lagt til grunn at det er de fiskerne som er sterkest berørt av bifangstproblematikken som skal ha adgang til fangst av kongekrabbe. Dette prinsippet har imidlertid ikke vært gjennomført i praksis.

Nedre grense for fartøystørrelse, kvalifiseringskrav og andre regler har opp gjennom årene utestengt mange lokale fiskere fra krabbefangsten. Mange fiskere har dermed opplevd at de er blitt forhindret i å drive tradisjonelt fiske på rognkjeks og torsk, samtidig som de heller ikke har sluppet til i krabbefangsten. Dette retter vi nå opp.

Tilstedeværelsen av kongekrabben kan vanskeliggjøre tradisjonelle kystnære fiskerier. Grunnet liten mobilitet har små fartøy fra området svært få driftsalternativ, og det vil være urimelig å ikke la disse få adgang til krabbefangsten. Vi har valgt å begrense en områdeadgang til fartøy med største lengde under 11 meter fra Øst-Finnmark, selv om det nok er mange som mener at en slik adgang også burde omfatte større fartøy. Ett sted må imidlertid grensen gå. Dersom større og mer mobile fartøy skulle vært omfattet av en slik områdeadgang, ville dette virket urimelig for fremmedflåten som tradisjonelt fisker i områdene øst for 26°Ø.

Jeg vil imidlertid påpeke at ingen av de som i dag har deltakeradgang i denne fangsten vil miste denne som følge av etablering av områdeadgangen, enten de er hjemmehørende i andre områder eller har fartøy med lengde over 11 meter.

Ny gruppeinndeling

Dagens inndeling i to fartøygrupper foreslås opphevet og erstattet med ny gruppe I og gruppe II. Den nye gruppeinndelingen vil kun skille på om fartøy eies av fiskere på blad A eller B i fiskermanntallet, og vil ikke innebære at noen «rykker ned» fra gjeldende gruppe I til ny gruppe II. Enkelte vil imidlertid «rykke opp» fra gjeldende gruppe II til ny gruppe I, ettersom det i dag finnes fiskere på blad B med gruppe II-kvote.

Innføring av områdeadgang vil anslagsvis gi totalt cirka 500 fartøy adgang til fangsten, mot 264 fartøy i 2006. Selv om en økning i antall deltakende fartøy medfører redusert inntektsgrunnlag for de som allerede er inne i fangsten, har jeg likevel tro på at innføring av områdeadgangen vil bli møtt med forståelse hos de aller fleste.

Jeg har for øvrig merket meg Finnmark Fiskarlags krav om ulike krabbekvoter på store og små fartøy. Lagt til grunn at denne ressursen skal forbeholdes de som er sterkest berørt, ville det ikke være urimelig at de minste fartøyene får større kvoter enn store mobile fartøy – omvendt den kvotestigen som Finnmark Fiskarlag ønsker seg.

Vi har imidlertid ikke foreslått en slik kvotestige i denne meldingen, men vil fortsatt ha like kvoter uavhengig av fartøystørrelse. Skillet mellom fiskere i gruppene «blad A» og «blad B» foreslås for at de som har fiske som hovedinntekt prioriteres uansett fartøylengde.

Tatt i betraktning de mange og gode innspillene under arbeidet med stortingsmeldingen, tror jeg vi har kommet fram til løsninger som generelt vil styrke legitimiteten til reguleringene og forvaltningen av denne bestanden.