Bioenergi: Tid for skog

Bioenergi: Energigarden på Brandbu får 1 million kroner for å etablere Senter for bioenergi.

- Energigarden på Brandbu har vært en spydspiss gjennom mange år på bruk av bioenergi. Her har de betydelig erfaring som rådgiver, kursarrangør og demonstrasjonsgård. Den bevilgningen vi gir i dag til etablering av et Senter for bioenergi vil gi muligheter for å gjøre en enda bedre jobb, og medvirke til å ta ut mer av det store potensialet som ligger i skogen, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

• Hele talen til Terje Riis-Johansen på Brandbu i dag
• Lanserer grønne energikommuner - hele saken hos Kommunal- og regionaldepartementet
• Energigårdens nettsider
• Bioenergiregion Hadeland (PDF - 36 Kb)
• Arena - Bioenergi Innlandet (PDF - 21 Kb)
• Bioenergipolitikk for Oppland (PDF - 257 Kb)

Skogen er framtid
- Klimaendringene tvinger fram overgang til mer fornybar energi og fornybare byggematerialer. Skogen er framtid, både for samfunnet og den enkelte skogeier. Etterspørselen er stor og stigende. Nå gjelder det at næringen utnytter mulighetene som ligger der. Det er kort sagt tid for skog, sier Riis-Johansen.

Kyotoprotokollen
Hvert år binder de norske skogene 25 – 30 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer nesten 50 prosent av de totale utslippene i Norge. Regjeringen har fattet vedtak om at Norge skal benytte skogskjøtsel som virkemiddel i å oppnå våre forpliktelser i Kyotoprotokollen. Denne åpner for at Norge på frivillig grunnlag kan inkludere i klimagassregnskapet netto binding eller utslipp som følge av skogskjøtsel. Det er satt en øvre grense for hvor mye dette kan bidra til å oppfylle Norges forpliktelser (tilsvarende 1,5 millioner tonn CO2). Regjeringen besluttet samtidig at Norge skal overoppfylle forpliktelsene etter avtalen, tilsvarende dette bidraget fra skogen.

- Dette er en meget viktig beslutning for å øke bevisstheten rundt binding av CO2 i skog. Skogen er med i klimaregnskapet for første gang.

På denne måten kan vi legge til rette for at skogen kan bli en langt viktigere bidragsyter i klimasammenheng på lang sikt, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

En aktiv skogpolitikk
- Den forrige regjeringen nedprioriterte skogpolitikken ved å bortimot fjerne offentlige tilskudd til næringen. Jeg har sørget for at staten igjen tar et ansvar for den langsiktige oppbyggingen av skog, sier landbruks- og matministeren.

-  Det gjelder gjeninnføring av tilskudd til planting, påplussinger i statsbudsjettet og nå sist ved en vesentlig forbedring av skogfondsordningen som i realiteten sikrer god finansiering for dem som ønsker å plante ny skog etter hogst. Dette vil på lang sikt gi et gunstig bidrag til oppbygging av skog, som igjen har positiv klimabetydning, sier Riis-Johansen.

Norge kan tredoble bruken av bioenergi
Det er nå dobbelt så mye tømmer i de norske skogene som for 100 år siden. Tilveksten er rekordstor. Avvirkningen i de norske skogene ligger i dag rundt 8 – 11 kubikkmeter årlig. Dette en tredjedel av tilveksten, og kan økes vesentlig innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Bioenergiproduksjonen kan på kort sikt tredobles fra 15 til 45 TWh pr år. Da må en også ta i bruk biomasse fra jordbruket (halm og kornavrens), matavfall m.v. Til sammenlikning bruker både Sverige og Finland mer enn 100 TWh fra bioenergi.

Snur på flisa
Det er svært gode tider i norsk skogbruksnæring om dagen. Stor byggeaktivitet både i Norge og Europa har gitt en kraftig etterspørsel og historisk høye priser på sagtømmer. I disse dager melder trelastindustrien om rekordresultater for 2006, og utsiktene for inneværende år er lovende.

Det er økende etterspørsel og bedre priser for virke til bioenergiformål. Interessen for bioenergi har i løpet av det siste året tatt seg kraftig opp. Landbruks- og matdepartementets Bioenergiprogram gir investeringsstøtte for å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Siden programmet ble etablert i 2003 har det vært jevnt stigende interesse. Økningen har vært særlig sterk det siste året. I 2006 ble det gitt støtte til 344 prosjekter mot 92 i 2005. Dette vil bidra til en økt biobasert varmeproduksjon på 30 GWh årlig.

Bioregionen Hadeland
Hadeland er et av de mest ambisiøse områdene for satsing på bioenergi i Norge. Kommunene Gran, Jevnaker og Lunner utarbeidet allerede i 1986 en bioenergiplan. I løpet av de tjue årene denne planen har vært virksom, har bioenergibruken i disse kommuene økt fra 37 til 62 GWh. Denne økningen på 60 prosent er to til tre ganger større vekst enn landsgjennomsnittet. Som følge av dette er utslippene av klimagasser på Hadeland de samme i dag som i 1986. Uten denne veksten i bruken av bioenergi ville utslippene vært 25 prosent høyere.

- Kommunene har en nøkkelrolle i miljøarbeidet, og Hadelands-regionen har vist at planmessig og langsiktig arbeid gir resultater, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Fire gode grunner til å satse på bioenergi:

Det er fire gode grunner til å satse på bioenergi, oppsummerer landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen:

• Vi trenger kraft, og behovet vil øke ettersom det er en permanent underdekning av kraftproduksjon i forhold til innenlands forbruk
• Det er miljøvennlig. For hver TWh fyringsolje som erstattes med bioenergi, vil Norges utslipp av CO2 reduseres med tilnærmet 1 prosent.
• Vi får flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i bygdene. Sysselsettingspotensialet er beregnet til 300 – 500 årsverk pr TWh bioenergi, opp til 1000 årsverk pr TWh i vedproduksjon.
• Det opprettholder et vakkert kulturlandskap og hindrer gjengroing.

Bioenergi: Energigarden på Brandbu får 1 million kroner for å etablere Senter for bioenergi.