Bioenergiseminar Energigården - 27. februar 2007

Velkommen til dette dagsseminaret med tema bioenergi. Veldig hyggelig å oppleve den store interessen for å delta på seminaret.  

Økende fokus på klimaproblemet og regjeringens arbeid med fornybar energi, gjør at vi i LMD har tatt initiativ til et bredt seminar om bioenergi.
Hvem er med: 

• Mine regjeringskollegaer i KRD og OED
• Repr fra SD og MD
• Styrelederne fra begge skogeierorg. NSF og NORSKOG, Helge Evju og Bente Løvenskilod Kveseth
• 2 repr. fra Bondelaget – bl.a. styremedlem Svein GUldal
• Styreleder i Felleskjøpet, Steinar Dvergsdal
• ….

 

De fleste er vel kjent med at en satsing på miljøvennlig energi går som en rødgrønn tråd gjennom Soria Moria-erklæringen.
Regjeringen har satt i gang en viktige tiltak på dette området.

Det viktigste er etableringen av et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 20 mrd kr som olje- og energiministeren vil komme tilbake til.

Men, vi ønsker å ta flere grep for å legge til rette for økt produksjon og bruk av bioenergi. Dette området skal gis et synlig løft i denne regjeringsperioden!

USA og Sverige

Jeg har gjennomført to studieturer de siste månedene for å lære mer om bioenergi. I oktober i fjor var jeg i Minnesota i USA og senest for 1 ½ uke sien i Sverige. Minnesota og Sverige kan vise til suksesshistorier på hver sine områder.

I Minnesota fikk jeg innblikk i en betydelig forskningsinnsats ved Universitetet i Minnesota (UiM), biovarmeanlegg basert på rent trevirke og produksjonsutvikling av pelletsovner.

Det som imidlertid ga mest inntrykk var den rivende utviklingen i produksjonen av etanol og biodiesel basert på henholdsvis mais og soya. Selv om denne produksjonen neppe er bærekraftig på lang sikt – (som det også begynner å komme en del kritisk omtale av i media)), betyr det at USA er i ferd med å bli et lokomotiv i utviklingen av CO2-nøytralt drivstoff.

Universitetet i Minnesota (UiM) er godt i gang med forskning på 2. generasjons biodrivstoff. Jeg er glad for det forskningssamarbeidet som er etablert mellom UiM og UMB. Det er et strategisk klokt samarbeid og det lover godt for Norges mulighet til å delta i denne utviklingen.

Sverige ligger svært langt framme - først og fremst når det gjelder bruken av bioenergi til oppvarming, men også på drivstoff.

Forbruket av bioenergi ligger på 110 TWh – det tilsvarer nesten vår produksjon av elektrisitet i et normalår. Med våre 16 TWh bioenergi blir vi lillebror i denne sammenheng.  

I prosent utgjør bioenergi 17 % av totalt energiforbruk i Sverige – tilsvarende andel i Norge er 6 %.

Utviklingen i Sverige skyldes en kombinasjon av eksterne rammebetingelser og strategisk viktige veivalg.  

• Satsingen startet med et energipolitisk valg på 70-tallet om utbygging av et fjernvarmenett - blant annet med biomasse som råstoff. Den utløsende faktoren var oljekrisa - og et ønske om å gjøre seg mindre avhengig av importert olje. 
• På begynnelsen av 80-tallet (Irak-krigen i 1981) kom nok en økning i prisene på olje – og med den statsstøtteordninger for utbygging av biovarmeanlegg.
• Deretter ble det et viktig politisk poeng å satse på alternativ til kjernekraften. Dette utløste ytterligere investeringsstøtte for etablering av kombinerte biokraft/-varmeanlegg.
• På 90-tallet ble det økt fokus på klimaproblemene og med det kom innføring av CO2-avgift på fossilt brensel og økte avgifter på elektrisitet – sammen med en skatteomlegging. Dette ga nok en stimulans til utbygging av bioenergi.  

I løpet av de siste tiårene har det med andre ord vært flere stimuli som rett og slett har gjort det lønnsomt å utvikle eller legge om  til biovarme.

I dag er hoveddrivkraften for å bygge ut for bioenergi rett og slett prisen.

Prisen på biovarme i Sverige ligger i dag på ¼ av prisen på lett fyringsolje.

Hva kan vi lære av svenskene?
Med dette mener jeg ikke å si at vi uten videre kan overføre alle erfaringer fra Sverige til norske forhold. Vi har på mange områder forskjellige utgangspunkt – ikke minst når det gjelder ressursgrunnlaget. Vi må derfor sortere ut de områdene hvor vi kan og bør lære av svenskene.

De områdene jeg vil framheve først og fremst er mulighetene som ligger i å: 

• utnytte skogens enorme ressurser, og
• viktigheten av å bygge ut infrastruktur for biovarme.

Mål om 45 TWh bioenergi

Jeg har en klar ambisjon om at vi i størst mulig grad skal utnytte det potensialet vi har i Norge.

Som nevnt ligger forbruket av bioenergi på 16 TWh i dag. Det foreligger beregninger på at vi kan tredoble produksjonen slik at vi kommer opp i rundt 45 TWh – på relativt kort sikt. Dette inkluderer:

• økt uttak fra skogen (jomfruelig virke: hogstavfall, lauvtrevirke m.m.)
• avfall fra trelast og treforedlingsindustrien
• biomasse fra jordbruket (halm og kornavrens)
• husholdnings- og matavfall, og husdyrgjødsel til biogass

Det potensielle ressursgrunnlaget ligger først og fremst i skogen. Det er nå dobbelt så mye tømmer i skogene som for hundre år siden - tilveksten er rekordstor, – allikevel hogges mindre enn halvparten av tilveksten.

• Tilveksten ligger på rundt 28 mill. m3 – mens vi hogger 8-11 m3. Mye tyder på at vi kan øke hogsten opp til 15 mill. m3 innenfor miljømessig forsvarlige rammer.  

Skogen bidrar til CO2-binding

I klimasammenheng bidrar landbruket positivt gjennom binding av CO2 i skog. Hvert år binder skogen 25-30 mill. tonn CO2. Dette utligner mer enn 50 % av de totale klimagassutslippene i Norge.

Regjeringen fattet like før jul vedtak om at Norge skal benytte skogskjøtsel som virkemiddel i å oppnå våre forpliktelser i Kyotoprotokollen. Kyotoprotokollen åpner for at Norge på frivillig grunnlag kan inkludere i klimagassregnskapet netto binding eller utslipp som følge av skogskjøtsel. Det er satt en øvre grense for hvor mye dette kan bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. (tilsv. 1,5 mill. tonn CO2). Regjeringen besluttet samtidig at Norge skal overoppfylle forpliktelsene etter avtalen, tilsvarende dette bidraget fra skogen.
Skogen er dermed med i Kyotoregnskapet for første gang.

Dette er en meget viktig beslutning for å øke bevisstheten rundt binding av CO2 i skog. På denne måten kan vi legge rette for at skogen kan bli en langt viktigere bidragsyter i klimasammenheng på lang sikt.

Skogbruket på banen

Politikernes rolle i denne sammenhengen er å skape rammebetingelser som gjør investeringer i bioenergi lønnsom – og det jobber vi også med.

Jeg har et klart ønske om at næringa vil sette i gang en tung satsing – ut fra en tro på at bioenergi vil være en lønnsom investering på lang sikt.

Det er mange faktorer som tilsier at energi vil bli en økende knapphetsressurs - og med det stigende energipriser som konsekvens - stikkord:

• klimatiltak:  reduksjon av CO2-utslipp fra fossile brensler
• oljereservene tømmes
• begrenset vannkraftreserve
• fortsatt velstandsutvikling og økt energibruk

Jeg mener at skognæringa og lokale råstoffprodusenter bør ha som mål og strategi – å bli med lengst ut i verdikjeden.

D.v.s. heller biovarme til 40-50 øre/kWh - enn rundvirke til 10‑12 øre/kWh.

Som råvare er brenselet relativt lite verdt, som ferdigvare 3-4 ganger mer per kWh.

For å understreke dette ytterligere vil jeg peke på faren for at den stigende etterspørselen etter råvare til bioenergi internasjonalt og særlig i våre naboland, kan føre til at skogsråvaren forsvinner ut av landet.

Jeg vet at svenskene som har en avvirkning opp mot balansekvantumet, og med planer om 3 nye store biokraft/-varmeanlegg, allerede er på jakt etter råvare fra Norge.

Jeg har tro på allianser mellom skogeiere – skogindustri og energiselskaper. Jeg vil trekke fram Eidsivas eierskap i Moelven Industrier sammen med flere skogeierforeninger – bl.a. Viken Skog og Glommen Skog, som et positivt eksempel.

Biodrivstoff 
Regjeringen vil også være en pådriver for utviklingen av andre generasjons biodrivstoff basert på skogsråstoff.

Her vil vi ha et langt større potensial for produksjon av CO2-nøytralt biodrivstoff basert på norsk skogsråstoff – enn for produksjon av første generasjons biodrivstoff som hovedsakelig baseres på jordbruksvekster.

Sammen med Samferdelsdept har vi nå gitt signaler til Norges Forskningsråd om at de skal opprioritere forskning på bioenergi bl.a. gjennom økte bevilgninger.

I denne sammenheng vil jeg nevne en annen interessant observasjon fra Sverige: Svenskene var opptatt av å se all utnytting av biomasse til energiformål i en sammenheng. De ser nå på mulighetene for å oppnå synergieffekter ved å samlokalisere produksjonen av biokraft – biovarme - og biodrivstoff. 

 

Hva har vi gjort - resultater
For ikke å dvele bare ved mulighetene vi har, vil jeg også si litt om hva vi faktisk allerede har satt i gang:

Bioenergiprogrammet som er LMDs viktigste virkemiddel og som Innovasjon Norge forvalter, er økt med 10 mill. kr fra 25 mill. i 2006 til 35 mill. kr i 2007. Det gis bl.a. investeringsstøtte til skogbrukere og bønder som vil etablere varmeanlegg (”bondevarmeanlegg”).
På tilbaketuren skal vi stoppe ved et bondevarmeanlegg på Brandbu – som vi har fått æren av å åpne.

• I 2006 satte vi i gang en særskilt satsing på omlegging til bioenergi veksthus. – Og vi har lagt føringer på at det meste av økningen i budsjettet for 2007 skal gå til en slik omlegging. Nå vet vi at Enova er i ferd med å inngå en bransjeavtale med Norges Gartnerforbund. Det betyr at vi må sørge for å få samordnet bruken av midlene slik at vi til sammen får størst mulig effekt – og det vil jo bety at vi kan forvente en radikal omlegging i energibruken i veksthussektoren i miljøvennlig retning.
• Det siste året er det også igangsatt en storstilt satsing på gårdsvarmeanlegg.

Samtidig som dette gjør landbruket mer miljøvennlig, bygger næringa opp verdifull kompetanse på bioenergi. Dette legger igjen en basis for mer salg av varme fra landbruket til resten av samfunnet.

Opplæring, motivering og informasjon blir svært viktig framover fordi så mange flere mennesker skal jobbe med bioenergi. 

Jeg vil nevne noen av resultatene for 2006 – som det er grunn til å være stolte av: 

• I 2006 ble det innvilget 344 saker mot 92 i 2005. Dette tilsvarer mer enn 200 % økning.
• Vi ser en utvikling mot at varmeanlegg utgjør en stadig større andel av sakene – en klar ønsket utvikling.
• 2006 er også det første året som vi har begynt å registrere hva prosjektene bidrar til i faktisk energiproduksjon. Ferske tall fra IN viser at summen av varmeprosjektene utgjør 31 700 MWh eller 31,7 GWh.
• Og jeg er litt stolt av å kunne fortelle at vi har beregnet at våre støttemidler gir den samme energiproduksjonen per støttekrone som Enovas støtte – til tross for at vi bare gir støtte til de minste anleggene (2,2 kWh/kr).
• Hvis vi regner støtten over totalt produsert energimengde - forutsatt en levetid på anlegget på 20 år, kommer vi til 2,3 øre/kWh. Sånn sett er dette en meget billig måte å få fram ny energiproduksjon på.
  [Satser nye støtteordningen for fornybar el-produksjon:
• biokraft: 10 øre/kWh, vindkraft: 8 øre/kWh,  vannkraft inntil 3 MW: 4 øre/kWh]

Ellers vil jeg også nevne en annen viktig endring i virkemiddelbruken som vi fikk til i 2006 – som var å åpne for at skogfondsordningen kan brukes til bioenergiutbygging. Skogeierne vil altså nå få muligheten til å investere i bioenergianlegg med betydelig skattefordel.

Vi har ikke tenkt å gi oss med dette. Produksjon av biogass basert på metan fra husdyrgjødsel vil bli et satsingsområde framover:

• Det vil gi dobbel miljøgevinst ved at det bidrar til reduksjon av metangassutslippene fra landbruket
• Jordbruket er en av hovedkildene til de norske utslippene av metangass – og metan er en klimagass som er 21 ganger sterkere enn CO2.
• Samtidig får vi produksjon av miljøvennlig energi.
• Her vil vi arbeide for å få etablert et samarbeid med avfallssektoren – for å få mest mulig effektiv utnytting av husdyrgjødsla.

Til slutt:

Dette seminaret er en del av regjeringas samla satsinga på bioenergi.

Vi har ikke tenkt å gi oss med de resultatene vi har fått til så langt.

Regjeringa skal nå sette i gang et arbeid med en nasjonal strategi for å gi bioenergi et løft som monner, og jeg skal om et øyeblikk gi ordet videre til Odd Roger som er ansvarlig for dette arbeidet

For meg er det viktig å bidra til at det blir et godt samarbeid med de positive kreftene som finnes ute i landbruks- og skognæringa, bioenergibransjen og miljøorganisasjonene  

•  – om en satsing på bioenergi som en miljøvennlig og fornybar energikilde – og som et viktig klimatiltak.