Tale: Veterinære fagdager 2006 med tema: Morgendagens veterinærer i Norge og i Europa

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen og for anledningen til å delta på de veterinære fagdagene. Dere har funnet en god geografisk plassering av arrangementet!

Som mange av dere vet har jeg en sterk husdyrinteresse, noe jeg har hatt helt siden jeg var barn. Jeg er vokst opp på et gardsbruk. Senere i livet har jeg vært landbruksvikar innen husdyrbruk. De praktiske erfaringene fra arbeidet med dyr gjør at jeg tror jeg lett kan sette meg inn i de arbeidsforholdene praktiserende veterinærer arbeider under.

I 14 år har jeg vært ordfører i en utpreget husdyrkommune. Det har gitt meg forståelse for betydningen av god veterinærdekning, og vil i den sammenhengen også understreke at det er viktig for denne regjeringen å sikre en akseptabel dekning av veterinære tjenester.

Tittelen på årets veterinære fagdager gir umiddelbar forståelse av at en ser framover. Så langt jeg kan se av programmet er denne konferansen delt opp i fagseksjoner som avspeiler de arbeidsfeltene dagens veterinærer arbeider innenfor. I tillegg er det lagt vekt på samfunnsmedisin, noe som bidrar til å understreke den framtidsrettede vinklingen av temaene.

Landbruket er en næring som politisk er avhengig av legitimitet i hele befolkningen. Som det er nedfelt i Soria Moria erklæringen, ønsker regjeringen å føre en moderne og fremtidsrettet politikk for å skape verdier. Vi vil ta hele landet og naturressursene i bruk, og sikre et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner:

• gi grunnlag for levende norske bygder med bosetning og sysselsetting over hele landet,
• produsere trygg mat og sikre matforsyningen,
• opprettholde et åpent kulturlandskap gjennom driftsformer med beiting i utmark

Norge er mulighetenes samfunn. Vi har store naturressurser og uberørt natur, og vi har et høyt utdannings- og kompetansenivå. Alt dette gir oss et godt utgangspunkt for et bærekraftig og sunt husdyrbruk i Norge. De naturgitte og strukturelle forhold er spesielt gunstige for denne produksjonen. Klima, grassproduksjon, store utmarksområder, spredte og ikke for store enheter, alt dette fremmer både dyrehelse, trivsel og velferd. I tillegg har vi dere, veterinærene, med den kunnskapen og de ferdighetene dere innehar som gruppe.

Regjeringen ønsker videre å styrke arbeidet med forebygging i bred forstand. Det omfatter også problemer forbundet med dyrehelse, spesielt i et helkjedeperspektiv.

Tilknytning til veterinære problemstillinger
I løpet av den tiden jeg har vært statssekretær har det vært et stort mediefokus på dyrehelse og mattrygghet. Jeg vil først nevne E. coli-saken. Dette har vært en vanskelig og tidkrevende sak både for Mattilsynet og andre involverte. Som matminister og administrativt ansvarlig for Mattilsynet, har statsråden og departementet fulgt saken tett. Situasjonen har gitt oss en praktisk øvelse i rolleforståelse og samhandling. Nå, i etterkant av krisen, er tiden kommet for å evaluere håndteringen av saken. Et utvalg med bred og god kompetanse skal avgi sin rapport innen 1. november.

Helkjedetenkning og sporbarhet er andre stikkord i denne sammenhengen. Landbruks- og matministeren har på vegne av regjeringen varslet at sporing på matområdet skal være et matpolitisk satsingsområde. Det er foreslått et rammeprosjekt kalt e-sporing, for gradvis utbygging av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden. Gjennomføringen av rammeprosjektet er foreslått igangsatt umiddelbart, og er planlagt å vare ut året. Prosjektet skal munne ut i konkrete tiltak, som eksempelvis oppstart på utbyggingen av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon. Ambisjonen er at denne strukturen skal være fullt operativt i 2010.

Den andre store saken er fugleinfluensa, som vi har måttet ha høy beredskap for, og hvor media stadig har presset oss. Saken har aktivisert alle nivåer i forvaltningen, samtidig som vi er oppmerksomme på at det er Mattilsynet som er krisehåndterer. Vi har hatt et godt samarbeid med folkehelsemyndighetene, og Mattilsynet har opprettet et nyttig nettverk for regelverksutvikling, beredskap og informasjon. Jeg har inntrykk av at vi etter hvert har fått riktig perspektiv på problemene og vunnet forståelse for at dette i første rekke er en dyresjukdom.

Politisk viktige saker
Ny vaktavtale – denne Regjeringen har fått på plass en vaktordning som oppleves forsvarlig både av Veterinærforeningen, brukere og departement. En mangeårig strid mellom staten og veterinærene er løst. Jeg føler at dette vitner om en felles forståelse og ansvarsfølelse for norsk husdyrbruk og veterinærprofesjonens virkefelt i sin helhet.

Matreformen har medført endringer i tidligere etablerte strukturer, og gitt mange veterinærer som arbeider i forvaltningen mange nye utfordringer. Mitt ønske er at det skal bli en utvikling videre som er til det gode for det norske husdyrholdet og for den gode dyrehelsa som vi tross alt har – mye takket være dere.

Dyrevern og etikk
Dyrevern er en viktig del av faget som jeg vet ligger veterinærenes hjerte nært. Dette er et område som vil få enda større fokus både nasjonalt og internasjonal i tiden som kommer. Vi ser at det forebyggende og det kurative arbeidet mer og mer settes inn i en etisk sammenheng. Veterinæren skal være dyrets talsmann, passe på at dyrene behandles med respekt, og påse at dyrets naturlige behov i størst mulig utstrekning blir ivaretatt.

Vi arbeider med et høringsutkast til ny lov om dyrevelferd. Utkastet til ny lov vil ta opp i seg de utfordringene og den etiske plattformen som ble omtalt i St. meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Det er utarbeidet et lovforslag som nedfeller en del generelle prinsipper for ivaretakelse av dyrs velferd i ulike situasjoner. Nærmere bestemmelser knyttet til enkeltarter vil i hovedsak komme i forskrifter hjemlet i loven. Jeg mener vi med dette arbeidet legger til rette for en moderne lov som gjør oss godt rustet til å møte utviklingen i retning av stadig bedre velferd for dyrene.

Regjeringen har sagt den vil prioritere dyrevelferd og arbeide for bedre kapitaltilgang til næringen, slik at nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet kan imøtekommes. Men ordningene må utformes på en slik måte at målet om mangfold og variasjon i bruksstørrelse ivaretas.

Etisk forsvarlig produksjon har i lengre tid vært et sentralt element i matpolitikken. Målinger av forbrukerholdninger viser at konsumentene ønsker visshet for at husdyrproduksjonen har skjedd etter akseptable etiske normer.

Både markedskreftene på ene siden og ”menneskeliggjøringen” av dyrene på den annen side, vil kunne sette enda større press på veterinærene. Etisk forsvarlig behandling, på dyrets premisser og ut fra dyrets egenverdi, er derfor blitt et enda viktigere krav i en helhetlig forvaltning av dette området.

Kompetanse
Kunnskap og kompetanse vil spille stadig viktigere roller i en tid preget av rask teknologisk utvikling og omfattende globalisering. Stabil tilgang på kompetent arbeidskraft vil være avgjørende for virksomheters evne til å overleve og videreutvikles. Husdyrbruket er ikke noe unntak i danne sammenheng.

Den kompetansen som den veterinære grunn- og etterutdanningen gir, vil bli etterspurt også i framtida. Jeg er oppmerksom på at det allerede er skjedd forandringer i studieopplegget gjennom differensieringen det siste studieåret, og håper dette vil gi framtidens veterinærer et godt utgangspunkt for å betjene et samfunn i rivende utvikling. Parallelt med at veterinærene får mer spesialisert kompetanse og større ferdigheter innen den delen av yrket som velges, øker kravet til etisk tenkning og handling.

Når det gjelder forskningspolitikken, speiler den samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Alle sektorer i samfunnet har behov for ny kunnskap. Spesielt vil jeg understreke hvor viktig det er å satse bevisst på forskning innen næringer der Norge har fortrinn og stort potensial for verdiskapning.

Etter- og videreutdanning er blant de viktigste verktøyene vi har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres både i struktur og arbeidsmåter. Jeg er derfor spesielt glad for å være tilstede på innledningen til dette arrangementet. På bakgrunn av det jeg sa innledningsvis om min tilknytning til husdyrmiljøet, håper jeg personlig at det også i framtiden blir utdannet veterinærer som har lyst til å gå i fjøset og ivareta behandlingen av produksjonsdyra.

Håndteringen av smittsomme sjukdommer og produksjonssjukdommer
Vi har allerede nevnt de to smittestoffene som har gitt oss mest hodebry de siste månedene. Felles for disse er at de smitter, eller kan smitte, mellom dyr og mennesker, og at en total sanering vil være vanskelig, for ikke å si umulig.

Når det gjelder de alvorlige, tapsbringene dyresjukdommene, er vi klar over at internasjonaliseringen og globaliseringen setter økte krav til arbeidet med å holde landet fritt for disse. Vi har som overordnet mål å holde husdyrene våre fri for alvorlig smittsom sjukdom, og vi samarbeider med de andre EØS-landene på dette området. God og godt dokumentert dyrehelse er god butikk. Gjennom godt og konstruktivt samarbeid mellom næring, forskning og forvaltning, vil norsk eksport ha troverdighet og reelle muligheter på verdensmarkedet. Dette må vi ha i tankene, uten å blande roller eller inngå kompromiss med habilitetskrav.

Forebygging av produksjonssjukdommer er fortsatt et viktig mål innen husdyrbruket, noe som også setter spesielle krav til bred faglig kompetanse.

Overføring av ansvar for dyrehelsetjenesten til kommunen
Helt til slutt vil jeg nevne etablering av kommunalt ansvar for dyrehelsetjenester, og minne om at tilgang på dyrehelsetjenester er viktig både for brukerne og for et levedyktig landbruk. LMD vil ta tak i de utfordringene som er knyttet til å få tilgang til veterinærer i næringssvake strøk, og arbeider for å gi kommunene et særskilt ansvar for dette.

Den norske veterinærforening deltok for et par år siden i et utvalg som enstemmig anbefalte at kommunene bør få ansvar for å sikre nødvendig tilgang på veterinærtjenester. Denne anbefalingen er jeg enig i. Det er etter min vurdering helt riktig å legge forvaltningen av tiltak som skal ivareta brukerbehov, så nær brukerne som mulig. I mange områder av landet vil det være kjærkomment med tilførsel av offentlige midler for at veterinærer skal kunne drive praksis, selv om næringsgrunnlaget i veterinærpraksis er svakt.

En viktig forutsetning for at kommunene skulle kunne få ansvaret for veterinærtjenestene, var at de mangeårige uenighetene om vaktordningene var avsluttet. Som tidligere nevnt har den rødgrønne regjeringen sørget for at vi har kommet dit! Gjennom konstruktive forhandlinger i etterkant av den brede gjennomgangen som ble gjort i vaktutvalget, har vi nå fått en vaktordning som så vidt jeg kan skjønne oppleves som tilfredsstillende av alle parter.

Jeg er derfor både forbauset og litt skuffet over at Veterinærforeningen i den nylig avsluttede høringen har vært så kritisk til vårt forslag om lovendringer som vil gi kommunene ansvar for dyrehelsetjenester. En slik reform vil – slik jeg ser det – være til beste både for dyrehelsen, bønder og veterinærer, spesielt i områder med lavt dyretall. Regjeringen har som klart uttalt mål at kommunene ikke skal få nye oppgaver uten at disse følges av tilstrekkelige økonomiske ressurser. Vi står nå foran en gjennomgang og oppsummering av høringsuttalelsene som er kommet inn. På bakgrunn av disse skal det vurderes om vi skal gå videre med saken, eller om forslaget inntil videre må legges til side.

Jeg håper vi, til tross for denne saken hvor vi på det nåværende tidspunktet ikke er helt enige, kan fortsette det gode samarbeidet vi har opplevd så langt, til felles beste.

Jeg ønsker dere en god samling på de veterinære fagdagene, med kollegialt fellesskap og faglig fornyelse, til eget og samfunnets beste.