Framtida for landbruket i arktiske områder

Godtfolk !

Innledning

• Ærede forsamling! Jeg vet mer om dere enn dere kanskje tror. Jeg har nemlig sett litt nærmere med på ulike sider av dere som bor her i Nord-Norge.
• I kortform er folk i Nord-Norge mer enn middels sjølhjulpne når boligen skal fikses eller utvides. Og da foretrekker hun tre som materiale.
• Slike folk har jeg sans for.
• Når han nyter friluftslivets gleder her hjemme, tar han gjerne på seg fjellskoene og ryggsekken, eller han angler kroken for å hente opp litt fersk fisk.
• Alt dette har direktør Erik Dalen i Synovate MMI-instituttet som driver med bl.a. markedsanalyse og meningsmålinger, funnet ut av ved å bryte svarene i den store undersøkelsen Monitor ned på landsdelsnivå. Monitor er en stor undersøkelse der over 3800 nordmenn har forholdt seg til over 300 spørsmål med flere tusen svaralternativer som kartlegger både handlevaner, spisevaner, drikkevaner, lesevaner, kulturinteresser og verdiståsted. Når jeg refererer til hvordan folk fra Nord-Norge er, snakker jeg om en markert høyere andel nordlendinger sammenliknet med nordmenn som sådan. 
• Matvaner: Skal en nordlending spise hvitt kjøtt, må det være fisk. Både for kyllingpålegg, kyllingpølser, filet av kylling eller kalkun og kjøttdeig av kylling eller kalkun, svarer flere enn gjennomsnittlig at det spiser de aldri.
• Poteter derimot, spiser dere mer enn vanlig av. 31 prosent spiser poteter daglig, mens det for hele landet er snakk om 24 prosent.
• Men det viktigste av alt: Folk i Nord-Norge er åpenbart mer knyttet til lokalmiljøet enn folk flest. På spørsmål om hva som er viktigste grunnen til å støtte norsk landbruk, svarer 55 prosent ”Bevare lokal matproduksjon” – mot 48 prosent for hele undersøkelsen.

 

Nordområde-satsingen

Regjeringaens nordområdestartegi

 

Takk for invitasjonen til konferansen om landbruk i et nordområde-perspektiv. 

Jeg er glad for å få anledning til rette oppmerksomheten mot landbrukets plass i regjeringens nye nordområdestrategi som statsministeren og flere av mine kollegaer presenterte i Tromsø 1. desember i fjor. 

Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer.  Vi skal bl.a.: 

• Utvikle levekår, livsmuligheter og livskvalitet for alle som bor i nord og ta særskilt ansvar for urfolkenes rettigheter
• Handle i forhold til miljø og klima
• Forvalte de fornybare fiskeriressursene på en bærekraftig måte
• Utnytte mulighetene knyttet til de store energiressursene på en bærekraftig måte
• Videreutvikle vårt naboskap med Russland 

Dette handler bl.a. om en bred og langsiktig mobilisering av egne krefter og ressurser for utvikling av hele vår nordlige landsdel.  

Erkjennelsen av nordområdenes betydning for landet som helhet er økende. Bærekraftig utvikling i nord er ikke bare en viktig distriktspolitisk målsetting, det er av strategisk betydning for oss alle.  

Størst oppmerksomhet har det vært om de rike energi- og fiskeressursene, men regjeringens politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord.

 

Landbruk i nordområdene  

 

I arbeidet på dette området har landbruket en viktig plass.   

Regjeringen er opptatt av å fremme en positiv utvikling av landbruksnæringen i nord som kan bidra til sikring av bosetting og livskraftige lokalsamfunn.  

Totalt antall årsverk for jordbruk, skogbruk, reindrift og landbruksbasert næringsmiddelindustri i Nord-Norge utgjør om lag 10 000 årsverk.  

Dette viser at denne sektoren er av avgjørende betydning for Nord-Norge. Dette er i hovedsak produksjon som er stedegen, dvs. det er næringsaktivitet som er lokal og blir værende i bygda. De 10.000 årsverka gir gjennom etterspørsel etter varer og tjenester betydelige ringvirkninger for annet næringsliv i lokal-samfunnene.  

Med sine familier gir de sysselsatte i landbrukssektoren og  reindriften også viktige ringvirkninger til bosettingen i landsdelen. Dette blir særlig viktig i bygder med relativt tynt befolkningsgrunnlag.  

Det er derfor både i bosettings- og sysselsettingsmessig sammenheng en betydningsfull næring vi setter søkelyset på i dag. Næringen både har vært, og er, viktig for norsk suverenitetshevdelse i nordområdene pga. bidraget til bosetting og sysselsetting i storparten av landsdelen. 

Hva gjør regjeringen for å oppfylle Nordområdestrategien på landbrukssektoren?  Jo, det viktigste verktøyet vårt når det gjelder å utvikle landbruket i nord, er virkemidlene over jordbruksavtalen og reindriftsavtalen. Det er på denne måten vi legger grunnlaget for et aktivt landbruk i hele landet. For oss er en klar struktur- og distriktsinnretning på virkemidlene det beste grepet vi kan ta for å sikre landbruket i nord.

 

Samfunnskontrakten og legitimitet – den generelle landbrukspolitikken

Et aktivt landbruk i nord – ja, i hele landet, dreier seg om politiske valg og vilje til å bruke virkemidler:  

Alternativ: Med 500 – 1000 – eller 2750 melkekuer.

• Og rimelig meksikansk (eller Rumensk) arbeidskraft.
• Avtaler om kjøp – og inntransport - av fôr fra andre områder
• Avtaler om salg – og transport – av husdyrgjødsel til andre områder
• Kan vi redusere kostnadene ved vår produksjon betraktelig.

Hvis vi i tillegg kjøper:

• Kalvegodt fra Nederland.
• Kraftfor fra USA.
• Og kunstgjødsel fra Kina – begynner kostnadsbildet å se riktig pent ut.
• Og vi kan produsere billig mat  

I min tenking så har:
Det norske landbruket i fellesskap en kontrakt med samfunnet der de skal levere:

• trygg mat
• levende bygder
• miljø og kulturlandskap

Til gjengjeld gir samfunnet landbruket rammer gjennom:

• budsjett­overføringer,
• lovverk,
• tollvern
• og andre virkemidler som bidrar til stabilitet.

Innenfor en slik tenking:

Landbruket helt avhengig av å ha

• troverdighet,
• legitimitet
• og støtte i samfunnet.

Hvordan maten produseres og foredles er i så måte helt sentralt.
Og svaret på hvordan blir da igjen avhengig av hva som er målet:
Ett enkelt mål om billig mat,
 Eller: et mer krevende mål om:

• Trygg mat til en fornuftig pris.
• Et aktivt landbruk i hele landet.
• Ivaretakelse av kulturlandskapet.
• Og landbrukets evne til å bidra til å utvikle andre arbeidsplasser i sitt nærområde basert på miljø og bærekraft.

For meg er det siste som er målet for mitt arbeid. Det er ikke noen enkel oppgave.
Men det er en oppgave. 
Norske bygder vil framover være helt avhengige av landbruket for å tilby arbeidsplasser innen:

• energiproduksjon,
• reiseliv
• kultur
• og offentlige tjenester.

Dette er det viktig å få formidlet, slik at den offentlige debatten om vår landbruks- og matpolitikk blir basert på en helhetlig vurdering av kostnader og utbytte i vid forstand.
Jeg er politiker for å styre utviklingen i en retning som markedet ikke klarer alene. Ikke minst gjelder det landbrukspolitikken.
Enkelte andre politikere ønsker å AVVIKLE politikken på landbruksområdet, og la markedsløsningen styre alene. Det kan kanskje gi  billig mat, – men de klarer ikke å levere kulturlandskap og levende bygder.
De klarer ikke å levere en aktiv landbruksnæring i nord!

Er 11 milliarder mye penger? (Volve XC90  eller Lada for 300.000 kr)
Hvis vi får et landbruk som er en dårlig kopi av et billigere landbruk lenger sør, eller et landbruk konsentert på Jæren, Østlandet og rundt Trondheim.....da er 11 milliarder kroner masse penger.  

Hvis vi med overføringen til landbruket over statsbudsjettet klarer å ….

• opprettholde matvaresikkerheten i landet (vi sikrer at vi fortsatt kan produsere halvparten av den maten vi spiser sjøl i Norge)
• sikre at Norge blir et attraktivt reisemål i framtiden, fordi vi er annerledes på grunn av at det er aktivitet og levende bygder langs fjord og fjell
• bidra til at bøndene som råvareprodusenter kan beholde sin velfortjente andel av verdiskapinga i matvarekjeden
• gi grunnlag for at bønder i framtida kan utvikle bruket sitt og produktene sine uten å løpe stadig raskere mot samme lave betaling....da er 11 milliarder kroner en svært god investering!

Det handler om landbrukets legitimitet i befolkningen.

Utfordringer for landbruket i Nord-Norge

Finnmark  

• Opprettholde bærekraftige produksjonsmiljøer på også andre områder enn melk
• Utnytte mulighetene som reiselivet gir landbruket når det gjelder å levere mat- og opplevelsestilbud
• Bruken av utmarksressursene
• Utnytte etterspørselen etter varer og tjenester som veksten i øvrige næringsliv representerer(jfr den voksende olje- og gass-sektoren)
• Kampen om arbeidskraften – Landbruket må gjøre seg attraktiv for ungdommen

Troms

• Investeringssituasjonen – Behov for opprusting av driftsbygninger for å tilfredsstille nye krav.
• Sikkerhet for jord – leiejordsproblematikk.
• Opprettholde volumproduksjonen og samtidig satse på lokal mat og lokal matforedling.
• Beitebruk og rovvilt.
• Behov for mer kunnskap om sauesjukdommen NOR 98 (scrapie).  =>Når det gjelder denne saken, vil jeg kort vise til at jeg skal ha et eget møte om denne saken seinere i dag.

Nordland

• Bedring av lønnsomheten i jordbruket.
• Betydelig etterslep når det gjelder investeringer i driftsbygninger – stort behov for BU-midler.
• Utnytte muligheten innenfor reiseliv og Inn på tunet (grønn omsorg).
• Mange sterke produksjonsmiljøer i fylket, men noen områder har stort behov for en ny giv (Salten og Ofoten).

Næringsutvikling

Ta landet i bruk! 

Denne gjennomgangen av utfordringene for landbruket i Nord-Norge ønsker jeg å ta tak i.
Mye av det dreier seg om næringsutvikling på bygdene.
Vi har akkurat laget en ny strategi for næringsutvikling. Tittelen er ”Ta landet i bruk!”
Mitt ønske er at alle landbrukseiendommenes ressurser skal utnyttes for å skape lønnsom næringsaktivitet. De mange gårdsbrukene er ”nav” for verdiskaping, og ved å utnytte mulighetene som ligger i gårdens samlede ressurser, kan det skapes nye arbeidsplasser.
Strategien tar utgangspunkt i de unike kvalitetene norsk landbruk representerer. Slik er det også her i nord. Dere har unike særpreg som kan bli enten:

• verdifulle konkurransefortrinn dersom dere spiller kortene godt
• eller kostnadskrevende ulemper

La det være helt klart: Jeg vil legge til rette for at det blir deres fortrinn framover! 
Suksessen framover ligger i at vi klarer å forene bevaring av våre unike særpreg, med muligheten for å utvikle interessante, lønnsomme og konkurransedyktige næringer. Det må skje både innenfor de tradisjonelle næringene, og gjennom å utvikle nye næringer basert på lokale ressurser.

Strategien peker på noen utvalgte nasjonale satsingsområder og flere av disse vil jeg komme tilbake til:

• Bioenergi: Jeg skal ikke bruke mye tid nå på dette nå, men jeg har lyst til å si:
• Innenfor bioenergi ser jeg et spesielt stort utviklingspotensial
• Det skyldes at produksjon av bioenergi møter så mange av utfordringene som samfunnet må løse framover:
  -  Det gir oss verdifulle kWh – og det har vi bruk for!
  -  Miljøvennlig energiproduksjon (fornybar)
  -  Løser avfallsproblem (biogass fra husdyr, matavfall osv)
  -  Arbeidsplasser i bygdene
  -  Kulturlandskap, åpent landskap og hindre gjengroing
• Styrket tilskuddene til ”bondevarmeanlegg” (støtte over Innovasjon Norge)
• Spesielt program for drivhussektoren
• Bygge opp kompetanse, tar med en næringslivsdelegasjon til Sverige ons-fre denne uka.

 

Fordeling av BU-midler 2007

• I både Nordland, Troms og Finnmark er det er stort behov for modernisering og investeringer i driftsapparat, i tillegg til utviklingsmidler innenfor nye områder. 
• Ved jordbruksoppgjøret 2006 ble det en økning på 45 mill. kroner i de fylkesvise BU-midlene for 2007.  Det står nå 371 mill. kroner til disposisjon. 
• Jeg kan i dag fortelle at Nord-Norge skal få 56,8 mkr i BU-midler for neste år. Det er 6.2 millioner mer enn i fjor. Nord-Norge har også tidligere fått relativt mye BU-midler i forhold til jordbruksproduksjonen i landsdelen og dette skal videreføres
• Økningen blir på 2,9 mill. kroner for Nordland, for Troms øker potten med 1,8 mill. kroner og for Finnmark blir økningen på 1,5 mill. kroner.
• Det har vært mye oppmerksomhet om fordelingen av disse midlene. Ved jordbruksoppgjøret ble det bestemt at en partsammensatt arbeids-gruppe skulle vurdere objektive kriterier for fylkesvis fordeling av BU-midlene. Intensjonen med dette er å finne gode kriterier for fordeling på fylkene med bakgrunn i statistikk fra landbruket og bygdene i Norge. Nå er fordelingen gjort.
• Jeg vil også vise til at det vil bli en rullering av kriteriene framover. Allerede ved jordbruksoppgjøret 2008 vil vi evaluere hvordan utslaget av endringene i regelverket har vært.

Tilleggspunkter

Jeg vil også vise til at for Nord-Norge gjelder ikke beløpsavgrensingen på 600.000 kroner for tildeling av tilskudd pr. prosjekt.

Den øvrige satsingen på næringsutvikling fordeler seg som følger:

• Sentrale BU-midler:                                    29 mill. kroner i 2007
• VSP mat:                                                  76 mill. kroner i 2007.
• Utviklingsprogram for grønt reiseliv:             25 mill. kroner i 2007.
• Bioenergiprogrammet:                                35 mill. kroner i 2007.
• Trebasert innovasjonsprogram:                    35 mill. kroner i 2007.
• VSP reindrift:                                            7,7 mill. kroner i 2007

Satsing på matspesialiteter

Som statsråd er jeg så privilegert at jeg får reise rundt i landet å ta del i mye av den optimismen som preger landbruket. Det investeres, det utvikles og det skapes nye markeder.
I den sammenheng vil jeg nevne at jeg nylig var til stede på Grüne Woche, som er en veldig stor matmesse i Berlin. 
Før var det slik at vi dro til Gruhne Woche og Tyskland for å selge matprodukter til Berlinerne. Nå drar vi til Berlin for å ta tyskerne med oss til Norge slik at de skal få smake på norsk mat her hjemme.
Årets opplegg var derfor at jeg hadde med meg en næringslivsdelegasjon med reiselivsfolk som knyttet kontakter.
Det viser seg der som i mange sammenhenger ellers:

• Jo mer rart, jo mer spesielt, jo mer unikt….
• …jo mer attraktivt for turister.

I nordområdestrategien trekkes fram at en videreutvikling av landbruket i arktiske strøk må utnytte de regionale fortrinn, og de er det mange av.

Kaldt klima og gamle matradisjoner kan være med på å gi produkter med smaker og historier som ingen andre kan konkurrerer med. Dette gir produkter fra det nord-norske landbruket en kvalitetsfordel i et stadig mer krevende marked.

Når det gjelder reiser rundt i landet, vil jeg vise til at jeg seinest forrige måned var her på Ishavshotellet.

Hotelldirektør Ulf Johannesen sa da at det nå er stor etterspørsel etter det spesielle. Og kundene har mye penger og høy betalingsvillighet for det som kan gis en historie/en tilleggsopplevelse, så han var meget glad for det samarbeidet som dette hotellet er med på i Rica-kjeden ”Lokal mat på menyen”

Rica Ishavshotell er med et prosjekt der LMD og Rica hotels samarbeider om å sette lokal mat på menyen. 10 hoteller deltar,  bl a Rica Ishavshotell.

Menyen skal være på plass rundt påsketider.

Det viktige for meg som landbruks- og matminister i denne sammenheng, er at:

• det skapes nye markeder for lokale matspesialiteter,
• at produsentene kan få en god pris for sine produkter og
• at et økt mangfold synliggjør noe av det flotte norsk landbruk har å bidra med.

Og for å fortsette med forrige besøk i nord: I både Troms og Finnmark fikk jeg presentert spennende satsinger på videreforedling av nordnorske kvalitetsråvarer: 

• Varangerlam er helt i oppstartfasen. Driftige bønder og en dyktig kokk produserer boknalam, fylt bog og lavorøkt lår. De solgte alt i dagligvarebutikker, hoteller og restauranter i Finnmark. Bøndene sitter igjen med verdiskaping per kilo på 20 til 30 kroner. En suksess etter bare noen måneder i virksomhet!
• Bomstad gardsysteri i Balsfjord – selger alt de produserer, og merker at etterspørselen er større enn det de klarer å dekke.

Utfordring !

Tromsø arbeider nå med sin søknad om å få arrangere vinter-OL i 2018. Når det gjelder utvikling av reiseliv og matkultur i Nord-Norge, er det derfor fristende å gi dere en utfordring fra min side.

Jeg mener det er viktig at dere i søknaden satser på det unike i regionen.

Da må landbruket som produsent av matspesialiteter, kulturlandskap og levende bygder inkluderes. Det både i søknaden og i enda større grad om dere får arrangementet hit til byen i 2018.

Jeg vil vise til at Lillehammer i sitt arbeid før OL i 1994 var flinke til å inkludere det de var særegne på; matspesialiteter, kulturliv, reiselivsprosjekter mm.

Det er viktig å vise hvorfor OL bør nettopp hit til Tromsø. Hva er det som gjør et OL her i byen forskjellig fra et arrangement i andre byer ?

Og hvordan vil landbruket allerede nå ta noen grep for å sikre at nordnorsk mat klarer å vise fram alt dere er gode for, og levere til et så stort arrangement?

Kulturlandskap og reiseliv

Innledningsvis nevnte jeg noen punkter om folket i Nord-Norge hentet fra Monitor-undersøkelsen. Jeg vil nevne ett til:

• Reiselysten blant folk fra Nord-Norge, virker lavere enn gjennomsnittlig. Dere er mindre interessert i å reise enn gjennomsnittsnordmannen. 41 prosent har aldri vært på ”sydentur” – mot 34 prosent for hele landet.  Dette synes ikke jeg er så rart, så fint som Nord-Norge er !
• Et viktig konkurransefortrinn for Nord-Norge som reisemål, er kulturlandskapet og ikke minst beitedyras betydning i denne sammenheng. 
• Folk må se et aktivt landbruk i bygdene. Matproduksjon i store lagerhaller skaper ingen entusiasme, forståelse eller støtte til norsk matproduksjon versus import. 
• Reiselivet har innsett verdien av et vakkert, unikt og velpleid landskap. Det er ikke uten grunn at reiselivets organisasjoner nå har blitt de sterkeste støttespillerne for en landbrukspolitikk som sikrer et aktivt landbruk over hele landet – ikke minst i distriktene! Det er ikke billig mat i hotellenes restauranter som er det viktigste kravet derfra lenger, men derimot at utsikten fra hotellvinduene er særegen og vakker. 
• Jeg har starta på å utforme en politikk hvor aktivt beitebruk skal premieres. Derfor innførte vi et nytt beitetilskudd i årets jordbruksavtale. Det kommer mer!
• I dette ligger det naturlig nok at politikken vil premiere de som har dyra ute på beite, i forhold til de som ikke har beitebruk som en del av sin aktive jordbruksdrift. 
• Jeg vil sammenfatte dette ved å si at det kommer til å bli dyrt å ikke ha dyra på beite !
• Dette vil være en god politikk for Nord-Norge med mye beiteareal og grovfôrbasert husdyrproduksjon.
• Dere i Troms er på førsteplass i norsk geitehold, som Norges største geitefylke. Jeg mener at geita er en ”Rolls Royce” innen pleien av kulturlandskapet, som den beste til beiting i utmarka. Dette bør vi utvikle videre.

Kommunene som distriktspolitisk aktør

Fylkesmannens og kommunens oppgave

I distrikts- og regionalmeldingen ”Hjerte for hele landet” har regjeringen synliggjort de høye ambisjonene vi har for distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen er kommet godt i gang med å innfri målene på flere viktige områder:

• Kommunesektorens inntektsvekst i 2006 var den høyeste siden 1991.
• Gjeninnført vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel; den differensierte arbeidsgiveravgiften, bl.a i hele Nord- Norge.
• Igangsatt en flerårig småsamfunnssatsing

Fylkesmannen er Landbruks- og matdepartementets viktigste samarbeids-partner for oppfølging av nasjonal landbruks- og matpolitikk regionalt og lokalt.

Det er viktig og nødvendig at Fylkesmannen har et nært samarbeid med Innovasjon Norge, Fylkeskommunen, forskningsinstitusjonene på landbruks- og matområdet og med Norges Forskningsråd.

Fylkesmannen skal også bidra til at kommunene videreutvikler og styrker sin rolle som landbrukspolitisk aktør.  

På lokalt nivå er kommunene en viktig landbrukspolitisk aktør. Gjennom styrkingen av kommuneøkonomien har kommunene fått gode muligheter for å utvikle seg i rollen som lokal samfunnsutvikler.

Dette innebærer også at kommunene skal utvikle seg som en synlig landbrukspolitisk aktør, ved at landbruket skal inngå som en integrert del av samfunns- og næringsutviklingsarbeidet i kommunene.

Landbruksvikartjenesten 

Samarbeid for å oppnå et godt felles resultat er viktig. Jeg har erfart at det satses godt på samarbeidstiltak i landsdelen.

Her i Troms er andelslaget Landbruk Nord BA et godt eksempel på det.  Landbruk Nord er organisert som et samvirke og skal tilby et bredt og samordnet tjeneste- og veiledningstilbud til landbruket, og påta seg oppgaver innen forsøksvirksomhet, offentlig tjenesteyting, bygdeutvikling og øvrig næringsliv. Organisasjonen er åpen for alle som driver landbruksrelatert virksomhet.

Landbruk Nord er en av mange aktører i ”landbruks-Norge” som har bedt meg bidra til at vi får en tilfredsstillende landbruksvikartjeneste for alle bønder.

Jeg er enig i at det vil være viktig at bønder har tilfredsstillende tilgang på arbeidshjelp i krisesituasjoner som ved sykdom og skader. Derfor vektlegger jeg nå en vurdering av landbruksvikartjenesten. Det er en omfattende prosess som pågår, og jeg tar sikte på en avklaring i saken ved jordbruksoppgjøret nå til våren.

Den politiske situasjonen – hva er alternativet?

Jeg har som sagt stor tro på at norsk landbruks- og distriktspolitikk er avgjørende viktig for å opprettholde landbruket i nord, og dermed oppfylle denne delen av nordområdestrategien.

Men det er fristende å minne om at det finnes alternativer i det politiske landskapet som har helt andre svar på utfordringene. Vi har en H-side i norsk politikk som står for en ganske annen landbrukspolitikk. Med bevegelser i velgermassen ville det fort kunne bli en situasjon der H ville komme til å framstå som det modererende alternativet i en Regjeringskonstellasjon. Høyre, som altså vil kutte i overføringene til jordbruket med 1,8 mrd kr!

FRP som går inn for at markedet alene skal styre utviklingen.

I FRPs program står det at: ”Støtteordninger og reguleringer må gradvis redusere,….”.

I en debatt med Siv Jensen på Jæren  nylig, gikk hun dessuten svært langt når det gjelder å bygge ned importvernet.

Denne gradvise reduksjonen i støtteordninger har FRP konkretisert i sitt program og alternative budsjett for 2007.

Der kutter FRP 6,7 mrd. kroner på jordbruksavtalen. PÅ ETT ÅR. Og så gir de 1 mrd. i kompensasjon til de som avvikler.

I klartekst betyr det at FRP fjerner 2/3 av jordbrukets nettoinntekt over natten.

Det gir unektelig slagordet ”Slipp bonden fri” et hult innhold. La bøndene  slippe det åket det er å få betalt for produksjon av kollektive goder som det ikke finnes markeder for!

Selv om bønder er selvstendig næringsdrivende, har stor produktivitetsframgang og er vant til å finne nye veier til inntekt, så behandler man ikke en hel sektor på den måten.

Mye av grunnlaget for landbrukspolitikken jeg står for, er at vi skal ta vare på landbruket i hele landet og det gjennom en variert bruksstruktur.

Dette vil regjeringen oppnå gjennom bruk av både økonomiske og juridiske virkemidler for å styrke jordbruket i distriktene. Jeg kan nevne tiltak som distriktstilskuddene og strukturinnrettinga av produksjonstilskuddene.

En politikk som FRP står for vil gi radikale virkninger på jordbruket i Nord-Norge. Strukturutviklingen vi hittil har sett i landbruket vil trolig være svært begrenset i forhold til hva som da vil komme.

Når vi slår sammen produksjonstilskuddene, pristilskudd melk, kjøtt og egg og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, så blir summen av kuttene FRP har foreslått i budsjettet for 2007 på hele 725 mill. kroner for Nord-Norge.

Det gir kraftige kutt pr. gårdsbruk ! I gjennomsnitt pr. gårdsbruk i Nord-Norge gir FRPs forslag en reduksjon på over 166.000 kroner pr. foretak i jordbruket !

 

WTO

Sentralt i rammebetingelsene for norsk landbruk framover står WTO-forhandlingene.

Sommerens suspensjon av WTO forhandlingene ble opphevet rett før jul, og på et Mini-ministermøte i Davos i slutten av januar ble det gitt tilslutning til at forhandlingene gjenopptas for fullt. Møteprosessen i Geneve er nå i gang, men lite vil skje før de viktigste aktørene beveger seg.

Det er fortsatt stor avstand mellom de viktigste aktørene i forhandlingene, USA, EU, Brasil og India (G 4) 

I USA ble den nye jordbruksloven lagt frem forrige fredag, og denne viser små tegn til bevegelse hos USA på den totale internstøtten. Samtidig har Bush-administrasjonen nå bedt Kongressen om et nytt mandat for handelsforhandlinger. Håpet er at USA skal få det, slik at en kan sluttføre WTO-forhandlingene i 2007. Nåværende forhandlingsmandat går ut 30. juni i år.

Vi forholder oss til at forhandlingene nå er i full gang igjen og de har derfor høyeste prioritet. Det blir en intensiv fase med møter fram til sommeren.

I utgangspunktet mener vi det er viktig å få til internasjonale rammer for handelen mellom land. En balansert avtale som tar hensyn til Norges behov, med den forut­sigbarheten det vil gi, vil være bra.

Samtidig er det et faktum at da forhandlingene stoppet opp i sommer, forelå det mange forhandlingsforslag som var dramatiske for norsk landbruk, og som ikke på noen måte var forenlige med vårt mål om å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet.

Jeg tror det er i vår interesse å arbeide for en snarlig WTO-avtale som er til å leve med for norsk landbruk. Jeg har tro på at det er mulig å få til en slik avtale. Dette forklarer den aktive rollen Norge spiller i WTO der vi blant annet leder Oslo-prosessen der 6 land med høyst ulike interesser prøver å få i gang igjen WTO-forhandlingene. Dette er Norge, Canada, New Zealand, Kenya, Chile og Indonesia.

EUs handelskommisær Mandelson, som jeg møtte sist fredag, berømmet Norge for den aktive rollen vi spiller i WTO. Han uttalte til norsk presse at om andre land hadde vært like konstruktive som Norge, hadde vi ikke hatt de problemene som vi nå opplever i WTO.

For oss er markedsadgang det viktigste området i landbruksforhandlingene: sentrale posisjoner er:

• Unngå tolltak
• Tilstrekkelig antall sensitive produkter med lav tollreduksjon
• Unngå store kvoteutvidelser

For norsk innflytelse er samarbeidet i G10 avgjørende og prioriteres. Samtidig må vi prøve å få til felles forslag mellom G 10 og EU på sensitive produkter. Norge er en aktiv pådriver i dette arbeidet.

Mye hardt arbeid gjenstår og vi vil fortsette arbeidet vårt for å sikre en god WTO-avtale for norsk landbruk. Bare slik kan en få et tilstrekkelig handlingsrom for å følge opp våre målsettinger i landbrukspolitikken.

Eiendomspolitikken

Jordloven og deling

 

Det er en viktig oppgave for meg og denne regjering å støtte opp om det tradisjonelle familielandbruket, og å opprettholde den varierte bruksstrukturen vi har her i landet samtidig som det legges til rette for nye næringer.

Dette innebærer at lovgivningen og praksis i et langsiktig perspektiv må trekke i en slik retning at eiendomsressursen blir utnyttet bedre enn tidligere til nærings- og bosettingsformål.

Jeg har startet arbeidet med å tilpasse lovgivningen til regjeringens mål, og har ambisjoner om å gjøre mer.

Samlet ser jeg det som en viktig utfordring å gjøre virkemidlene i jordloven, konsesjonsloven og odelsloven mer målrettet enn de er i dag.

Et bredt flertall i Stortinget sluttet seg til min og regjeringens standpunkt om ikke å følge opp Sponheims forslag om å oppheve delingsforbudet i jordloven.

21. desember i fjor sendte jeg også ut et brev til alle landets kommuner som ber kommunene stramme inn sin praksis i delingssaker.

Kommunen avgjør etter en konkret vurdering om det skal dispenseres fra delingsforbudet.  Delingsforbudet gir mulighet til å ta hensyn til både kulturlandskapet og plansituasjonen samtidig som andre viktige samfunnsinteresser, for eksempel bosettingshensynet, skal avveies mot landbruksinteressene.

Det er min tro at kommunene er seg sitt ansvar bevisst som lokal landbruksmyndighet, og tar tak i praksis ut fra det langsiktige perspektivet som er nødvendig.

Boplikt 

Vi ser nå på bestemmelsene om boplikt.

Dette er en følge av mitt ambisjonsnivå om at reglene bør målrettes bedre.

Mitt ønske er også å gi kunnskap og veiledning til kommuner som ønsker å arbeide for å styrke bosettingen.

Dette vil jeg gjøre ved å gi informasjon om hvilke virkemidler som er utprøvd av ulike kommuner og organisasjoner, og hvordan virkemidlene i eiendomspolitikken kan brukes for å styrke og opprettholde bosettingen.

Når det gjelder spørsmålet jeg får fra journalistene og mine politiker-kollegaer om hvilken virkning dommen i EU-domstolen vil få for reglene i Norge, ber jeg om forståelse for at dette er et komplisert saksfelt hvor svarene ikke er klare enda.

Det er viktig for meg å få fram at vi i Norge har ulike typer boplikt – en personlig, og en upersonlig. Saken fra Danmark gjelder den personlige boplikten på landbrukseiendom.

Debatten som har pågått i media har også vært preget av at mange hevder at boplikten ikke fungerer. Etter min mening gjør den det.

Det holder å sette seg i bilen og kjøre rundt og se på norske bygdesamfunn, så ser en at vi faktisk har lyktes i forhold til bosetting på en helt annen måte enn hva en for eksempel har gjort på den andre siden av grensen.

En vesentlig grunn til det er at vi har valgt å sette krav til at en ønsker å utvikle gårdene i Norge ved bosetting, i motsetning til hva andre har gjort, og at en med det i større grad har fått folk bosatt på gårdene som ønsker å bruke gården som utgagnspunkt for næringsutvikling.

Jeg mener altså at det er veldig mange gode grunner til at vi i Norge skal legge opp til å ha boplikt også videre, men så skal vi selvsagt nå, grundig og skikkelig, gå gjennom det som har skjedd i forhold til boplikten i Danmark, og komme tilbake med en vurdering når vi har gjort det.

Dødsbo   

I Nordland og Troms er mange landbrukseiendommer ubebodde.

Årsaken er i en del tilfeller at de som arver eiendommene velger å bli sittende med eiendommen uten å gjennomføre et skifte.

Der eiendommen er eid av et dødsbo er det vanskelig for landbruksmyndighet-ene å følge opp bestemmelsene i konsesjonsloven og jordloven.

På mitt initiativ har skiftelovutvalget, et lovutvalg som skal utrede nye bestemmelser i forbindelse med arveoppgjør, fått i oppdrag å vurdere om det bør innføres regler om tidsfrist for skifte av landbrukseiendommer som eies av et dødsbo, og plikt til å oppnevne fullmektig for dødsbosameier i landbruks-eiendom.

Jeg ønsker å følge opp denne saken, og har håp om at det er en mulighet for å endre den utviklingen som har skjedd i Nordland og Troms på dette punktet.

Reindrift

Hoveddelen av den samiske reindriften foregår i Nord-Norge. Over 80 % av all tamrein i Norge beiter i de tre nordligste fylkene. Ca 2.500 mennesker er tilknyttet reindriften i disse fylkene og det utgjør nærmere 90 % av landets reineiere.

Reindriften er en viktig samisk næring og derfor også en viktig kulturbærer. I de samiske områdene bidrar reindriften til stabil bosetting og sysselsetting i flere lokalsamfunn.

Regjeringen ser det som viktig med en helhetlig reindriftspolitikk som bidrar til å videreutvikle næringen innenfor de rammer som ressursgrunnlaget gir.

Regjeringen la nylig fram en proposisjon med forslag til ny reindriftslov som vil være et sentralt virkemiddel i så måte.

Det er reindriftsnæringen selv som har den mest grunnleggende interessen i at ressursene blir forvaltet på en god måte. I lovutkastet legger vi derfor opp til at reindriften selv kan ta større ansvar for den videre utviklingen av en langsiktig og bærekraftig reindrift.

Samtidig med at reindriften får større innflytelse, må også myndighetene ivareta sitt overordnede ansvar. Sentralt i loven er sikring av økologisk bærekraft slik at næringen også i fremtiden har et godt ressursgrunnlag for lønnsom produksjon.

I så måte er også arbeidet med å sikre reindriftens arealer sentralt. Inngrep og uro innenfor reinbeiteområdene har økt i de siste tiårene. I tillegg kan den forventede klimaendringen gjøre reindriften spesielt sårbar for ytterligere reduksjoner i bruksarealene. Regjeringen vil derfor forsterke innsatsen for å finne frem til tiltak som bedre sikrer reindriftens arealer. I den sammenheng er den pågående revisjonen av plan- og bygningsloven særlig viktig. Videre er det viktig å skape forståelse for reindriftens arealbehov og de konsekvenser ulike tiltak kan få i forhold til reindriften.

Det er også viktig å redusere det store rovvilttapet i reindriften. Regjeringen vil styrke arbeidet med forebyggende tiltak samt tilrettelegge for effektivt uttak av skadedyr.

Jeg anser det også som viktig å videreutvikle reindriften som næring, og at det tilrettelegges for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring. Videre er det viktig å stimulere til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping.

Rovvilt

Beiterestriksjoner og erstatning

Regjeringen innfører kompensasjon fra første dag til saueeiere som av tilsynsmyndighetene blir pålagt å ta dyra bort fra utmarksbeite.

I 2007 vil dette bli belastet Landbruks- og matdepartementets budsjett.
Regjeringen vil imidlertid foreslå at dette lovhjemles i ny lov om dyrevelferd.
Tilgang på midler vil dermed ikke være begrenset av årlige budsjettrammer til forebyggende tiltak.

Regjeringen har også bestemt at dyreeiers plikt til å beskytte dyr mot rovvilt og hjemmelsgrunnlaget for beiterestriksjoner, skal tydeliggjøres i loven.

For meg har det vært viktig å finne løsninger som gir dyreeierne trygghet for at storsamfunnet stiller opp med nødvendige midler når enkeltbrukere belastes urimelig for å nå bestandsmålene for rovvilt. Samtidig må det være klart at dyreeier har ansvar for sine dyr, også på utmarksbeite.

Ekstraordinært uttak av jerv

 

Tapene av både sau og rein må ned. Vi kan ikke holde på slik som i dag. Jeg jobber sammen med miljøvernministeren, for å få ned tapene og skape forutsigbarhet og forsvarlige rammebetingelser for levedyktig næringsdrift basert på utmarksbeite.

Det er viktig at miljøvernminister Helen Bjørnøy nå åpner for mer aktivt bruk av SNO for å få tatt ut jerv i viktige beiteområder. Rett før helgen bestemte hun at SNO skal felle 18 jerver i de mest skadeutsatte områdene fram til 30. mars. Dette kommer i tillegg til de som felles i lisensjakta som går ut 15. februar.

Det vil i tillegg være aktuelt å foreta uttak av hi i løpet av våren.

Regionale forvaltningsplaner

Jeg har merket meg at rovviltnemndene har gjort en stor jobb med utarbeiding av forvaltningsplaner. Disse vil være et viktig redskap for å nå målene om både rovvilt og næringsdrift basert på utmarksbeite. Prinsippet om differensiert forvaltning som er nedfelt i forvaltningsforskriften mener jeg er et viktig prinsipp som gir grunnlag for forutsigbarhet og langsiktighet for næringsdrift.

Satsing på forebyggende tiltak økes (økning 7 mill. til 44 mill. i 2007).

Det må satses på mer effektivt uttak av kvoter, lisenser, skadefellinger.

Bestandsregistrering og bestandsregulering

 

Jeg ser store utfordringer i områder som blir berørt av vekst i bjørnebestanden som i dag ligger på ca 1/3 av målet på 15 ynglinger pr. år.
Utsatt oppnåelse av bestandsmålet vil bidra til å gi næringen mulighet til å benytte tilgjengelige tilskuddsmidler til å tilpasse driftsopplegget til økt nærvær av bjørn. Videre må det være lav terskel for uttak av streifende hannbjørner i prioriterte beiteområder.

Beitenæringene i områder som også skal gi plass til rovvilt må belage seg på permanente tilpasninger i driftsopplegget.

Jeg mener landbruket selv må forsterke sin innsats for å dokumentere forholdene for dyra i utmarksbeiteperioden enda bedre. Dette kan gjøres ved å styrke tilsynet med sau på utmarksbeite og legge opp til bedre systemer for dokumentasjon og rapportering om alle tapsårsaker. Vi så på et spennende prosjekt når det gjaldt DNA-registrering av bjørn på Svanhovd.

Avslutning

Da jeg var her i januar, fikk jeg to lærerike dager – med uforglemmelige opplevelser.

Jeg er overbevist om at landbruket i nord har unike kvaliteter og særpreg som kan være gull verdt framover.

Men da må næringa og myndighetene samarbeide om de framtidsrettede  løsningene. 

For min del vil det være viktig å utvikle en landbrukspolitikk som gir forutsigbarhet og optimisme i landbruket i nord.

Jeg har merket meg det store ”stå-på-viljen” og engasjementet for å utvikle nye produkter, finne mer rasjonelle løsninger i drifta og vilje til økt samarbeid. Dette gjeldt både på produsentnivå og i matindustrien. Det er et godt utgangspunkt.

Til slutt vil jeg si takk for meg og ønske dere lykke til med satsingen videre !