Tale: Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

• PowerPoint presentasjon av foredraget

(Foil 1)

Innledning:

Jeg vil takke for invitasjonen hit til Sundvolden for å snakke om mulighetene i de skogbaserte ressursene. 

Jeg liker tilnærmingen dere har valgt på konferansen - mulighetskonferansen. Tittelen peker framover – her signaliseres det en positiv holdning til å tenke framtidsrettet, og det er jeg glad for å få være med og fokusere på her i dag.

Skogbaserte næringer har lang tradisjon i Norge, ikke minst i regionen vi er i nå. Litt lenger nord ligger Ringerike kommune som er landets største skognæringskommune med viktig industri som Norske skog Follum, Moelven Soknabruket og som i tillegg innehar hovedsete for Norges største skogeierforening – Viken Skog. Vi har et godt utgangspunkt for å snakke om skogbasert næringsutvikling nettopp her. 

Jeg vil i mitt foredrag konsentrere meg om de muligheter skogen gir for en økt verdiskaping i Norge. Jeg vil særlig trekke fram 3 hovedområder som vil prege skogpolitikken framover:

• Klima. Det er hevet over enhver tvil at skogen vil spille en nøkkelrolle.
• Energi. Dette henger sammen med klima – skogen
• Miljø. Utfordringen er å få fram skogbrukets positive miljøbidrag i en bredere sammenheng.

(Foil 2)

Om landbrukspolitikken:

Utgangspunktet for regjeringa er at det skal opprettholdes et landbruk i hele landet og at landbruket er helt avhengig av å ha troverdighet og støtte i samfunnet – legitimitet 

Landbruket har, slik jeg ser det, inngått en kontrakt om å levere

• trygg mat,
• levende bygder
• kulturlandskap 
• miljø

Dette forutsetter bl a at produksjonsmåten ivaretar viktige hensyn som innebærer trygghet og miljøvennlighet. Spørsmål om hvordan maten produseres og foredles, er derfor helt sentralt. 

Til gjengjeld sikrer samfunnet landbruket rammer gjennom budsjett­overføringer, lovverk, tollvern og andre virkemidler som bidrar til stabilitet. 

Jeg vil påstå at et velfungerende landbruk er grunnleggende også for andre arbeidsplasser på bygdene – for eksempel innen energiproduksjon, reiseliv, kultur og offentlige tjenester. 

Tittelen på departementets reviderte næringsutviklingsstrategi er ”Ta landet i bruk”. Dette oppsummerer vår satsing på landbrukets samlede ressursgrunnlag over hele landet. Viktige strategiområder er mat, trevirke, bioenergi, reiseliv og inn på tunet (grønn omsorg).

I landbruks- og matdepartement har vi et spesielt ansvar for å bidra til en lønnsom utnytting av skog- og treprodukter. Dette er et området vi har store ambisjoner på. 

Skogbruket er en viktig del av landbrukets samlede ressursgrunnlag. 

Vi ser nå at det er stor optimisme i næringa. Skogbruket opplever økende priser. Regjeringen har lagt til rette for bedrede vilkår.

Hvorfor skal vi satse på skogbasert verdiskaping? – noen fakta

Skogbruk og skogindustri er en viktig næring for Norge. Dagens situasjon og trend viser at det er store muligheter:

(Foil 3)

Skogbaserte næringer:

Skogbruket gir grunnlaget for en næring som er viktig for landets økonomi. Avvirkning for salg ligger mellom 8-9 millioner m3 med en førstehåndsverdi på over 2 mrd. kroner. Dette gir grunnlag for en stor industri i Norge. Trelast og treforedlingsindustrien i Norge sysselsetter over 20 000 ansatte og har en brutto produksjonsverdi på ca. 40 mrd og en eksportverdi på ca. 13 mrd. Vi snakker altså om en betydelig næring. I tillegg er mange av arbeidsplassene og produksjonsenhetene desentraliserte. 

Avvirkningen har ligget ganske stabilt de siste 10-åra, men kubikkmassen bygger seg opp. Vi har i dag mer tømmer enn noen gang. Dette er på mange måter et privilegium og gir stort handlingsrom i forvaltningen av ressursene. Dagens ressurssituasjon gjør at vi kan og bør være aktive for å øke avvirkningen og dermed den samlede verdiskapningen fra skogbruket. 

I tillegg ser vi mange muligheter framover både innenfor den tradisjonelle segmentet av skogindustrien og ikke minst innenfor andre bruksområder. 

Når det gjelder markedsutsiktene for skogprodukter peker de fleste piler nå oppover. Priser på både tømmer og trevarer har steget betydelig det siste året. Vi ser en økende etterspørsel etter trevirke i Europa. Etterspørsel og prisen vil selvfølgelig svinge, men det er mye som tyder på at vi på sikt vil få en varig oppgang i etterspørselen av treprodukter.

(Foil 4)

Skogens betydning i klimagassammenheng/ energi

Klimaendringene vil tvinge fram overgang til bruk av mer fornybar energi og fornybare materialer. Her har skogbruket en kjempemulighet. Økt bruk av fornybar energi går som en rød-grønn tråd fra Soria- Moria-erklæringen til Regjeringens virke.

FN’s klimapanel (IPCC) viser at det er meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste år er menneskeskapte

Norge har satt et maksimumsmål på 2 grader for den globale temperaturstigningen.

Regjeringen har ikke tallfestet målet for Norges reduksjon av klimagassutslipp, men at det vil bli en betydelig reduksjon som vil føre til omfattende tilpasninger er hevet over enhver tvil

Mens landbrukets andel av de totale klimagassutslippene er nesten 10%, bidrar skogen på en positiv måte gjennom binding av CO2.

Hvert år binder skogen 25-30 mill. tonn CO2. Dette tilsvarer nesten 50 % av de totale utslippene i Norge. I henhold til Klimakonvensjonen skal vi rapportere denne mengden inn for registrering i det samlede klimagassregnskapet. Under Kyotoprotokollen derimot, kan landene bare rapportere inn netto binding som skyldes endringer i skogarealet og skogkultur – f.eks. skogplanting. Men det er satt ei øvre grense for hvor mye dette kan bidra til å oppfylle Norges forpliktelser (tilsv. 1,5 mill. tonn CO2). Regjeringen fattet en beslutning like før jul om at Norge skal overoppfylle Kyotoprotokollen - tilsvarende dette bidraget fra skogen.

I forhold til klimaproblematikken er økt bruk av bioenergi helt sentralt: 

• Av de 15 tiltakene som Lavutslippsutvalget peker på for å nå et mål om 50-80 % av reduksjon av klimagassutslippene innen 2050, - er økt bruk av biomasse til CO2-nøytral varme og CO2-nøytralt drivstoff trukket fram som sentrale tiltak. 
• Dagens bioenergibruk knyttet til skogsbrensel/ treindustri er ca. 15 TWh, mens potensialet er nesten det tredobbelte 
• I siste nummer av ”skogeieren” sto det en artikkel om at pelletsforbruket eksploderer i Tyskland, noe som gir utslag også i pelletsprisen.  
• Det er gode utsikter til at disse trendene vil forsterke seg og gi økte inntektsmuligheter, særlig for primærskogbruket, men også for de videre ledd i verdikjeden.

(Foil 5)

Andre verdier knyttet til skog utover tømmerstokken:

Selv om tømmerstokken utgjør hovedinntektskilden for skogeieren, må en også nevne de betydelige inntektsmulighetene som ligger i skog som ikke er knyttet til tømmerstokken; blant annet i reiselivssammenheng, rekreasjon, omsorg og helse

I Reiselivssammenheng (natur, jakt, fiske)

• Befolkningen blir stadig mer mobil, har mer fritid og penger enn før og ønsker god tilgjengelighet, tilrettelegging og informasjon om fritids- og opplevelsestilbud. 
• Rapporten fra Norges skogeierforbund og Reiselivsbedriftenes landsforening fra 2005 som konkluderer med potensialet for en dobling av omsetningen til 8 mrd. kroner innenfor både jakt, innlandsfiske, laksefiske og andre aktiviteter. 
• Handlingsplan for innlandsfiske viser at det er store ubrukte ressurser i innlandsfisket. Yrkesfiskere tar i dag opp to prosent av den fiskemengden som kan fanges. Tilrettelagt fiske og fisketurisme omsetter i dag for 900 millioner. Et realistisk potensial som raskt kan utløses er estimert til 1300 millioner.  
• Utnytting av utmarksressursene vil bli en viktig del av den samlede inntekten i landbruket.

Rekreasjon, helse, omsorg

• Samfunnets økende behov for ren natur vil også gi inntektspotensial.  
• Skog og utmark er et glimrende utgangspunkt for helse, rekreasjon og rehabilitering. 
• Vi ser et økende marked innenfor dette. 
• ”Inn på tunet” – ut i skogen har kommet godt i gang. Dette vil kunne gi både arbeidsplasser og inntektsmuligheter

(Foil 6)

Kompetanse

Fortrinn og muligheter ligger ikke bare innenfor skog og produkter – for å ta disse råvarene i bruk må vi huske på at vårt viktigste fortrinn er kompetansen; det er de menneskelige ressursene som avgjør hvordan vi forvalter og foredler de råvarene vi har i skogene våre. Dette er avgjørende for resultatet. 

For eksempel representerer Buskerud, Vestfold og Telemark region med allsidig kompetanse innenfor skog- og trebruk – jeg nevnte eksempler på tunge skog- og tremiljøer/bedrifter innledningsvis: Viken Skog, Soknabruket, Follum med flere. Disse miljøene og tradisjonen i å foredle skogressurser representerer verdifull erfaring og kompetanse å bygge videre på og ta i bruk - også i nye sammenhenger. 

Vi har et godt utgangspunkt for videre vekst. Den kompetansen som finnes gir muligheter i verdikjeden til en samlet satsing på å ta i bruk og foredle skogressurser, noe som kan gi grunnlag for utvikling og nye arbeidsplasser. 

Vi ser en optimisme og vilje til å ta i bruk skog- og treressursene som vi ikke har sett på flere år, dette er veldig positivt og denne drivkraften er i seg selv en viktig faktor for utvikling i næringa. 

Samtidig er det utfordringer knyttet til arbeidskraft i Norge i dag, noe som også får betydning for skogbaserte næringer. Vi må jobbe for økt rekruttering og gjøre skogarbeidsplassene til attraktive arbeidsplasser.

(Foil 7)

Hvordan kan myndighetene legge til rette for økt næringsutvikling i skogbruket?

Først og fremst vil jeg slå fast at dagens regjering er opptatt av å få resultater innenfor de satsingsområdene vi har definert og fører en aktiv næringspolitikk.  

Regjeringen har en helhetlig verdikjedetenkning – fra tømmerstokken til markedet 

Jeg vil i det videre konsentrere meg om regjeringens satsing på bioenergi, tresatsingstiltak og primærskogbruket

(Foil 8)

Bioenergi

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at bioenergi er et område vi prioriterer høyt. Statsråden er svært opptatt av at bioenergi skal bli en viktig del av landbrukets inntektsgrunnlag. Neste uke reiser han på studietur til Sverige. Vi har mye å lære av svenskene på som med sine 110 TWh biovarme og nesten 70 mill. liter egenprodusert biodrivstoff så desidert er storebror i denne sammenheng.

Det er 4 gode grunner til å satse på bioenergi:

1. Vi trenger kraft, og behovet vil øke ettersom det er en permanent underdekning av kraftproduksjon ift innenlands forbruk
2. Det er miljøvennlig. For hver TWh fyringsolje som erstattes med bioenergi, vil Norges utslipp av CO2 reduseres med tilnærmet 1 %.
3. Vi får flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i bygdene. Det gir bøndene ett bein til å stå på når det gjelder å utnytte gårdens ressurser.
4. Det kan bidra til å opprettholde et vakkert kulturlandskap og hindre gjengroing – som jeg allerede har vært inne på.

Regjeringen har nå kommet godt i gang med å levere på dette området:

• Vi har styrket Bioenergiprogrammet som Innovasjon Norge forvalter, med
  10 mill. kr fra 25 mill. kr i 2006 til 35 mill. kr for 2007. Programmet åpner blant annet for investeringsstøtte til skogbrukere og bønder som vil etablere varmeanlegg – eller såkalte ”bondevarmeanlegg”.
• Det meste av økningen på bioenergiprogrammet skal gå til omlegging til bioenergi i veksthus. Veksthusnæringa bruker til sammen i overkant av 1 TWh per år – og 35 % av dette er fossilt brensel, - bare 1 % er bioenergi.
• Vi har også det siste året, igangsatt en storstilt satsing på gårdsvarmeanlegg.
• I forbindelse med utvidelsen av skogfondsordningen med skattefordel er også bioenergitiltak tatt inn som et mulig bruksområde.

Bioenergi har potensial til å bli det store nye landbruksproduktet – en utvikling innen bioenergi gir både økt sysselsetting og økt lønnsomhet for landbruket.

Samtidig som dette gjør landbruket mer miljøvennlig, bygger næringa opp verdifull kompetanse på bioenergi. Dette vil igjen legge en basis for mer salg av varme fra landbruket til resten av samfunnet. 

Skogen representerer det største råstoffpotensialet for bioenergi. Vi har store prinsipielle betenkeligheter mot å ta i bruk betydelige jordbruksarealer til bioenergiproduksjon - til fortrengsel for matproduksjon. Men det er også et uutnyttet potensial for leveranse av råvare til bioenergi fra jordbruket. 

Et annet område som kan bli av stor betydning for skogbruket er biodrivstoff. I forhold til dette vil utvikling av 2.generasjons biodrivstoff være en kritisk faktor for lønnsom produksjon. Landbruks- og matdepartementet har økt forskningsinnsatsen på bioenergi generelt og biodrivstoff spesielt.  Vi har anmodet Forskningsrådet om å ta grep for å fremme og koordinere forskningsinnsatsen når det gjelder andre generasjons biodrivstoff. 

Vår største utfordring nå er at alle ”kloke” hoder – uansett hvor de befinner seg i forskningsmiljøer, næringsliv eller forvaltningen – må arbeide sammen for å finne måter å utløse økt produksjon av bioenergi som bidrag både til å løse utfordringene når det gjelder energibehovet, klimaproblemene og behovet for næringsutvikling i landbrukssektoren.

(Foil 10)

Tresatsingstiltak

Produksjon av tømmer til trelast genererer det største bidraget til skogeier.

Trevirke har hard konkurranse mot andre materialer, men samtidig har trevirke klare fortrinn:

• Fornybart materiale
• Forbrukerne prefererer tre og opplever det som ekte, naturlig og miljøvennlig

Vi må hele tiden jobbe med produktutvikling og jobbe mot markedet, finne nye nisjer, videreutvikle det beste i tradisjonsrike teknikker osv.

Nye byggekrav har stilt enda større krav til byggenæringa og her er det viktig å følge opp med utviklingsarbeid for å tilpasse seg dette

Vårt viktigste virkemiddel for utvikling av den trebaserte verdikjeden er ”Trebasert innovasjonsprogram” som gir støtte til bedrifter som driver utvikling av produkter og teknikker, og til kompetansetiltak på området.

Denne satsingen er nødvendig for at vi kan ta i bruk nye muligheter og videreutvikle en lønnsom næring. Ulike undersøkelser og verdikjedeanalyser viser at det særlig innenfor den tremekanisk vareproduksjonen er et stort potensial for økt verdiskaping.

Trebysatsingen er et godt eksempel på hvordan ny bruk av tre kan komme inn på områder som har vært dominert av betong de siste 50 åra. Endringer i folks bo-kultur gjør at flere enn før vil bo i leiligheter. Vi har nå fått flere byer som satser på å gjøre bygg i tre til en viktig del av bybildet. For eksempel Stavanger, Bergen og Trondheim. Ny, innovativ trebruk med flott arkitektonisk utforming finner vi også eksempel på her i regionen, bl.a. Vikens Skog’s nye adminstrasjonsbygg utenfor Hønefoss.

Utvikling av det industrielle byggeriet er også satsingsområder. Hyttebyggingen når stadig nye høyder. Det er økende marked for produksjon av ferdige elementer og moduler. Dette er trender som gir utviklingsmuligheter for næringa. 

Vi vil stimulere til innovasjon og kompetanseutvikling. Jeg vil oppfordre skog- og trenæringen til å la seg inspirere av den positive utviklingen vi nå er inne i – ta i bruk de mulighetene som ligger innenfor Trebasert innovasjonsprogram. Dette gjelder også forskningsmidler som kan bidra til kunnskapsutvikling på området.

Det er viktig med et godt samspill mellom aktørene langs verdikjeden. Store og små bedrifter fyller ulike roller i markedet og bruker ulike deler av tømmerstokken. Vi ser nå initiativ i ulike regioner i landet der skog- og trebaserte virksomheter går sammen om målrettede satsinger på bruk av skogressursene. Samarbeid gir styrkede muligheter til å bruke kompetansen til å utvikle råstoffet til produkter som krevende kunder vil ha.

Treforedlingsindustri – annen bruk av fiber enn trelast og brensel

Treforedlingsindustri har vært og er en av Norges hjørnesteiner. Industrien representerer mange arbeidsplasser og stor eksportverdi. Det er en gjensidig avhengighet mellom trelastindustri og treforedlingsindustri. Treforedlingsindustrien representerer store eksportverdier og arbeidsplasser i distriktene. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her, men generelle rammevilkår for industrien er viktig, vi har satt i verk tiltak som å øke tillatt akselvekt på veinettet for tømmertransport og bedret skogfondsordningen – noe som bidrar positivt ift logistikk og råvaretilgang.

Det finnes mange uoppdagede utviklingsmuligheter for trematerialet, helt ned på molekylnivå. Trær består i det små av unike biologiske byggeklosser. Hvordan kan vi utnytte dette bedre, helt ned på molekylnivå? Vi vet i dag at trevirket gir grunnlag for utvinning av stoffer som anvendes i både næringsmidler, tekstil, medisin og til ulike teknisk-industrielle formål. Videre utviklingsarbeid på dette området vil kunne gi spennende muligheter i framtida.

(Foil 10)

Hva med råstoffsituasjonen?

• Vi ser at enkelte regioner i Norge ikke har tilstrekkelig tilgang på råstoff til industrien.
• Blir det mangel på råstoff hvis en satser på bioenergi?
• I Europa er det en stor diskusjon i enkelte land vedrørende allokering av råstoff til industrien – særlig treplateindustri.

Råstofftilgang avhenger av skogeieren og hva som skjer i primærskogbruket

Slik vi ser det nå, er ikke ressurssituasjonen noe hinder for å utnytte bioenergi i nærmeste framtid.

• Ressursmessig har vi mye å gå på i forhold til økt avvirkning.  
• Gjennom arbeidet med strategi for økt avvirkning har vi identifisert viktige flaskehalser for å få til økt ressursutnyttelse fra skogbruket og gjort en del grep for som kan stimulere til økt aktivitet.  
• Dette er fulgt opp i virkemiddelbruken gjennom statsbudsjettet
• Det er viktig å se på mulighetene for å utløse virke til bioenergi som tillegg til annet industrivirke.  Energivirke må ikke komme på bekostning av industrivirke, blant annet jobbes det med hvordan man kan utnytte bioenergipotensialet som ligger i kulturlandskapet, langs veger osv. Da kan en slå to fluer i en smekk med bedre utsiktspunkter lang ferdselsårene, åpnere kulturlandskap, jf reiseliv og uttak til bioenergi.

I tillegg til økt ressursutnyttelse mener vi at opprettholdelse og styrking av ressursgrunnlaget også viktig.

• Utviklingen viser at det blir stort behov for trevirke og fiber
• Når det gjelder skogbruk må vi ha et svært langsiktig perspektiv
• Denne regjeringen er opptatt av de synkende investeringene i primærskogbruket
• Det er myndighetenes ansvar at skogeierne gis de nødvendige rammevilkår for en langsiktig tenkning.
• Vi gjør ord om i handling og har fått til en betydelig styrking av primærskogbruket blant annet gjennom betydelig skattelettelser og tilskudd til investeringer i skogbruket, som for eksempel planting. Dette bidrar positivt til oppbygging av tømmerressursene for framtida.

Skal vi lykkes med både mobilisering av skogressurser og videre oppbygging av skogressurser er vi helt avhengig av at skogeieren og næringa følger opp. Alle som har sitt virke innenfor næringa må sette av tid til å informere og stimulere til økt aktivitet ute i skogen.

(Foil 11)

Miljø

• Så til slutt – den siste store saken for skogbruket framover – Skogbrukets miljøbidrag
• Landbrukets framtid avhenger av et positiv miljø-image
• Det vil være viktig å balansere bruken slik at miljøet og biologisk mangfold opprettholdes. Denne balansegangen mener jeg norsk skogbruk har greid på en god måte. Landbruket er vant til å tenke langsiktig; å overdra eiendommen i bedre stand enn du overtok den.
• Skogbruket har all grunn til å bli assosiert positivt med miljø:
  - I klimasammenheng
  - Ved bærekraftig ressursutnyttelse
  - Gjennom miljøhensyn, spesielt Levende skog samarbeidet og sertifisering
  - Kunnskap og kompetanse

Utfordringen blir å kommunisere dette 

Næringen må komme på banen ikke bare når det oppstår konflikt og tvil om næringas miljøarbeid, men ha et offensivt engasjement ift å synliggjøre den positive samfunns- og miljørollen som næringa har. 

I stedet for det til tider negative fokuset på skogbruket må vi få fram alt det positive skogbruket kan bidra med også i miljøsammenheng.

(Foil 13)

Avslutning

Slik jeg ser det vil skogpolitikken bli preget av 3 viktige elementer: 

• Klimaproblematikken. Scenariene er dramatiske. Denne problemstillingen vil prege dette århundret. Skogen har en nøkkelrolle i denne sammenheng.
• Energiløsninger. Klima henger sammen med energi og satsing på bioenergi vil spille en viktig rolle. Her ligger det store muligheter skognæringa. Regjeringen vil satse mye på å få opp nye prosjekter. 
• Skogbrukets totale miljøbidrag må synliggjøres i en positiv forstand. Vi må jobbe for at skogbruket får den anerkjennelsen som en har krav på, men samtidig ta de nødvendige grep for å beholde troverdig miljøprofil. Jeg tror nøkkelen til et en suksessrik skognæring ligger nettopp i miljøfortrinnet. Skog- og trenæringa må formidle til storsamfunnet det engasjementet den har og det arbeidet som blir gjort i å ta miljøhensyn som en selvfølgelig og integrert del av virksomheten.

Takk for oppmerksomheten!