Sleipe snegler sprer seg i slett sommervær

Kaninen på New Zealand og iberiaskogsneglen i Norge har en ting til felles: De er innførte arter, og de formerer seg uhemmet. De illustrerer hvilken risiko man utsetter et økosystem for ved å bringe inn nye arter.  

Fremmede arter, eller arter som ikke naturlig hører hjemme i vår natur, er ikke nødvendigvis et problem. Menneskene har gjennom historien fraktet med seg både planter og dyr rundt i verden. Mange av våre prydplanter, kjæledyr, nytteplanter og husdyr er bevisst innført fra andre kontinenter, og har vært til både glede og nytte. Poteten har for eksempel reddet mange fra hungersnød etter at sjøfarerne tok den med seg fra Sør-Amerika.

Problemene med fremmede arter oppstår når alvorlige sykdomsorganismer og skadedyr følger med som blindpassasjerer, eller når planten eller dyret ”tar seg til rette” i norsk natur.

Nesten daglig kan vi lese om plante- og dyrearter som har fulgt med mennesker, kjøretøy eller varer enten bevisst eller ubevisst. Iberiaskogsnegl, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, kanadagås, og kongekrabbe - eksemplene på fremmede arter som skaper problemer for folk, planter og dyr er mange.

De fleste fremmede arter klarer seg ikke under våre naturgitte forhold og forsvinner igjen av seg selv. Noen finner seg derimot godt til rette og kan til og med utkonkurrere arter som finnes naturlig. Enkelte arter som er introdusert i Norge, har fått godt fotfeste. Og med en aggressiv spredning fortrenger de og overtar plassen til planter og dyr som finnes naturlig.

Særlig aktuell i sommer er iberiaskogsneglen som invaderer stadig nye hager. Skal vi bli kvitt den, eller i det minste begrense utbredelsen, må vi ha en nasjonal dugnad hvor alle bidrar – både forskere, forvaltere, politikere og folk flest.

Betydningen for landbruket:
Introduksjon av enkelte fremmede skadelige arter kan medføre betydelige konsekvenser innen jordbruk, skogbruk og hagebruk i forhold til plantehelse, dyrehelse og mattrygghet. Utbrudd av alvorlige og farlige smittestoffer hos dyr, eller alvorlige planteskadegjørere kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser og kan påføre store økonomiske tap hos produsenten. Et eksempel er Søramerikansk minérflue som kom til Norge med import av planter. I 2002 brukte gartnerinæringen 40-50 millioner kroner på å bekjempe denne.

Bekjemping av en art som trives i vår natur er uhyre krevende og kostbart. Forebyggende tiltak for å unngå at vi får disse artene inn i landet er derfor det viktigste vi kan gjøre. Med økt turisme og handel over landegrensene, og klimaendringer som gir nye livsbetingelser i nord blir dette stadig vanskeligere.

Grensekontroll:
En effektiv grensekontroll er et viktig forebyggende tiltak. Her trenger vi å styrke kunnskapen om hvordan artene kommer inn og om hvilke arter som kan skape problemer. Regelverket er i stor grad på plass, men det finnes også huller som må tettes.

Gjennom matloven forvalter Landbruks- og matdepartementet alle forhold ved produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler i Norge. Loven er et godt redskap for å hindre introduksjon av nye arter, og - om nødvendig - bekjempe arter som allerede er kommet inn. Mattilsynet har en sentral rolle ved å utvikle og forvalte regelverket. Mattilsynet støtter seg til risikovurderinger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet i sin risikohåndtering, og til Bioforsk og Veterinærinstituttet som forsknings- og kunnskapsleverandører.

Med dette solide apparatet er vår sektor godt rustet til å ta tak i problemet. Landbruks- og matdepartementet er også ett av ti departementer som har gått sammen om en strategi for å forebygge innslag av fremmede skadelige arter. I strategien har vi foreslått konkrete tiltak som vi ønsker å gjennomføre. Vi vil blant annet styrke innsatsen mot spredning av fremmede sykdomsorganismer fra landbruket til naturen. Vi vil innføre importkrav til treemballasje i internasjonal handel. Vi vil styrke informasjonsarbeidet på flyplasser, jernbane og grenseoverganger, samt bevisstgjøre bransjen på sitt ansvar etter matloven.

Landbruket - en medspiller:
Landbrukssektoren ønsker å være en medspiller i kampen mot uønskede organismer. Import av planter og plantemateriale er et samfunnsgode og en nødvendighet for å bevare norsk livskvaliteten. Det dreier seg om planter av betydning både for trivsel og mental helse, og om tilgjengelighet til eksotisk og variert mat. Vi ønsker å beholde denne muligheten. Samtidlig er vi opptatt av å bruke norske og stedegne arter og beskytte landet mot organismer som kan skade det som vokser og gror i Norge.

Ved å beskytte våre husdyr og planteproduksjonen, hindrer vi også spredning til ville planter og dyr. Eksempler er fugleinfluensa, furuvednematode og floghavre. Her har vi både regelverk og tiltak for å forhindre at problemene kommer inn til Norge. Vi har også regelverk for å bekjempe dersom vi skulle rammes.