Historisk arkiv

Grüne Woche 2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Tale på pressekonferanse

Av: Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Innledning

En god matpolitikk er en politikk for hele verdikjeden for mat. Fra de som jobber med planteforedling og forskning, til produksjon av mat, distribusjon og salg, og til slutt vi som spiser den.

Vår matpolitikk har som mål å:

  • sikre trygge matvarer
  • bidra til et mangfold av norske matprodukter
  • sikre nasjonal matforsyning
  • bidra til konkurransedyktig matvareindustri og ikke minst
  • bidra til en innovativ, bærekraftig og etisk forsvarlig matproduksjon.

For å lykkes med regjeringens matpolitikk må vi se hvordan politikken og virkemidler virker sammen i hele verdikjeden. 

Jeg har derfor utarbeidet en matpolitisk strategi.

Hva sier den Matpolitisk strategien?

Den matpolitiske strategien synliggjør noen av de utfordringer norsk matproduksjon står overfor.  Mange av utfordringene krever samarbeid  langs hele verdikjeden for å få løst.

Årets næringsdelegasjon består av representanter fra mange aktører i næringskjeden fra forskningsmiljø til handel. Kjennskap til hverandre er vesentlig for å kunne nå felles mål.

Det jeg særskilt vil trekke fram nå, er de konkrete tiltak for å øke bevisstheten om vår egen matkultur, og en mer helhetlig satsing på mat og reiseliv.  Ekstra glad er jeg for at statssekretær Annelene Svingen fra Nærings- og handelsdepartementet er med.

Regjeringen ønsker å se på mat og reiseliv som to sider av samme sak. Det er opplagt store synergieffekter for landbruket med et samarbeid med reiselivet.

Smaken av Norge

Jeg har valgt å kalle matstrategien ”Smaken av Norge”. Målet er en helhetlig matpolitikk som legger grunnlaget for verdiskaping og produksjon av norsk mat som forbrukerne etterspør.

Noen elementer:

  • Synliggjør hele verdikjeden
  • Sterke matregioner
  • Handlingsplan for mattrygghet
  • Tiltak for å fremme mangfold, kvalitet, matkultur og smaksopplevelser
  • Sterkere kobling mat- og reiseliv

Vi har mange gode råvarer og mye god mat å være stolte over i Norge, men mange kjenner ikke godt nok til det. 

Vi vet at folk som spiser norske matspesialiteter ofte spør ”Hvor kan jeg få tak i dette?”.

En spørreundersøkelse utført av Synovate viser at nesten 80 % av de spurte mente at opplevelse av lokal matkultur er viktig for turopplevelsen. Mer enn 50 % av disse syntes imidlertid at det er vanskelig å finne frem til typisk lokal mat.

Dette viser at forbrukere i Norge trenger hjelp til å finne frem til matspesialitetene våre.

Som en del av den matpolitiske strategien ønsker jeg at vi skal bli enda flinkere til å satse på matmerking.

Eksempelvis har vi merkeordningen som tildeles produkter som har en særegen geografisk tilknytning. 15 matvarer har fått dette merket til nå, og flere står i kø for vurdering.

Vi har også spesialitetsmerket som hittil er tildelt 124 norske matspesialiteter.

Denne typen spesialmat vil folk ha.

Vi er definitivt best i Norden til å ta i bruk offentlige merkeordninger for mat med beskyttet betegnelse. (Norge tall fra 2007: 14 produkter, Sverige 5, Danmark 4 og Finland 6).

Merkede produkter har vi grunn til å være ekstra stolte over.  Jeg mener oppriktig at det er produkter som er fullt på høyde med de matspesialitetene vi smaker på reiser til matkulturland som Frankrike og Italia.

Her bør flere produsenter på banen. Kan hende også flere av årets utstillere kan utfordres i så måte?

Utfordring til kjedene

Flere av de store kjedene har avtaler som sikrer markedsadgang til flere av våre norske spesialiteter.

Butikkene og spisestedene må bli enda flinkere til å vise fram og fortelle om den norske maten vi er ekstra stolte av.

Jeg er så heldig å ha med meg to kjededirektører til Berlin denne gangen, og vil derfor benytte anledningen til å utfordre dere til å sette mål om hvor stor andel av matomsetningen som skal komme fra norskproduserte spesialiteter og lokale matprodukter. Slik gjøres det i Italia og Frankrike. 

Er det for eksempel realistisk at 20 % av matomsetningen er fra norske spesialiteter og tradisjonelle matstoltheter innen 2020?

Jeg sender utfordringen til kjedene.

Regionalisering av mangfoldet innen mat og reiseliv

Vår sterke satsing på mat og reiseliv er etter inspirasjon fra land syd i Europa.  Det å koble mat og andre reiselivsopplevelser fra spesielle regioner med særegne kvaliteter er eksempel på dette.  

Alle deler av Norge har spesielle mat- og reiselivsprodukter å tilby enten som følge av geografiske forhold, eller som følge av kultur og tradisjon.

Det er viktig at regionene satser på å utvikle sine regionale fortrinn.

Grüne Woche, verdens største forbrukermesse på mat, åpner i morgen.

I år satser vi enda sterkere på integrering av mat og reiseliv og har valgt å fokusere på mat fra spesielle naturgitte regioner i Norge;
fra Nord, Fjord, og Innland.

Det å satse på utvikling av regional mat og matkultur krever matproduksjon over hele landet, og denne satsingen er nært knyttet opp til regjeringens mål om en variert bruksstruktur og et bærekraftig landbruk i hele landet.

Jeg har noen eksempler på vellykket regional satsing der matproduksjon går hånd i hånd med reiselivs- og kulturopplevelser:

Blant annet i Valdres regionen, i Trøndelag  i Rogalandsregionen og i Gudbrandsdalen gjøres det mye spennende. Vi skal snart få høre mer om arbeidet i Lom og Gudbrandsdalen.

Fram med stoltheten!

Vi har all grunn til å fremheve norske matprodukter og være stolte av disse.

Norsk matkultur har med vår identitet å gjøre. Matkultur og matstolthet er nasjonsbygging – intet mindre!

Det hadde vært moro å utfordre høyrøstede og synlige kritikerne til å være med på en blindtest av norske produkter under Smakens uke til høsten.

Siden FAO har utpekt 2008 som ”Potenes år”, og det er rundt 250 år siden poteten kom til Norge, vil jeg trekke frem poteten.

Det finnes i størrelsesorden 145 ulike potetsorter på det norske markedet, og tre av disse har til og med oppnådd Beskyttet betegnelse (Gulløye, Fjellmandel og Ringerikspotet fra Ringerike). 

Potetåret 2008 vil inneholde mange aktiviteter. Jeg vil benytte anledningen her og nå til å invitere til ”potetball” til høsten der denne knollen skal feires. 

Et annet eksempel er det norske lammet og laksen som skal vises fram for eliten innen kokkekunst under Bocuse d'Or -konkurransen i Stavanger 1-2. juli.

Dagene her i Berlin viser bare noe av det vi har på by på av mat og reiseliv. Dere må reise rundt selv for å oppleve, og så skal vi gjøre det vi kan for at opplevelsene blir lettere tilgjengelig.

I år inviterer vi også til konsert med Wenche Myhre. Koblingen mellom mat, musikk og norgesreklame blir spennende å følge.

Vi har mye å by på!  Det skal også utenlandske turister bli gjort oppmerksom på, det er derfor vi her på Grüne Woche!