Åpningen av Reinheimen nasjonalpark

Sjekkes mot fremføring!

Ordførere, fylkesmenn, fylkesordførere, fylkesdirektør, kjære alle naturvenner!

I går hadde vi en fantastisk dag i Oppland – i dag fortsetter vi her på Slettvikane.  

Jeg er utrolig privilegert som får denne muligheten til å oppleve Reinheimen fra alle kanter!

Det jeg har sett av natur og kultur i løpet av det siste døgnet viser noe av variasjonen og mangfoldet både i nasjonalparken og i verneområdene rundt. Fjellene, dalene, setergrendene – alt har gjort uslettelig inntrykk. Denne nasjonalparken fortjener jammen å bli feiret i to dager!

Reinheimen er Møre og Romsdals andre nasjonalpark. Sammen med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark vil Reinheimen bl.a. bidra til å sikre sammenhengende kjerneområder for villreinen.

Det har vært en lang vei fram til der vi står nå.

Allerede i 1975 ble de lagt fram forslag om å verne villreinstammen i Nord-Ottadalsområde. Men andre samfunnsinteresser ville også ha et ord med i laget - det var sterke ønsker om og planer om kraftutbygging. Valldøla ble vernet mot kraftutbygging allerede i 1973 gjennom Verneplan I for vassdrag. Gjennom Verneplan IV vedtok Stortinget i 1993 også varig vern av Rauma.

Etter dette kunne Møre og Romsdal og Oppland i felleskap jobbe mer målrettet med en verneplan for Reinheimen.

Resultatet av flere års godt samarbeid mellom fylkene, kommunene, organisasjonene og ikke minst grunneierne, kom i statsråd 24. november i fjor. Da vedtok Kongen opprettelse av Reinheimen nasjonalpark sammen med seks landskapsvernområder og et naturreservat. 

Dette er det god grunn til å glede seg over!

Selv om prosessen fram mot vern ble lang, tror jeg det har vært en god prosess. Det er alltid konfliktfylt når store områder skal vernes. I denne prosessen har alle parter vært innstilt på å komme fram til gode løsninger.

Reinheimen og de områdene som nå er vernet, inneholder det meste: frodige seterdaler, kulturminner i rikt monn, åpne fjellvidder, breer, vassdrag med fosser og stryk, villrein og kongeørn, for å nevne noe.  

Millioner av år har det tatt naturkreftene å meisle ut landskapet. Boplasser, fangstanlegg, råk og ferdselsårer viser at fjellet har vært i bruk i tusener av år. Nylige funn ved Vermevatnet viser spor etter Fosnakulturen som var den første bosettingen langs kysten etter istida.
 
Kombinasjonene gjør denne naturen så særegen – så utømmelig på variasjoner og nye opplevelser.

Fjellklatrerne har sitt eldorado i Trollveggen.
Isterdalen med Trollstigvegen, som ble anlagt av dristige ingeniører og modige anleggsfolk for snart 100 år siden, er noe av det nærmeste vi kommer fjellklatring med bil. Dette er en av landets mest besøkte turistattraksjoner.

Det er ikke rart at alle som kommer hit blir fascinert!

Opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark er en viktig oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser for å ivareta villreinen. Samtidig er Reinheimen et flott turområde som mange vet å sette pris på. Mangfoldig og variert natur er den beste tumleplass for våre barn og barnebarn. Vi trenger slik natur som dette til rekreasjon, til friluftsliv, til opplevelse! Friluftslivet gir gode naturopplevelser og det øker kunnskapen og bevisstheten om miljø. Jeg er derfor opptatt av vi må holde i hevd det enkle, tradisjonelle friluftslivet på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med villreininteressene. Vi skal fortsatt kunne jakte, fiske og gå på tur slik vi alltid har gjort. Men hyttebygging, vegbygging og andre større inngrep blir ikke lenger mulig. 

Reiselivet er en næring i stor vekst. 

Landskapet i områdene vi nå har vernet er noe av det mest spektakulære vi har. Dette er norsk kvalitet i særklasse. I kommunene som berøres av verneområdene, er derfor reiseliv og turisme en viktig næring. Nasjonalparken og landskapsvernområdene har gitt bygdene enda et trekkplaster.

Kommunene som er berørt av Reinheimen nasjonalpark, kan nå søke Direktoratet for naturforvaltning om å få status som ”nasjonalparkkommune”. Tettsteder kan få status som ”nasjonalparklandsby”. Dette vil være en styrke i markedsføringssammenheng, og det kan synliggjøre en helhetlig miljøprofil i kommunene.

Selv om vernet legger restriksjoner på enkelte aktiviteter, er jeg overbevist om at vernet vil gi positive ringvirkninger, bidra til bærekraftig verdiskapning og bidra til et fortsatt godt liv i bygdene. Jeg er sikker på at kommunene vil utnytte vernet til det beste for reiselivet og for innbyggerne. 

Å være nasjonalparkkommune er et kvalitetsstempel – men det er også forpliktende. Jeg tror god lokal forvaltning er viktig for å oppfylle målet med vernet. Forutsetningen er selvfølgelig at forvaltningen hele tiden skjer innenfor de rammene verneforskriftene setter. Det er ofte en stor utfordring for kommunene å ikke ”strekke” regelverket når lokale ønsker om aktivitet og ulike inngrep presser på.

Kommunene som har en aksje i Reinheimen, har etablert godt samarbeid seg i mellom, og det er gode relasjoner til regionale og sentrale miljøvernmyndigheter. Vårt felles ansvar er å forvalte Reinheimen slik at våre etterkommere kan verdsette dette området like høyt som vi gjør. Jeg er derfor sikker på at alle vil bidra til at Reinheimen også i framtida skal framstå som et helhetlig, sammenhengende naturområde til det beste for villreinen, lokalbefolkningen, friluftslivet og turistnæringen.

Reinheimen er en del av vår nasjonalarv. Vi har en forpliktelse både for naturen selv, for oss mennesker og for alle fremtidige generasjoner til å ta vare på Reinheimen.

Derfor er nasjonalparken og landskapsvernområdene etablert.

Til lykke med dagen!