Ny Markalov

Sjekkes mot fremføring!

Velkommen

Kjære Markavenner

Innledningsvis vil jeg takke for det store engasjementet i markaspørsmålet. Det er ikke lenge mellom hver gang jeg blir stoppet på gaten med spørsmål om hvordan det går med Marka….

Soria Moria erklæringen varslet et løft for innsatsen for friluftsliv og naturmiljø. Regjeringen innfører et særskilt lovfestet vern av Oslomarka og andre bymarker, og allmennhetens tilgang til naturopplevelser skal sikres. Lokale og regionale folkevalgte organer skal gis økt myndighet i naturforvaltningen.

Den 27. juni i år hadde Helen Bjørnøy og Jens Stoltenberg pressekonferanse, der de varslet at arbeidet med markalov skulle settes i gang. I dag kan vi derfor si at selve startskuddet går for lovbeskyttelsen av Marka.

Vernespørsmål står høyt oppe på vår miljødagsorden. Dette gjelder ikke bare nasjonalparker, men også bymarkområder. Selv om bymarker utgjør en liten del av Norges skogareal (ca 2 %), står de i utgangspunktet for mer enn halvparten av befolkningens adgang til naturen. Dette betyr at det er her i våre næromgivelser det meste av friluftslivet foregår. En undersøkelse utført i 2004 av MMI på oppdrag av Oslo kommune viste at hele 81% av innbyggerne i Oslo hadde brukt skogsområdene rundt byen året før. I tillegg kommer bruken i markaområder utenfor Oslo kommune. Det finnes ingen fasit på hvordan bymarker skal forvaltes. Men forvaltningen bør bestå i å skape og ta vare på et miljø som i størst mulig grad tilfredsstiller folks bruk og ønsker, med utgangspunkt i lokale skog- og naturforhold.

I Osloundersøkelsen gikk det videre fram at det er tre dominerende formål ved å oppsøke kommuneskogene når vi snakker om ulike aktiviteters viktighet. Det er:

1. å gå tur og å oppleve naturen, stillhet og ro.
2. fysiske aktiviteter, bading, sopp og bærplukking, å studere planter og dyr og å fiske.
3. å trene til konkurranse og å klatre.

Når jeg trekker fram Oslo kommune her er må det ikke oppfattes slik at jeg glemmer områdene og kommunene utenfor Oslo som også er en del av marka og disse brukernes behov og ønsker. Men jeg vil anta at det ikke er så store variasjoner i bruken av Marka i de forskjellige kommunene. 

Regjeringen har vedtatt følgende i forbindelse med Oslomarka:

• Det utarbeides et forslag til en egen lov for Oslomarka
• Arbeidet utføres i nært samarbeid med de berørte departementer
• Regjeringen tar stilling til innholdet i loven når utkastet foreligger

Vi har i den forbindelse som mål at et lovutkast kan sendes ut på høring sommeren 2007.  Parallelt med arbeidet med lovutkastet er det behov for midlertidig sikring av markagrensa.

Midlertidig sikring vil skje før det tas stilling til hvor den endelige grensa skal gå.

Markaloven, med endelig markagrense, kan tidligst fremmes for behandling i Stortinget våren 2008.

Behov for midlertidig sikring av nåværende markagrense

I dag er markagrensa vist i kommuneplanene for marka-kommunene. Områdene innenfor Marka er angitt som landbruks-, natur- og friluftområder i kommuneplanen, og arealbruken er dermed fastsatt med juridisk bindende virkning. Kommunene har ansvaret for arealplanleggingen og behandlingen av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven, og dette gjelder også for marka-områdene. Kommunene må forholde seg til føringene fra Miljøverndepartementet om at det ikke skal bygges i Oslomarka. Likevel er det et stadig press på disse viktige naturområdene.

Regjeringen har som nevnt truffet en prinsippbeslutning om at det skal utarbeides en egen markalov. Lovarbeid tar tid, og mens arbeidet pågår fortsetter presset mot marka. Det er derfor behov for å få en effektiv sikring av området mot utbygging mens arbeidet med loven pågår.   

Miljøverndepartementet tar derfor sikte på å fastsette en slik midlertidig markagrense gjennom rikspolitiske bestemmelser etter plan- og bygningsloven. Arbeidet med å fastsette en slik grense har startet opp i departementet. I arbeidet vil vi ta utgangspunkt i de kommuneplanene som nå gjelder for disse områdene.

Reglene om rikspolitiske bestemmelser framgår av plan- og bygningslovens § 17-1. Rikspolitiske bestemmelser vedtas av Kongen. Forslag til bestemmelser må sendes på høring før de kan vedtas.

Departementet legger derfor opp til nær kontakt med berørte kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner, grunneiere og organisasjoner i arbeidet med å fastsette en midlertidig markagrense. Departementet sikter mot at forslag om rikspolitiske bestemmelser til midlertidig grense kan sendes på høring så snart dette er praktisk mulig. Prosessen vil derfor gå fort mht å fryse markagrensa. Vi vil vurdere nærmere hvilke midlertidige bestemmelser som skal gjelde her fram til markaloven trår i kraft. Men bestemmelsene vil være strenge nok til å være effektive. Jeg vil her understreke at disse midlertidige bestemmelsene bare regulerer tiltak etter plan- og bygningsloven.  Det vil si at tiltak som går etter annet lovverk, for eksempel jordbruk, går videre som normalt. Midlertidige bestemmelser vil derfor kunne omfatte oppføring av bygg, anlegg og andre byggetiltak som ikke er ledd i landbruksvirksomhet. Dette kan blant annet gjelde

• oppføring av bygg for bolig, forretning og industri
• oppføring av hoteller, moteller  mv. og private hytter
• anlegg av kraftlinjer, telekommunikasjonsanlegg
• av skytebaner
• anlegg av veier som ikke er et ledd i landbruk
• steinbrudd og masseuttak som ikke er ledd i landbruk

Den endelige markagrensa
Rikspolitiske bestemmelser er midlertidige og tar utgangspunkt i nåværende markagrense. Utover nåværende grense kan det være behov for visse justeringer i den ene eller annen retning. Her vil vi selvsagt se på og vurdere de innspillene som kommer. Det som foreløpig ser ut til å være klart er at spørsmålet om den endelige grensa vil ta noe lengre tid enn selve arbeidet med hvilke bestemmelser loven skal inneholde. Det er først nødvendig å få oversikt over hvor dagens markagrense går. Dette vil vi få gjennom arbeidet med rikspolitiske bestemmelser. Så vil vi ta stilling til hvilke endelige justeringer som bør gjøres ut fra den midlertidige grensa.

Hvor skal så den endelige markagrensa gå? Det er flere utfordringer her. På basis av grensa som ble trukket opp i 1986, og som det har vært forholdsvis små justeringer av så langt, kan det skje visse ytterligere justeringer. Det vil blant annet si at markagrensa eventuelt også kan utvides på noen steder. Generelt vil jeg derfor si at  bør være rom for dialog om mindre justeringer før den endelige grensa fastsettes med hjemmel i  lov.

Prosessen med endelig grensefastsetting må selvsagt, i likhet med prosessen for midlertidig grensefastsetting, skje i kontakt med kommunale og regionale myndigheter.

Dersom loven skal ha noen hensikt ut over det skisserte formålet vil konsekvensen være at det blir vanskeligere å få tillatelse til å gjennomføre bygge- og anleggstiltak innenfor markagrensa. Det er derfor mulig at vi i utgangspunktet vil ha et byggeforbud innenfor markagrensa, men slik at tiltak som er i tråd med formålet med loven slippes igjennom.  Det er m.a.o. nødvendig å ha prosessregler som gir statlige organer myndighet til å gripe inn dersom det skulle dukke opp utbyggingsplaner som er i strid med formålet med loven.  

Beskyttelse og forbedring av miljøkvalitetene i Oslomarka
I Oslomarka må det enkle, naturvennlige friluftslivet og markatilknyttede idrettsaktiviteter prioriteres. Bruksområder skal avgrenses og konsentreres i randsonen – samtidig som hundremeterskogene nærmest bebyggelsen skal bevares. Det er en rekke utfordringer som melder seg i årene som kommer. Organisert idrett er en tung bruker av marka. Sterke ønsker om utbyggingstiltak og terrenginngrep har i den senere tid skapt konflikter i marka (Rødkleiva, ny skytebane i Øst/Sørmarka, nye konkurranseløyper m.v.) VM på ski i 2011 vil kunne forsterke dette presset. Den samme situasjonen vil kunne oppstå dersom det skulle bli aktuelt med OL i Oslo i 2018.

Det har vært en svakhet at det har vært forskjellige regelverk som har styrt arealbruken i Marka. Vi er stadig vekk vitne til mindre inngrep som hver for seg ikke betyr så mye, men som i sum er vesentlige. Med Markaloven gjør vi et grep for å kunne ivareta de helhetlige og langsiktige perspektivene på en mye bedre måte. Visjonen er derfor at vi lager en markalov som er robust nok til å virke langt fram i tid.

Oslomarka er det viktigste friluftsområdet i landet. Det er blant Oslos beste kvaliteter at naturen ligger tett inn på byen og er tilgjengelig for alle. Dette viste seg allerede på 40-tallet (1947 el 48) da mange tusen mennesker gikk i demonstrasjonstog for å få stoppet byggingen av kraftledninger i Marka.

Marka gir naturopplevelser for mange. Disse opplevelsene har også kommende generasjoner rett til å ha. Det er derfor ikke bare dagens brukere vi tar hensyn til når vi lager loven, men fremtidige brukere. Vi skal derfor være ekstremt forsiktige med å la kortsiktige hensyn styre i Marka. Derfor er det viktig å lage gode, langsiktige rammer for hvordan marka skal forvaltes.

Folkehelse, oppvekstmiljø og skogens estetiske kvaliteter er nøkkelord i denne sammenheng.

Det er forutsatt at loven skal ha bestemmelser om formål, virkeområde, materielle bestemmelser, håndheving, forvaltning mv. Hva det nærmere innholdet blir avhenger blant annet av diskusjonene her i dag og innspillene som ellers kommer.

Det er viktig at naturkvalitetene i bymarkene gis en særskilt beskyttelse av hensyn til friluftslivet, og at allmenne interesser gis forrang framfor private nærings- eller utbyggingsinteresser.

Det er derfor behov for å kunne utarbeide retningslinjer, herunder muligheter for sonering, av arealbruken i marka. Flerbruksplanen fra 1976 kan tjene som modell for dette arbeidet, likeledes Oslo kommunes utmerkede retningslinjer for kommuneskogene.

Når det gjelder lovregulering av forhold som får innvirkning på naturkvalitetene i marka har konfliktene som ledd i skogsdriften, særlig veibygging og flatehogster, tradisjonelt vært de mest framtredende. Studier knyttet til folks preferanser viser blant annet at trærnes størrelse (alder) og skogens tetthet er svært viktige for friluftsopplevelsen.

Skogbruket er den dominerende næringsaktiviteten i Oslomarka. Denne skal imidlertid kunne videreføres stort sett med samme restriksjonsnivå som nå. Med hjemmel i skogbruksloven har det siden 70-tallet eksistert en egen forskrift som innebærer restriksjoner på skogbruket i Oslomarka ut fra nettopp friluftslivs- og miljøhensyn. Forskriften er sist revidert i 1994. Den nye skogbruksloven som trådte i kraft fra 1.1.2005 viderefører hjemmelen til en særskilt regulering av skogbruket i områder med særskilte miljøverdier.

Vi vurderer på den bakgrunn om markaloven i prinsippet skal regulere all arealbruk i Oslomarka, eller om særlover som skogloven fortsatt skal gjelde i Oslomarka. Vi vil også vurdere om det er grunnlag for å ha en hjemmel som gir grunnlag for å ha restriksjoner på arealbruk i avgrensede områder på grunn av friluftslivet. Naturvernloven gir som kjent ikke adgang til å verne områder av hensyn til friluftslivet.

Andre inngrep som har skapt konflikt opp igjennom tidene er bygging av veier og kraftlinjer. Vedlikehold av offentlig infrastruktur som f.eks kraftlinjer vil ikke bli berørt av loven.

Regjeringen har i utgangspunktet lagt til grunn at loven ikke skal medføre særskilte forvaltningsordninger for Oslomarka. Det innebærer at det ordinære styringssystemet(kommune/fylkeskommune, fylkesmann og statlige instanser) fortsatt skal behandle markasaker. Hvilke oppgaver disse organene vil få etter den nye loven er imidlertid ikke avklart men vil bli vurdert nærmere i lovarbeidet.

Vi vil uansett vurdere måter å få til mest mulig helhetlig forvaltning på blant annet gjennom bestemmelser om tilsyn og håndheving.

Formålet med dette seminaret
Regjeringen sikter på en åpen prosess i arbeidet med Markaloven. Det blir ingen god lov dersom vi skal lukke oss inne i Myntgata og skrive lov og gå opp Markagrensa alene. Loven lages sammen med dere som er berørt av den. Dette tror jeg vil gi et langt bedre resultat. Dette seminaret er derfor startskuddet for den utadrettede delen av lovarbeidet. Det er nå tid for oss å fylle loven med innhold. Dette gjøres etter min mening best som i dag: gjennom å utveksle synspunkter og erfaringer. Sentrale spørsmål er hvilken bruk vi skal ha i Marka og hvor intensiv denne bruken skal være. Hva sier vi ja til og hva sier vi nei til?

Dette er jeg sikker på at vi får gode innspill på i dag og i tiden som kommer.

Organiseringen av lovarbeidet (arbeidsgruppe, kontaktforum, seminaret, høring).
I markaspørsmålet er jeg som kjent opptatt av at alle skal få komme til med sine synspunkter.

I tillegg til dette seminaret har jeg derfor invitert til et kontaktforum som består av DNT, Oslo Idrettskrets, Skiforeningen, Naturvernforbundet i Oslo- og Akershus(NOA), Oslo- og omland friluftsråd(OOF), Norges Jeger og Fiskeforbund, Oslo kommune, Ringerike kommune, Fylkesmannen i Oslo- og Akershus, Norskog, Skogeierforeningen, Løvenskiold Vækerø, Bondelaget, Sørkedalen Vel og Akershus fylkeskommune.

Kontaktforumet skal fungere som et bindeledd mellom representanter for forskjellige interesser. I tillegg skal det fungere som et bindeledd mellom  arbeidsgruppen og disse interessene. I tillegg skal Kontaktforum være et sted der det utveksles meninger og informasjon. Første møte avholdes 25. januar 2007.

Arbeidsgruppa som driver lovarbeidet framover består av Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet i tillegg til Fylkesmannen i Oslo- og Akershus.

Fylkesmannen i Oslo- og Akershus fungerer som talerør for fylkesmennene i de 5 fylkene som er berørt av lovarbeidet.

Arbeidsgruppas oppgave er å lage en skisse til Markalov som kan sendes på høring i løpet av sommeren 2007. Arbeidsgruppa er operativ og har hatt to møter.

Da vil jeg si takk for meg. Jeg ser fram til et spennende seminar med påfølgende debatt.