Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Samtidig skal Norges utenrikspolitikk bidra til å fremme internasjonal solidaritet og bygge en bedre organisert verden. Det er også norsk interessepolitikk. Globale utfordringer krever internasjonalt samarbeid. Regjeringen arbeider for å bevare og videreutvikle en internasjonal rettsorden, der verdens land og folk ser seg tjent med å finne løsninger på vår tids store spørsmål gjennom samarbeid og dialog og der maktbruk er strengt regulert. Støtte til FN står derfor sentralt i regjeringens politikk. Samtidig trygges norsk sikkerhet av medlemskapet i Nato. I forholdet til EU er EØS-avtalen en viktig pilar. Europarådet og OSSE har også viktige samarbeidsoppgaver.

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske utenrikspolitiske satsingsområde. Regionen står overfor mange utfordringer. Norge legger vekt på å trygge miljøet og sikre en bærekraftig forvaltning av de rike fiskeriressursene, samtidig som utnyttelse av petroleumsforekomstene legger grunnlaget for styrket økonomisk vekst. Hensynet til stabilitet og fredelig samarbeid står sentralt.

I denne sammenheng vil Regjeringen videreutvikle samarbeidet med Russland og holde nær kontakt med våre naboer og allierte for å ivareta det ansvaret Norge har som kyststat for å sikre norsk suverenitet og trygge utviklingen av både fornybare og ikke-fornybare ressurser. En viktig prioritering fra Regjeringens side er formannskapet i Arktisk råd.

Regjeringens ambisjon er at Norge skal føre an i utviklingen av nordområdene med vekt på å bevare en ledende posisjon som besitter av relevant kunnskap, blant annet innen ressursforvaltning og miljø. Gjennom Barents 2020-initiativet fremmes internasjonalt samarbeid om kunnskapsutvikling i nord.

Kulturelt samvirke er en viktig dimensjon i nordområdepolitikken og vil bli utviklet som en del av Regjeringens kulturløft. Regjeringen vil styrke folk-til-folk samarbeidet i nord. Urfolks kultur og tradisjonelle leveveier skal gis gode vilkår.

Norges nordområdepolitikk skal være gjenkjennelig og langsiktig og den skal preges av aktivitet, nærvær og kompetanse. Næringsutvikling vil være en viktig brikke i dette. I løpet av høsten vil Regjeringen legge frem en helhetlig strategi for nordområdesatsingen.

Med utgangspunkt i at Norge ikke er medlem av EU skal vi utnytte alle muligheter for samarbeid og påvirkning i forhold til Europa med sikte på å ivareta norske interesser og vinne gjennomslag for norske syn. I St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken har Regjeringen skissert hvordan dette arbeidet skal legges opp. Vi skal bli tydeligere i våre prioriteringer, mer fokusert i vår satsing og påvirkning og strategiske i vårt samarbeid med EU og EUs medlemsland. Regjeringen er opptatt av å sørge for økt åpenhet og dialog med eksterne miljøer og regionale myndigheter i EU- og EØS-saker. Kontakten med relevante organisasjoner og institusjoner vil derfor styrkes.

Gjennom aktiv deltakelse i Nato og andre sikkerhetspolitiske organer bidrar vi til å trygge Norge. Vi skal arbeide nært med våre allierte og gjennom dialog og samhandling sikre at vi nasjonalt og internasjonalt kan møte alle sikkerhetspolitiske utfordringer, herunder terror, helse og miljøødeleggelser. Vi viderefører det norsk engasjementet for nedrustning og ikke-spredning. Vi arbeider for å fremme dialog mellom ulike grupper for å forebygge konflikter. Norsk deltakelse i militære fredsoperasjoner bidrar til å sikre fred og stabilitet i konfliktområder. Natos operasjon i Afghanistan vil fortsatt være Regjeringens hovedprioritet i denne sammenheng, samtidig som norske bidrag til FNs fredsoperasjoner vil vektlegges. Innsatsen i Afghanistan må både bidra til økt sikkerhet og til at synlig utvikling kommer i gang.

Styrket kultursatsing i utlandet og arbeidet med Norgesprofilering og omdømme er en viktig del av norsk utenrikspolitikk. Hovedutfordringen i presentasjonen av Norge i utlandet er ikke at vi må korrigere gale inntrykk. Utfordringen er snarere at flere enn vi liker å tro har utydelige eller manglende inntrykk av Norge. Ibsen-året har bidratt positivt til å bygge opp under det langsiktige kultursamarbeidet. Vi vil bygge videre på erfaringene herfra. Kvalitet og kreativitet i norsk kulturprofilering utenlands gir oss inngang til nettverk og miljøer i andre land som er interessante for oss. Det legges stor vekt på at kultursatsingen skjer i nært samarbeid med fagmiljøene og med støtte av norsk næringsliv.

Samtidig er internasjonal kulturutveksling viktig for å skape forståelse og respekt mellom ulike deler av verden. Vår kultursatsing i utlandet er derfor også et viktig bidrag til å skape dialog gjennom møter mellom ulike kulturelle uttrykk.

Norges innsats som fredsnasjon er et satsingsområde i Soria Moria-erklæringen. FN er det viktigste forum for spørsmål om internasjonal fred og forsoning. FN kan spille en rolle på alle stadier i en konflikt: fra konfliktforebyggende virksomhet, via fredsoperasjoner og annen bistand etter en fredsavtale, til langsiktig utvikling og samfunnsbygging på veien mot varig fred. Derfor skal Norge være en pådriver for reform og styrking av FN.

Norge er en aktiv deltager i FNs reformprosess, blant annet gjennom Statsministerens medformannskap i høynivåpanelet for reform av FNs operasjonelle virksomhet. Regjeringen har også aktivt jobbet for å styrke FNs kapasitet i fredsprosesser, blant annet gjennom støtten til opprettelsen av fredsbyggingskommisjonen og fredsbyggingsfondet.

Det er likevel mange konflikter der FN ikke kan, eller ikke får, spille en sentral rolle. Et aktivt fredsengasjement fra enkelte stater er særlig viktig i disse tilfellene, og Norge har lange tradisjoner for å legge til rette for fredsprosesser i langvarige og vanskelige konflikter. Vårt engasjement på Sri Lanka, Sudan og Midtøsten er velkjent. Vi spiller også en rolle på Filippinene og Haiti, og etter flere års stillstand er vi igjen engasjert som ledsagerland i Colombia.

Fred er ikke bare et gode i seg selv, det er også en forutsetning for demokratisk og økonomisk utvikling. Samtidig er utvikling en avgjørende forutsetning for varig og stabil fred. Norge skal fortsette å søke aktivt etter muligheter for å bidra positivt til fred, forsoning og utvikling ved å ta egne initiativ og støtte andres initiativ og prosjekter som kan bidra til bileggelse av konflikt og stimulere til økonomisk og sosial utvikling.

Utviklingspolitikk er langt mer enn bistandspolitikk. Regjeringen legger vekt på å se utviklingspolitikk og utenrikspolitikk mer i sammenheng. En moderne utenrikspolitikk må utnytte nye kanaler for innflytelse og endring. Ett slikt område er en gjennomgang av sammenhengene mellom helse og utenrikspolitikk. For å få bukt med fattigdommen trengs fred, en sterk og velfungerende stat som fordeler godene rettferdig, åpen og gjennomsiktig økonomi, satsing på utdanning, og mobilisering av ressurser gjennom investeringer og bistand. Det er mulig for verdenssamfunnet å avskaffe absolutt fattigdom hvis vi virkelig vil det.

FNs tusenårsmål om å halvere andelen ekstremt fattige i verden innen 2015 er mulig å nå. Verden er på vei til å nå dette målet, spesielt på grunn av utviklingen i Asia. Afrika er kontinentet som ligger lengst fra å nå tusenårsmålene, men også i Afrika er det flere eksempler på framgang og god økonomisk utvikling. Afrika vil fortsatt være det viktigste området for norsk utviklingssamarbeid.

Regjeringen øker innsatsen for utvikling av en mer rettferdig verden. Dette er et viktig bidrag til å redusere fattigdommen. Internasjonal arbeidsdeling er avgjørende for en effektiv utviklingspolitikk. I arbeidet med å redusere verdens fattigdom, vil Norge gjøre mer på områder der vi har spesiell kompetanse og erfaring som etterspørres i utviklingslandene. Norge vil øke innsatsen for kvinner og likestilling og vil gjennomføre handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid. Arbeidet for å bidra til utvikling gjennom fred og forsoning, samt bistand til rettferdig forvaltning av petroleumsressurser vil trappes opp. Vår rolle som energinasjon gir Norge profil i utlandet. Vår kompetanse og våre ressurser på dette området er en viktig del av Norges rolle i både utenriks- og utviklingspolitikken. Norge vil med bakgrunn i egne erfaringer med utviklingen av velferdsstaten bidra til å utvikle velfungerende stater og samfunn mindre preget av korrupsjon. Arbeidet med å gi barn en bedre start på livet og dermed redusere barnedødeligheten vil styrkes.

De siste årene har vi sett flere sultkatastrofer som har sin opprinnelse i ulike årsaker. Felles for katastrofene er at nødhjelpen bare hjelper på symptomene, og at de grunnleggende årsakene i stor grad kan knyttes til politiske spørsmål. Politisk marginaliserte grupper rammes av sult, mens andre slipper unna. Norge vil stille med nødhjelp, men samtidig stille staters ledere til ansvar for at folk får den maten de trenger og har rett på.

Norge vil i den nærmeste framtiden ha ledelsen i arbeidet med å utvikle nye finansieringsmekanismer som kan bringe til veie flere ressurser til internasjonalt utviklingsarbeid. Selv om Norge bidrar mer enn de fleste andre, yter mange andre langt under sine målsetninger. Alternative forslag for å øke ressurstilgangen må derfor gis en grundig gjennomgang.

Regjeringen vil være dristig i utviklingspolitikken. Norge skal være et land som sier fra der andre tier. Norge skal våge å ta opp likestilling, tabuer omkring hiv og aids og rettigheter for lesbiske og homofile. Norge vil være en konsekvent forsvarer av menneskerettighetene.

Norge vil gi klar beskjed om at korrupsjon ikke aksepteres. Regjeringen har nulltoleranse for korrupsjon i alle Norges programmer og alt vi gir støtte til. Våre samarbeidsland må også støttes i sitt arbeid med å bekjempe korrupsjon. Vi vil også støtte de internasjonale organisasjonenes arbeid mot korrupsjon.

Norge ønsker å gå foran i arbeidet med gjeldsslette for utviklingsland. Regjeringen legger derfor opp til i 2007 å slette Egypts, Ecuadors, Perus, Jamaicas og Sierra Leones gjenværende gjeld til Norge som skriver seg fra den norske skipseksportkampanjen (1976-1980).

*****

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Nysatsing i nordområdene

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsningsområde.

Ivaretakelse av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser i nord har høy prioritet. Internasjonalt samarbeid er en viktig forutsetning for at Norge skal nå sine målsettinger i nord. Norge vil videreføre og styrke den tette kontakten med sentrale land i Europa og Nord-Amerika samt EU om nordområdespørsmål. Samarbeidet med Russland i nord vil bli prioritert og videreutviklet. Gjennom god kontakt med våre naboer og allierte skal vi ivareta Norges ansvar som kyststat, sikre norsk suverenitet og trygge utviklingen av fornybare og ikke-fornybare ressurser. Det skal særlig satses på samarbeid om å legge til rette for forsterket fiskeriressurskontroll og sikker og miljømessig forsvarlig utnyttelse av naturressursene, herunder petroleumsressursene i Barentshavet. Et levende og omfattende folk-til-folk-samarbeid i Barentsregionen er en sentral målsetting. Samarbeidet mellom urfolkene og urfolkenes organisasjoner og institusjoner er en viktig del av dette.

Norge skal lede an i utviklingen av nordområdene med vekt på å besitte den beste kunnskap innen ressursforvaltning og miljø. Kunnskapssatsingen Barents 2020 skal være en arena for samarbeid mellom viktige norske og utenlandske kompetansemiljøer og et bidrag til å befeste Norges posisjon som ledende kunnskapsnasjon i nord.

Det norske formannskapet i Arktisk råd (2006-2008) vil bli brukt til å markere våre prioriteringer i det arktiske samarbeidet, i første rekke knyttet til bærekraftig ressursutnyttelse og klimaendringer. Formannskapsperioden faller sammen med Det internasjonale polaråret IPY (2007-2008), noe som også gir mulighet til å styrke profileringen av Norge som polarnasjon.

Presse- og besøksprogrammet vil bli brukt til å styrke nordområdedimensjonen i dialogen med utenlandske og norske media og fagmiljøer og internasjonale beslutningstakere. En aktiv informasjonspolitikk overfor norske og utenlandske målgrupper skal bidra til å gjøre nordområdesatsingen kjent og inspirere til diskusjon og debatt.

En aktiv europapolitikk

Regjeringens mål er en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk som bidrar til et solidarisk og trygt Europa og som mer offensivt ivaretar norske interesser overfor EU. EU er viktig og påvirker store deler av det norske samfunnet. I 2005 gikk omtrent 80 pst. av den totale norske eksporten til EU, og omtrent 70 pst. av vår import kom fra EU.

Utviklingen i EU gir nye muligheter og utfordringer for norsk europapolitikk. Utvidelsen har gjort EU mer variert og mangfoldig. Antall medlemsland økte fra 15 til 25 i 2004 og det foregår forhandlinger om ytterligere utvidelse. Gjennom EØS-finansieringsordningene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede EØS og til at de nye medlemslandene blir i stand til å gjennomføre EUs regelverk, blant annet på områder som miljø og ytre grensekontroll. Det føres forhandlinger om hvordan nye EU-medlemmer skal bli medlem i EØS.

EUs engasjement på Vest-Balkan forsterkes og tydeliggjøres. Europakommisjonen har satt Vest-Balkan høyt på dagsorden og det forventes at EUs engasjement i regionen vil bli ytterligere styrket i tiden fremover. For Norge er det viktig å støtte den felles europeiske anstrengelse for stabilisering og utvikling på Vest-Balkan. Norges innsats på Vest-Balkan følger en omforent internasjonal tilnærming, der støtte for integrasjon i euroatlantiske strukturer (EU og NATO) er det bærende element. Norge vil gjennom sin prosjektbistand støtte reformarbeidet og implementeringen av europeiske standarder for å bidra til nærmere integrasjon, i samspill og samarbeid med EU. Norge vil videre bidra til denne målsettingen gjennom fortsatt deltakelse i EUs militære og sivile krisehåndteringsoperasjoner på Vest-Balkan.

Energipolitikk spiller en stadig viktigere rolle i norsk europapolitikk. Det pågår nå en debatt i Europa om hvordan man skal håndtere energiutfordringene. Europakommisjonen har lagt frem en grønnbok om europeisk strategi for bærekraftig, konkurransedyktig og sikker energi. Regjeringen vil styrke energidialogen med Europakommisjonen og utvikle vårt strategiske energipartnerskap. Denne utviklingen gjør det nødvendig å se energipolitikk og utenrikspolitikk i sammenheng. Det innebærer at to av regjeringens hovedsatsinger knyttes sammen; nordområdepolitikken og europapolitikken.

Den grenseoverskridende kriminaliteten i Europa er økende. Europa møter nye utfordringer i forhold til migrasjon og ulovlig innvandring. Denne utviklingen krever at Norge gir høy prioritet til justis- og innenrikspolitisk samarbeid med andre europeiske stater. Norge er knyttet til viktige deler av EUs samarbeid om justis- og innenrikssaker, blant annet gjennom Schengen-avtalen. Samtidig er EUs samarbeid på justis- og innenriksområdet etter hvert utvidet og omfatter mer enn det som faller inn under Schengen-regelverket.

EU har utarbeidet en handlingsplan og bindende direktiver når det gjelder å bekjempe menneskehandel. I samsvar med Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006-2009) er det ønskelig å få et nært samarbeid med EU og medlemslandene på dette området.

Regjeringen vil samarbeide med EU basert på eksisterende tilknytningsformer. Regjeringen vil i større grad ta i bruk mulighetene til innflytelse og påvirkning på områder av betydning. Denne ambisjonen skal reflekteres i hvordan vi arbeider med EØS- og EU-relaterte saker i Norge. Regjeringen har derfor lagt frem en Stortingsmelding om gjennomføring av europapolitikken, som legger vekt på å sikre tidlig politisk forankring, god samordning og forvaltning, kompetansebygging og økt åpenhet og dialog.

Det nordiske samarbeidet er en viktig arena for å utveksle erfaringer om europapolitiske spørsmål. Den nordiske arenaen vil bli brukt aktivt på alle nivå for å ivareta norske interesser overfor EU. Gjennom naboskapsprogrammet bidrar EU til utviklingen i Hviterussland, Ukraina og Moldova, samt landene i Kaukasus. Regjeringen ønsker å fortsette norsk prosjektbistand for å bidra til integrering av disse landene i europeiske strukturer. Det legges opp til at bistanden til Hviterussland og Ukraina økes. Det politiske og operasjonelle samarbeidet i OSSE og Europarådet er også viktige redskap for å oppnå de overordnete europapolitiske målsetningene.

Rettferdig global styring

FN-reform

Sluttdokumentet fra FN-toppmøtet 2005 legger opp til en rekke reformer innenfor hele FN-systemets innsatsområde. Både FNs mandater, sekretariatets organisering, samordning mellom FNs ulike organisasjoner og FNs effektivitet på landnivå følges opp. I løpet av 60. generalforsamling vedtok FN etableringen av Fredsbyggingskommisjonen, menneskerettighetsrådet og avviklet tilsynsrådet. Prosessene som gjennomgår mandater for FNs virksomhet og sekretariatets organisering, pågår fortsatt.

Norge har særlig konsentrert seg om følgende områder: FNs fredsbyggende virksomhet, administrative reformer, effektivisering av FNs operative innsats på landnivå og gjennomføring av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om Kvinner, fred og sikkerhet.

Regjeringen vil arbeide aktivt for å styrke FNs evne til å gjennomføre egne fredsoperasjoner, med særlig vekt på Afrika.

Statsministeren har påtatt seg medformannskap, sammen med Pakistans og Mosambiks statsministere, for et reformpanel som ser på forbedringer i forhold til utvikling, miljø og humanitær bistand. Norge ble i 2006, som en av de 10 største økonomiske bidragsytere til FNs totale virksomhet, valgt inn i den første organisasjonskomiteen for Fredsbyggingskommisjonen. Norge har vært særlig aktiv i forhold til forhandlingene i FNs budsjettkomité om administrative reformer, og har lagt vekt på å spille brobyggerrolle i den vanskelige konflikten mellom nord og sør i disse spørsmålene.

Regjeringen arbeider for å øke engasjementet for og debatten om FNs rolle i den norske befolkning i nært samarbeid med de frivillige organisasjonene.

WTO

Behovet for et sterkt, demokratisk og forpliktende internasjonalt samarbeid, og for rettferdige og samtidig forutsigbare spilleregler, blir stadig viktigere for å kunne møte globaliseringens utfordringer. Det gjelder ikke minst for den sterkt ekspanderende handelen med varer og tjenester, som på mange måter er den fremste drivkraft i globaliseringsprosessen.

WTO har en tredelt funksjon. Organisasjonen forvalter et omfattende regelverk gjennom regulært, løpende internasjonalt samarbeid, den behandler internasjonale handelstvister gjennom et forpliktende tvisteløsningssystem, og den skal være et forum for forhandlinger om handelsspørsmål.

Formålet med WTO er å skape rammevilkår som legger til rette for sysselsetting, verdiskapning og velferd for flest mulig mennesker, og som er tilpasset de store globale utfordringer vi står overfor. I denne sammenheng er det av særlig betydning at fattige lands innbyggere kan få positivt utbytte av deltakelse i internasjonal arbeidsdeling og handel, slik vi i Norge har hatt i generasjoner. Regjeringen vil samtidig vektlegge at WTO ikke fratar fattige land muligheten til å benytte virkemidler som har vært viktige for utviklingen av vårt eget velferdssamfunn. Regjeringen arbeider aktivt for å fremme norske interesser i WTO, og vil samtidig opptre som støttespiller for land som fremmer interessene til den fattige delen av verdens befolkning. Det er viktig at hensyn til miljø, faglige og sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling i fattige land blir ivaretatt på en god måte.

Den pågående brede forhandlingsrunden i WTO bærer navnet Doha Development Agenda og ble innledet med et omfattende mandat gitt av WTOs ministerkonferanse i Doha høsten 2001. Som navnet forteller skal utviklingsaspektet stå sentralt. Målet er at runden skal bidra vesentlig til sterkere u-landsdeltakelse i verdenshandelen og dermed til økonomisk vekst og velferd også i de fattigste landene.

Mandatet siktet mot en avslutning ved årsskiftet 2004-5. Dette viste seg ikke å være mulig. Ministerkonferansen i Hong Kong i desember 2005 la så en plan for avslutning av forhandlingene innen utgangen av 2006. Etter hektisk møtevirksomhet måtte man i juli 2006 trekke den konklusjon at det foreløpig ikke var grunnlag for enighet, og forhandlingsvirksomheten ble deretter suspendert. Det kan forventes ulike initiativer høsten 2006 for å sondere terrenget med sikte på å gjenoppta forhandlingene. Det er en temmelig unison reaksjon blant WTOs medlemmer, også blant utviklingslandene, at suspensjonen av forhandlingene er svært uheldig og at det er av stor betydning for verdenssamfunnet og det globale handelssystemet at Doha-runden ledes frem til et godt resultat.

WTO-forhandlingene berører det norske samfunnet på en meget direkte måte. Norge har en svært åpen økonomi. Vår velstand er i stor grad tuftet på det utbyttet vi har hatt av å delta i internasjonal handel. Dette må vi bygge videre på gjennom å arbeide for tilfredsstillende rammevilkår for norsk næringsliv. Samtidig er det norske landbruket avhengig av beskyttelse for å overleve. Landbrukets vilkår har betydning for viktige sider ved vår økonomi og forsyningssituasjon, og også for bosetting, arbeidsplasser, kultur og kulturlandskap.

På denne bakgrunn vil Regjeringen fortsette sitt aktive arbeid i WTO, med sikte på å bidra konstruktivt til en løsning som alle kan leve med. Vi kan ikke akseptere en løsning som undergraver mulighetene for å videreføre et levedyktig norsk jordbruk.

Trygge Norges sikkerhet

Regjeringen legger det utvidede sikkerhetsbegrep til grunn for utformingen av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. I tillegg til militære virkemidler, legges det derfor vekt på miljø, sosiale og økonomiske tiltak for å sikre stabilitet og utvikling.

Nato-medlemskapet er en av bærebjelkene i vårt internasjonale engasjement. Alliansens voksende betydning som sikkerhetspolitisk instrument til støtte for bl.a. FN, stiller nye krav til organisasjonen, særlig med hensyn til stabiliseringsoperasjoner og samarbeid med sivile aktører. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til at Nato utvikler seg på en måte som gjør den i stand til å møte de nye sikkerhetstrusler på en koordinert og effektiv måte. Dette fordrer en styrket politisk dialog i Alliansen. Norge vil fortsatt være en pådriver i denne prosessen.

Norsk og europeisk sikkerhet bygger på et nært forhold til USA . Regjeringen vil bruke Nato til å videreutvikle det transatlantiske partnerskapet. Den løpende utvidelse av Alliansen og et nærmere samarbeid med stadig flere land, bidrar til økt stabilitet både i og utenfor Europa. Gjennom sine operasjoner bidrar Nato til å trygge freden og støtte demokratiske krefter på Balkan, i Afghanistan og Sudan. Afghanistan vil forbli både Natos og Norges viktigste militære innsatsområde. Den Nato-ledede ISAF-operasjonen utgjør det sentrale militære virkemiddel i det internasjonale samfunns samlede anstrengelser for å bidra til varig fred og stabilitet i Afghanistan. Norges deltakelse i ISAF vil bli videreført på dagens nivå.

EUs sikkerhets- og utenrikspolitikk bidrar bl.a. til å styrke det internasjonale samfunns samlede evne til å håndtere konflikter og kriser. Etablering av innsatsstyrker er viktig for EUs evne til å støtte FNs krisehåndtering. I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen bidra med militære styrker til operasjoner der disse styrkene benyttes når det foreligger et klart og utvetydig FN-mandat. Norge samarbeider i dag med Sverige, Finland, Estland og Irland om å opprette en egen slik innsatsstyrke. Det pågår i tillegg en dialog mellom Norge og EU om et styrket samarbeid om sivil krisehåndtering.

Regjeringen vil fortsette sitt arbeid for nedrustning og ikke-spredning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen som kjemiske og biologiske våpen. Det initiativet Norge har tatt sammen med seks andre land for å styrke det internasjonale ikke-spredningsregimet og for fortsatt kjernefysisk nedrustning vil bli videreført. Her har Regjeringen tatt en lederrolle for å fremme tiltak som kan samle bredest mulig internasjonal oppslutning.

Regjeringen vil arbeide for at Nato-landene skal gå foran når det gjelder nedrustning og bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen. Nato må kontinuerlig vurdere sin atomstrategi for å redusere atomvåpnenes rolle i internasjonal politikk. Vårt mål er fullstendig avskaffelse av atomvåpen.

I tråd med Blix-kommisjonens anbefalinger vil arbeidet for et forbud mot produksjon av spaltbart materiale for kjernevåpen og en avtale om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger stå sentralt. Regjeringen vil arbeide for et internasjonalt forbud mot bruk av klaseammunisjon med uakseptable humanitære virkninger. Regjeringen arbeider for internasjonale tiltak for å begrense handelen og utbredelsen av håndvåpen, herunder en egen konvensjon om våpenhandel.

En overordnet målsetting for vår innsats i bekjempelsen av internasjonal terrorisme er at Norge innenfor rammen av folkeretten skal yte effektive og relevante bidrag som også reduserer trusselen mot Norge. For å lykkes med dette, er det viktig med en god balanse mellom bekjempende og forebyggende tiltak. Norge vil også fremover konsekvent kreve at kampen mot terrorisme må føres i full overensstemmelse med menneskerettighetene og grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Fremme norsk verdiskaping i utlandet

Et sterkt internasjonalt omdømme er av avgjørende betydning for norsk kultur- og næringslivs muligheter i utlandet, og skal bidra til at Norge blir en foretrukket samarbeidspartner. Et klart og positivt omdømme vil videre bidra til å styrke gjennomslagskraften internasjonalt for regjeringens utenrikspolitiske synspunkter.

Departementet vil i det langsiktige nasjonale omdømmearbeidet søke å være faglig og teknologisk i forkant for å profilere Norge internasjonalt. Arbeidet for å styrke Norges omdømme vil skje i nært samarbeid med departementets samarbeidspartnere.

Bistand til norsk næringsliv er en prioritert oppgave for utenrikstjenesten. Utenriksdepartementet vil arbeide aktivt med å bedre tilbudet til norske bedrifter ved utenriksstasjonene. Det tas sikte på å gjøre næringslivets samfunnsansvar (CSR) til en mer sentral del av bistanden til næringslivet.

Det omfattende kursopplegget for å heve kompetansen i næringsfremmende tiltak ved utenriksstasjonene vil videreføres. Dette vil være spesielt nyttig i markeder hvor Innovasjon Norge ikke har utsendt personell.

Regjeringens kulturløft omfatter også det utenrikskulturelle arbeidet. Det langsiktige arbeidet på det utenrikskulturelle feltet går ut på å skape brede og varige kontaktflater mellom fagmiljøer i Norge og andre land. Kultursamarbeidet skaper møteplasser og bygger nettverk som er av betydning for å nå viktige målgrupper for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Presentasjon av norsk kunst og kultur er med på å styrke bildet av Norge som en levende kulturnasjon internasjonalt. I utenlandsprogrammet for Ibsenåret 2006 er det iverksatt langsiktige prosjekter som vil bli fulgt opp i 2007. I internasjonalt kulturarbeid er vekselvirkning og interaksjon mellom kunst- og kulturliv i Norge og andre land av stor betydning. I de strategiske prioriteringer og tiltak innenfor departementets ansvarsområde vil fokus bli satt på de kulturbaserte næringer der utenlandseksponering har en direkte og viktig funksjon i inntjening. Departementet legger vekt på å opprettholde den langsiktige satsingen.

Departementets nettsteder for publikum – både hjemme og ute – og utenrikstjenestens intranett er viktige profilerings-, informasjons- og kommunikasjonsverktøy. Utenrikstjenestens web-baserte løsninger vil i tiden fremover bli ytterligere videreutviklet, med fokus på brukervennlighet og interaktivitet.