Om gjennomføring av europapolitikken. Stortinget, 13. februar 2007. Utdrag fra debatten

Sak nr. 3: Innstilling fra utenrikskomiteen om gjennomføring av europapolitikken (Innst. S. nr. 115 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 23 (2005-2006)) og  Sak  nr. 4: Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes om behandling av EØS-saker i Stortinget (Innst. S. nr. 114 (2006-2007), jf. Dokument nr. 8:105 (2005-2006)). 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg:

Jeg vil slutte meg til dem som berømmer saksordfører og komiteen for en viktig innstilling. På en dag som denne kan det være grunn til for Regjeringen å forholde seg til spørsmålsstillinger som vi normalt er veldig varsomme med å gå inn i, nemlig hvordan Stortinget organiserer sitt arbeid. Men jeg er veldig tilfreds med at denne meldingen har utløst den grad av diskusjon og refleksjon i Stortinget som vi her ser resultatet av, med veldig mange konkrete og viktige forslag som vi hilser velkommen.

Det var en målsetting for Regjeringen med Europa-meldingen å stimulere til en slik diskusjon. Jeg har opplevd at det har vært en stemning i EØS-komiteen i de møtene som har vært der, og jeg mener at det er av betydning at komiteen har evne til å legge fram den samlet, og slik sett ikke la primærsyn på norsk medlemskap i EU overskygge. Jeg mener at det er viktig for norsk Europa-debatt i den tiden vi er inne i nå, at vi faktisk har mulighet for å diskutere ulike europapolitiske spørsmål uten automatisk å sette det inn i en ja- eller nei-kontekst. Det har vi drevet med lenge i dette landet. Det er en viktig dimensjon, men det kan ikke bare være den eneste.

Da vi la fram meldingen, la vi innledningsvis vekt på å understreke hva dette var og hva det ikke var. Det har noen av talerne foran meg pekt på, også representanten Larsen. Jeg vil jo si at vi var veldig eksplisitte på å si at dette ikke var en melding om Europas bredere utviklingstrekk, eller Norges tilknytningsform til EU. Det var et forsøk på å fokusere på arbeidet med EØS-saker, og jeg er glad for at den har avstedkommet så mange grundige refleksjoner rundt det.

Jeg er derfor enig i representanten Bjørnstads oppsummering om at vi her har et felles grunnlagt for en mer offensiv europapolitikk. Når jeg skal kommentere det, tror jeg samtidig også jeg skal si at vi må ha et realistisk utgangspunkt for hva det er. Det kan føres debatter om vår diskusjon om rettsakter, som nærmest gir et skinninntrykk av at vi er medlem, og at vi skal ha en realitetsvurdering av saker som om vi skulle ta avstemning i neste uke, slik som svensker og dansker i Norden gjør. Vi er jo ikke der. Det kan man da beklage eller ønske til lykke litt avhengig av hvor man står. Men jeg mener det er viktig at vi nå tenker igjennom at måten vi organiserer dette arbeidet på, egentlig er noe som bare vi må utvikle, for det finnes ikke noen rollemodeller i andre land. Det er bare vi som er EØS-land på den måten vi er. Vi kan hente inspirasjon fra andre medlemsland, men det er noe spesielt som ligger til grunn for det vi representerer.

Handlingsplanen er en start, og ikke slutten på en prosess. Nå er det opp til oss alle å få dette til å virke i et samspill mellom regjering og storting. Sentralt står målsettingen om åpenhet og dialog. Vi hadde det nasjonale europaforum i november i fjor, som gav muligheten til debatt om aktuelle spørsmål. Og det ser jeg fram til å fortsette med.

Jeg er enig i komiteens vektlegging av at den demokratiske forankring av prosessen må styrkes. Det er sentralt i vår oppfølging av meldingen, og det handler om møter med og engasjement for det brede norske politiske og sivile samfunn. Vi ønsker at politikken skal bli mer synlig og tilgjengelig. Derfor skal vi årlig utarbeide en rapport med oversikt over aktiviteten. Vi arbeider nå med den første rapporten, som vil bli lagt ut på den såkalte europaportalen i løpet av våren. De halvårlige arbeidsprogrammene for EØS, justis- og innenrikssaker samt felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, følges aktivt opp overfor våre utenriksstasjoner og EU-delegasjonen, og vi er nå i ferd med å oppdatere arbeidsprogrammene etter at kommisjonen og rådet la fram sine programmer like før jul. Disse vil bli lagt ut på portalen i løpet av kort tid.

Så deler jeg fullt ut ønsket, som framkommer i innstillingen, om at Stortinget også skal ha tilgang til denne informasjonen. Vi skal vurdere nærmere hvilke samfunnsaktører som skal involveres i arbeidet med utformingen av disse programmene.

La meg også minne om at vi har hatt en vurdering av Schengen i meldingen, slik det ble varslet i Soria Moria-erklæringen. Gjennomgangen viser at berørte norske myndigheter opplever Schengen-samarbeidet og våre øvrige avtaler på justis- og innenriksfeltet som praktisk viktige i sin hverdag. Samtidig synliggjorde gjennomgangen et behov for økt koordinering og samordning av forvaltningens arbeid på dette feltet. Og jeg vil understreke: Vi skal hegne om de ordningene vi har, så vi ikke opplever at vi blir skjøvet ut i det som er av beslutningsprosesser. Justisministeren har ledet Schengen-arbeidet deler av høsten. Det er et viktig element i dette samarbeidet at vi får adgang til det. Men det er ikke gitt at ikke det kan komme under press, og det må vi stå imot.

Så gjelder det systematisk arbeid med tidlig varsling av EU/EØS-saker. Der er det viktig at vi er i stand til å velge mellom hva som er viktig, og hva som ikke er viktig, så vi ikke må forholde oss til et vell av saker som ikke nødvendigvis er av politisk betydning. Her må vi bruke EØS-utvalget – flere møter om spesielle saker og bredere deltakelse av andre statsråder. I samarbeid med Stortinget skal vi fortsette denne praksisen. Så håper vi å få en dagsorden som reflekterer utvalgets ønske om å kunne involveres på et tidlig stadium gjennom grundig redegjørelse om forslag til regelverk, deltakelse i programmer og byråer, ESA-saker og saker for EFTA-domstolen og EF-domstolen.

Det er veldig positivt at Stortinget ønsker å trekke fagkomiteene tettere inn i arbeidet med EU/EØS-saker – det vil jeg ha sagt. Jeg tror redegjørelser som gis i EØS-utvalget, er mer nyttig enn f.eks. stortingsmeldinger, som ofte vil framstå som statiske og ressurskrevende i forhold til den utvikling som vil ligge i sakene, og som ikke vil gi representantene mulighet til dialog på et tidlig stadium.

Vi vil legge opp til en endring i inndelingen av antallet rettsakter på kommentert liste. Dette er teknisk, men det er altså i tråd med det som ligger i innstillingen.

Jeg er positiv til forslaget om å holde halvårige redegjørelser om EU/ EØS-saker. Vi får håpe at det vil finne sin form.

Det er positivt at Stortinget engasjerer seg tettere med Europaparlamentet – det er en viktig kanal. Jeg tror kanskje det er den institusjonen i EU-systemet vi har brukt minst tid og systematikk på, og hvor vi kan få mest igjen om vi gjør et kraftløft der.

Til slutt: Utvidelsen av EU og de konsekvensene det får for EØS, har vært nevnt. Som jeg sa kort i min redegjørelse tidligere i dag, skal vi sluttføre de forhandlingene snarlig. Norge skal ta sitt ansvar solidarisk i Europa. Vi skal bidra til Romanias og Bulgarias inkludering. Det skal ikke være forskjellsbehandling mellom de to landene og de andre ti som er kommet inn. Men som det ble sagt fra saksordfører: Vi kan heller ikke akseptere at det er et slags diktat, at det er to streker under den pengesummen EU kommer med. Det er flere måter å vurdere det på. Men senest for to dager siden hadde jeg en diskusjon med min bulgarske kollega, og jeg tror vi skal finne en ordning på dette.

Til sist: Det blir viktig at vi i denne sal finner rom for debatter om Europas utvikling. I min redegjørelse i dag vektla jeg at vi ikke gikk inn på det der fordi vi skulle ha denne debatten. Men jeg føler er sterkt behov for ved neste korsvei å komme tilbake og gå dypere inn i det. Utvidelsen av EU er etter mitt syn kanskje EUs absolutt viktigste bidrag til Europas stabilisering, ordning og demokrati. Jeg tror ikke vi kan ikke overvurdere betydningen EU kan komme til å spille på Balkan i forhold til potensielle nye medlemsland, Serbias integrasjon, Kosovo og selvfølgelig når det gjelder perspektivet i forhold til Tyrkia. Det å gå i dybden på hva dette EU skal bli – det EU som altså etter min vurdering ikke valgte fordypning langs de linjene de hadde i 94-paradigmet med Maastricht og en stadig sterkere politisk union, men som mer har slått inn på veien mot utvidelse, som etter mitt syn gjør at den type utvidelse er lite realistisk, men desto viktigere er det for Europas utvikling.

Vi må diskutere forholdet til Europa i nord, Samarbeidet med europeiske land i nordområdestrategien står sentralt. De nordiske og europeiske landene er våre viktigste partnere. Her vil jeg trekke fram at jeg ser veldig positivt på det tette forholdet vi har til våre nordiske naboer, med Sverige, Finland og Danmark. Jeg opplever at de opprettholder en årvåkenhet for våre syn. De melder sine interesser, og de kan være tøffe for oss i noen forhandlinger, men når det gjelder de overordnede politiske synene i vår del av Europa, er det viktig at vi holder det nordiske ved like.

Jeg setter pris på at den nye svenske regjeringen har vist så stor interesse for det som skjer i nord.  Det er positivt. Vi trenger å ha Sveriges erfaring og kunnskap med oss. Vi har et havperspektiv på nordområdene. Sverige og Finland har et innlandsperspektiv, men det er ikke langt mellom innland og kyst, så vi har ambisjoner om å trappe opp samarbeidet med Sverige og Finland om nordområdesammenhengen. Det har også noe å si med vårt forhold til Russland.

Så det er mange spørsmål å ta videre her. Jeg håper at vi nå gjennom denne meldingen og innstillingen får strukturert og styrket EØS-arbeidet – det er viktig – og at vi også finner rom for de viktige europeiske diskusjonene, for det er dette kontinentet vi tilhører.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

 

Siv Jensen (Frp):

I den redegjørelsen som utenriksministeren holdt tidligere i dag, nevnte han i en bisetning den felles henvendelsen som er kommet fra de fire opposisjonspartiene om å få en redegjørelse om tjenestedirektivet. Jeg skal prøve å sitere utenriksministeren korrekt. Han sa at man skulle komme tilbake til Stortinget på «egnet måte». Nå er det jo samtidig slik at Regjeringen ved flere korsveier har gitt uttrykk for åpenhet og dialog med Stortinget, og når de fire parlamentariske lederne for opposisjonen ber om en slik redegjørelse, er det ikke da naturlig at man får det?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg tror det var i en hovedsetning jeg nevnte det. Det jeg forsøkte å meddele var at vi har merket oss den henvendelsen, som selvfølgelig blir tatt på største alvor. Statsministeren ønsket at jeg brukte denne redegjørelsen for å si fra at vi har mottatt den, og at fristen for høringsuttalelsene går ut 22. februar. Så vil vi selvfølgelig komme tilbake igjen til et grundig svar på den henvendelsen, som vil bli tatt på det største alvor.

Erna Solberg (H):

Akkurat dette spørsmålet berører kanskje litt kjernen i hele innstillingen, nemlig hvis vi skal ha større kraft når det gjelder påvirkningsmuligheter overfor EU, må vi være i stand til å fatte beslutninger og ha dialog på et tidlig tidspunkt. For oss er det et problem at Regjeringen – med all den ekspertisen de har – ikke har kunnet fortelle oss om det betyr noe for norsk lovverk det EU-tjenestedirektivet som er lagt frem i løpet av over to måneder nå. Jeg tror ikke det blir noe fart på EU-påvirkningsarbeidet hvis vi skal ha så lang saksbehandlingstid på saker som har vært løpende behandlet, og som det burde være mulig å informere Stortinget om på et tidligere tidspunkt.

Det er litt av kjernen i denne innstillingen at det ikke blir noe mer åpenhet, bedre EU-debatt eller annet hvis Regjeringen ikke på et tidlig tidspunkt kan komme med sine synspunkter på saker. Da vil hele det arbeidet vi har forsøkt å gjøre her, falle i fisk, for da vil hele det norske mandatet til dem som skal påvirke, faktisk falle sammen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg merker meg dette. Jeg vil jo si at tiden for påvirkning på tjenestedirektivet er forbi – det er vedtatt. Regjeringen representanten Solberg representerte, drev sin påvirkning skriftlig, muntlig og politisk, og regjeringen jeg representerer, har drevet vår. Jeg opplever at vi her har hatt debatter og orienteringer i Stortinget – vi kan diskutere om det kunne vært bedre – som har gjort det mulig for oss å holde oss innenfor fristene. Nå ligger direktivet der. Det vi var opptatt av, gitt at det var et stort engasjement rundt det, var å få resultatene ut på høring. Så har vi følt at det for Regjeringen å begynne å gi bestemte uttalelser og tolkninger om det som ligger der mens sentrale samfunnsaktører har dette til vurdering, ikke er naturlig. Men fristen er 22. februar. Så må vi oppsummere uttalelsene, og komme med vår vurdering av dem. Så vil påvirkning av EU komme når sekundærlovgivningen kommer. Jeg tror at selve direktivet i seg selv har begrenset betydning. Men det er vedtakelse av andre direktiver under som kommer til å få betydning. Der skal vi være til stede.

Dagfinn Høybråten (KrF):

Jeg blir litt forundret over det utenriksministeren nå svarer på spørsmålet fra representanten Siv Jensen og senere på spørsmålet fra representanten Erna Solberg. En samlet opposisjon har tatt denne enstemmige innstillingen alvorlig, som er gjennomsyret av den ånd at Stortinget skal involveres mer i EØS-saker. Vi har skrevet et brev til Regjeringen og bedt om en redegjørelse her i salen. Og så kan ikke utenriksministeren på Regjeringens vegne gjøre det klart at Stortinget vil få den redegjørelsen som en samlet opposisjon har bedt om i en helt sentral EØS-sak! Jeg skjønner godt at man vil avvente høringen, men den fristen går ut 22. februar. Jeg forventer at utenriksministeren nå kan bekrefte at snarest mulig etter 22. februar vil Regjeringen komme med en redegjørelse her i Stortinget, slik opposisjonspartiene har bedt om. Det vil være i denne komiteinnstillingens ånd.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Representanten Høybråten skal ikke være i tvil om at Regjeringen handler i tråd og ånd med en enstemmig innstilling. Jeg synes han har gjengitt meg på en ganske presis måte når jeg sier at etter at høringsuttalelsene er kommet, vil vi på bakgrunn av det brevet komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Erna Solberg (H):

Det er slik at saken har en forhistorie, hvor man kontinuerlig nå i to måneder er blitt bedt om å få en redegjørelse om saken. Jeg skjønner man ikke vil gjøre det før fristen går ut, men det stiller oss overfor et nytt diskusjonstema: Når det er åpenbart at Regjeringen er så pass handlingslammet på grunn av indre uro, som den da er når det gjelder tjenestedirektivet, hvordan sørger vi for en åpen og god nok diskusjon, og finnes det noen som objektivt kan veilede når det gjelder de rettslige konsekvensene av EU-saker? Det som er problemet for de fleste nå, er spørsmålet når ikke Regjeringens apparat, som er de besitter all kompetanse i dette landet knyttet til juridiske spørsmål på grunn av politiske problemer i Regjeringen kan gi et svar på konsekvensene av tjenestedirektivet til Stortinget, er det heller ingen andre som kan gjøre det. Vi har plassert alle eggene et sted, og det er i embetsverket. De kontrolleres nå av en regjering som ikke mener å kunne falle ned på noe fordi man egentlig er uenige om spørsmålet om fri bevegelse av tjenester.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg vil ikke kommentere Erna Solbergs kommentar til Regjeringens indre liv – det må hun ha rett til å hevde. Men det finnes altså flere «egg» enn embetsverket, og det er de«eggene» vi nå forsøker å høre på for å finne «egget», som er hva vi skal mene her. Vi har tatt det store engasjementet alvorlig, sendt ut resultatet på høring, gitt en frist som er lang – lengre enn vanlig, tror jeg – og 22. februar kommer svarene inn. Så må vi ta ballen derfra, og da skal vi sørge for at det blir på en åpen og godt kommuniserende måte både overfor Stortinget, de som har avgitt uttalelser og samfunnet for øvrig. 

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. 

*****

Sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt:

St.meld. nr. 23 (2005-2006) - om gjennomføring av europapolitikken - vedlegges protokollen.

Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt:

Stortinget ber Regjeringen avholde halvårlige redegjørelser for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 

For referat fra alle øvrige innlegg og hele debatten.