Historisk arkiv

Forberedelser til The Arms Trade Treaty-konferansen (ATT) i New York (FN)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Møte 5. mars 2013 i Oslo, med det sivile samfunn, industri, m.fl.

- Norge kombinerer vektleggingen av det humanitære perspektiv på avtalen og vår erfaring både som eksportør og importør av våpen. Vi hører med blant forkjemperne av en sterk og robust avtale med en humanitær innretning, sa utenriksminister Eide bl.a. i et møte 5. mars 2013 i Oslo, med det sivile samfunn, industri, m.fl. i forbindelse med forberedelsene til The Arms Trade Treaty–konferansen (ATT) i New York (FN).

Sjekkes mot framføringen 

  • Ønsket velkommen, alle berørte og interesserte aktører på norsk side. Viktig med dialog og utveksling av synspunkter før ATT-konferansen i FN, New York 18.-28.3.2013. Trolig den siste i sitt slag i FN.
  • 

Status etter ATT-konferansen i juli 2012 

  • Statssekretær Gry Larsen kom i sitt møte 18. januar inn på status etter ATT-konferansen i juli 2012. Berører derfor ikke dette i detalj, men vil bare stikkordsmessig nevne: 
  • Konferansen i mars 2013 bruker samme prosedyreregler som i juli, herunder konsensusprinsippet (noe som er utfordrende). 
  • «Ris bak speilet»: Dersom det ikke oppnås konsensus, skal konferansens resultat rapporteres til inneværende sesjon av Generalforsamlingen (GF). Dette gir mulighet for votering. 
  • Norge har gitt klart uttrykk for at avtaleutkastet av juli 2012 var en uferdig kompromisstekst. Når USA m.fl. trakk seg, er vi ikke lenger bundet av denne. Teksten utgjør imidlertid fundamentet for de nye forhandlingene i mars. Den bør om mulig styrkes.
  • 

Hvorfor vi trenger en våpenhandelsavtale 

  • Hver dag dør om lag 2000 mennesker i verden som resultat av væpnet vold. Mange som følge av ulovlig eller uansvarlig bruk av nettopp de våpen en ATT skal omfatte, og mange utenfor væpnet konflikt. 
  • Overordnet mål er: å regulere den internasjonale våpenhandelen med sikte på å redusere menneskelige lidelser og væpnet vold. En ATT må bidra til å gjøre en forskjell og gi merverdi. 
  • Viktig å få på plass en internasjonal avtale som forhindrer og reduserer både ulovlig og uansvarlig handel med konvensjonelle våpen. 
  • Avtalen omfatter lovlige våpen, men det er viktig med tiltak som forhindrer at disse havner i det ulovlige markedet, m.a.o. på «ulovlige» hender. 
  • Viktig å påpeke at avtalen gjelder både sivile (politi, jakt, sport etc.) og militære våpen. 

Norges rolle. Forhandlingsbildet 

  • Norge kombinerer vektleggingen av det humanitære perspektiv på avtalen og vår erfaring både som eksportør og importør av våpen.
  • Vi hører med blant forkjemperne av en sterk og robust avtale med en humanitær innretning, sammen med mange latin-amerikanske og afrikanske land og til en viss grad EU. 
  • På den motsatte side finner vi negative stater som ikke legger skjul på sin skepsis til en ATT, f.eks. Syria, Iran, Nord-Korea. 
  • Et kjernespørsmål er hvor langt man skal strekke seg for å få med store eksportland. Et viktig hensyn er imidlertid å unngå en dårlig avtale som legitimerer uansvarlig våpenhandel. 
  • Land som ønsker en sterk avtale bør stå sammen og ikke trekke i ulike retninger. Dialogen med sivilsamfunn og industri viktig. 

Avtaleutkastet – bevaringsverdige elementer 

  • Formuleringer som gjør det forbudt å eksportere våpen ved klar risiko for at de kan bli brukt i tilknytning til alvorlige brudd på menneskerettigheter, humanitærrett eller terrorisme bør bevares. 
  • Positivt at avtaleutkastet inneholder kriterier knyttet til fare for at våpen skal komme på avveie (diversjon)/ulovlig handel, organisert kriminalitet, korrupsjon, utvikling og vold mot kvinner og barn.  
  • Positivt at man lyktes i å få håndvåpen og delvis ammunisjon inkludert i avtalen. 
  • Viktig at alle statsparter må etablere nasjonale regelverk og systemer for autorisasjon for handel med våpen. 
  • Viktig at internasjonalt samarbeid og assistanse var et viktig element i avtalen. 
  • Viktig for oss at det slås fast at statspartene på nasjonal basis kan anvende strengere regler enn ATT.

Avtaleutkastet – svakheter 

  • Svakhetene er særlig knyttet til avtalens a) anvendelses­område (scope), herunder at det ikke er klart at alle konvensjonelle våpen skal være omfattet, samt b) mangler knyttet til kriteriene for når eksport skal være tillatt. 
  • Scope, bl.a.: Ammunisjon ikke formelt en del av anvendelsesområdet og håndteres på en ufullstendig måte i avtalen. Deler og komponenter til konvensjonelle våpen håndteres tilnærmet likt ammunisjon, m.a.o. på en ufullstendig måte. 
  • Kriterier, bl.a.: I avtaleutkastet er ikke fare for at våpnene kommer på avveie (diversjon)/ulovlig handel, vold mot kvinner/barn, kriminalitet, korrupsjon eller negative konsekvenser for utvikling omfattet av kriteriene for eksportnekt. Statene er kun forpliktet til å arbeide for å unngå slike følger, men ikke i siste instans til å avslå lisens. 
  • Det er kommet inn en paragraf som i prak­sis gjør det mulig å omgå avtalen som følge av inngåelse av andre avtaler og forsvarskontrakter.  
  • Norske forslag om tiltak knyttet til merking og sporing er ikke kommet med grunnet motstand fra flere land.
  • Formuleringene knyttet til sluttbruk bør også gjennomgås. 
  • På norsk side vil vi arbeide for å rette opp disse og andre svakheter. Ikke minst de som gjelder anvendelsesområde og kriterier for eksport. I tillegg nødvendig med juridisk-tekniske forbedringer på flere områder.

Avslutning 

  • Viktig at konferansen i mars blir gjennomført på en konstruktiv og effektiv måte, uten tidstap grunnet uløste prosedyrespørsmål.  
  • Norge håper på en god avtale og vil gjøre sitt for å få dette til i mars, men det er ikke gitt at det oppnås konsensus. En votering i GF da en mulighet.