§ 1 - Yrkesskadeforsikring - boligsameier

Saksnr. 1996/13837 E KJR/TO/AS
Dato: 18.02.1997

 

Yrkesskadeforsikring - boligsameier

Vi viser til brev 29 november 1996 med spørsmål om tolkningen av bestemmelsene i forskrift til lov om yrkesskadeforsikring 13 oktober 1989 nr 1041 del I punkt (4).

1       Spørsmålet er hvorvidt boligsameier faller innenfor unntakene i forskriften fra forsikringsplikt for:

a) ulønnet arbeid eller ulønnete verv som utføres for privatpersoner eller for private organisasjoner, foreninger mv

b) enkeltstående arbeidsoppdrag som utføres for privatpersoner, eller

c) arbeide som utføres for privatpersoner når gjennomsnittlig arbeids­tid utgjør mindre enn 10 timer pr uke.

Begrepene "privatpersoner" og "private organisasjoner, foreninger mv" er ikke nærmere definert i forskriften eller i dens forarbeider. I forarbeidene til forskriften sies det imidlertid at "det her kan dreie seg om forhold som ligger noe på siden i forhold til det som er lovens primære siktemål, nemlig å verne tradisjonelle arbeidstakere", jfr foredraget til kongelig resolusjon 8 desember 1989 om endring i forskrift 13 oktober 1989 til lov om yrkesskadeforsikring. Vi vurderer først spørsmålet om arbeid som utføres for et boligsameie, omfattes av forskriften punkt 4 bokstavene b og c. Disse bestemmelsene gjelder som nevnt kun arbeid for "privatpersoner".

Ut fra ordlyden alene må det kunne hevdes at arbeid for et boligsameie faller inn under bestemmelsene. Et sameie er ikke noen juridisk person, og arbeidet må derfor sies å bli utført for sameierne, og ikke for sameiet som sådant. Ordlyden i seg selv tilsier ikke noen begrensning hverken når det gjelder antallet personer eller det forhold at man er organisert i et sameie.

Uttalelsene i forarbeidene tilsier på den annen side at ordlyden må tolkes noe innskrenkende. Det vises til at man i forarbeidene bruker uttrykket "enkeltpersoner", og at man ut fra de eksempler som er gitt, synes å ha tenkt på forholdsvis små forhold.

Forskriften kan etter vårt syn likevel ikke forstås slik at den er til hinder for at flere personer opptrer sammen. Her vil det imidlertid gå en grense mot tilfeller der samarbeidet har en slik karakter at det ikke lenger er naturlig å si at man har å gjøre med arbeid som utføres for "enkeltpersoner". Dersom samarbeidet er organisert som et eget rettssubjekt, må det være på det rene at man er utenfor bestemmelsen. Ved andre former for samarbeid må spørsmålet vurderes konkret. Flere hensyn kan komme i betraktning. For det første må det etter vårt syn legges vekt på hvorvidt samarbeidet er formalisert, og hvordan det er formalisert. Videre må man selvsagt se hen til hvor mange personer som inngår i samarbeidet. Dersom samarbeidet har et slikt omfang at det er opprettet et styre e l for å representere fellesskapet utad, eller dersom man er så mange at det er mest praktisk å opptre gjennom en felles fullmektig, må det legges til grunn at man er utenfor det bokstavene b og c er ment å skulle dekke. (Her kan det nevnes at eierseksjonsloven § 23 krever at man skal ha et styre hvis det er flere enn åtte sameiere.) Et annet hensyn det kan være aktuelt å legge vekt på, er hvorvidt samarbeidet er av en slik karakter at det like gjerne kunne ha vært organisert som et eget rettssubjekt.

Det må etter dette vurderes konkret om et boligsameie omfattes av unntaksbestemmelsene i bokstavene b og c, eller ikke. Vi bemerker likevel at boligsameier etter vår vurdering ofte vil falle utenfor bestemmelsen. Arbeid som utføres for et boligsameie i en vanlig bygård, vil for eksempel neppe kunne anses som arbeid "som utføres for privatpersoner". Vi viser til at slike boligsameier normalt vil ha opprettet et styre, og at de like gjerne kunne ha vært organisert som et boligaksjeselskap.

Punkt 4 bokstav a i forskriften omfatter ulønnet arbeid og verv "som utføres for privatpersoner, eller for private organisasjoner, foreninger m.v.". Begrepet "privatpersoner" må i utgangspunktet forstås på samme måte som etter bokstavene b og c. Når det gjelder forståelsen av bestemmelsen ellers, er det imidlertid etter vårt syn mye som taler for å lese den slik at den ikke innebærer noen begrensning når det gjelder organisasjonsform. Å trekke grensen mellom privatpersoner og forskjellige former for sammenslutninger har derfor mindre interesse. Både fysiske og juridiske personer kan etter vår oppfatning i prinsippet falle inn under unntaket. For sammenslutninger og samarbeid som ikke faller inn under begrepet "privatpersoner" må det likevel på bakgrunn av ordlyden i bestemmelsen og forarbeidene knyttes begrensninger til den virksomhet som drives. Spørsmålet om forsikringsplikt må dermed avgjøres ut fra en konkret vurdering av den enkelte sammenslutning. Et hensyn det vil være rimelig å legge vekt på, er i hvilken utstrekning det drives økonomisk virksomhet. Er virksomheten omfattende og ligger nær opp til en slik virksomhet som drives i ordinære næringsforetak, er man over i forhold som ligger utenfor det som unntakene i forskriften er ment å dekke. Det synes for eksempel naturlig å legge til grunn at bokstav a normalt ikke vil komme til anvendelse på et gårdselskap som drives som et ordinært forretningsobjekt.

Når det gjelder ordinære boligsameier og boligaksjeselskaper, er vi på den annen side av den oppfatning at disse må anses å være omfattet av bestemmelsen. Virksomheten i slike sammenslutninger er ikke å anse som næringsvirksomhet, men er knyttet til den felles boligeiendommen og beboernes rettigheter og forpliktelser i forhold til denne. Vi antar etter dette at det normalt ikke vil være forsikringsplikt for ulønnet arbeid, for eksempel i forbindelse med dugnadsarbeid eller styreverv, for et boligsameie eller boligaksjeselskap.

Som De påpeker i Deres brev gjelder forsikringsplikten etter yrkesskadeforsikringsloven ikke i forhold til vedlikehold mv som det leies inn byråer til å utføre. Disse vil være selvstendig oppdragstaker som faller utenfor kretsen av dem det forelegger forsikringsplikt for etter yrkesskadeforsikringsloven § 7jf § 2 bokstav b.

Et særlig spørsmål som De tar opp i Deres brev er hvorvidt lønnede styreverv er omfattet av yrkesskadeforsikringsordningen eller ikke. Her vil vi først bemerke at et styremedlem som også er medlem i et boligsameie eller et boligaksjeselskap, etter vårt syn ikke av den grunn kan anses å utføre dette arbeidet "for seg selv", og derfor falle utenfor yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Styrevervet utøves uansett også i de andre medlemmenes tjeneste. Det er videre et moment i denne forbindelse at det betales arbeidsgiveravgift av beløpet, jf opplysningene i brevet fra revisor Lycke. Spørsmålet er etter vårt syn hvorvidt denne type styreverv som sådan er omfattet av yrkesskadeforsikringsloven. Forholdet til styreverv er ikke nærmere kommentert i forarbeidene til loven. Etter vårt syn følger det imidlertid av en naturlig forståelse av ordlyden i yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b at det foreligger forsikringsplikt for lønnede styreverv i boligsameier og boligaksjeselskaper.

Til toppen