§ 10-2 - Forholdet mellom postlovens og luftfartslovens ansvarsbestemmelser

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 200403771 EP ASL/GA

 

Dato: 19.05.2004

 

Forholdet mellom postlovens og luftfartslovens ansvarsbestemmelser

1. Vi viser til brev 25. februar 2004, hvor Samferdselsdepartementet ber om Lovavdelingens uttalelse om hvordan postlovens generelle ansvarbestemmelser for postoperatører og luftfartsloven § 10-2 om luftfartsoperatørens ansvar for postbefordringer skal forstås i forhold til hverandre. Henvendelsen gjelder konkret spørsmålet om et flyselskap som transporterer postsendinger på vegne av en postoperatør, selv er å anse som en postoperatør etter postloven.

2. Luftfartsloven § 10-2 første ledd regulerer flyoperatørens ansvar for postbefordringer, og bestemmelsen lyder som følger:

”Ved postbefordring svarer fraktføreren bare overfor postoperatøren. Ansvar reguleres ikke av bestemmelsene i kapitlet her, men av særskilte regler som gjelder mellom fraktføreren og postoperatøren.”

Bestemmelsen er en videreføring av § 118 i luftfartsloven 16. desember 1960 nr. 1. Paragrafen har sitt utspring i Warszawa-konvensjonen om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring av 12. oktober 1929, hvor artikkel 2 nr. 2 uttrykkelig unntok befordring av post og pakkepost fra konvensjonens anvendelsesområde. I Ot.prp. nr. 52 (1959-60) side 39 påpekte departementet at det i praksis allerede var slik at luftbefordring av post skjer på grunnlag av særskilt avtale mellom operatørene og postverket.

Luftfartsloven 1960 § 118 ble endret ved lov 18. desember 1987 nr. 94, og bestemmelsen fikk da samme ordlyd som luftfartsloven 1993 § 10-2 har i dag. Lovendringen hadde bakgrunn i en fjerde protokoll til Warszawa-konvensjonen – Montreal-protokollen. Det internasjonale regelverket ble endret fordi det i flere land hadde blitt reist erstatningskrav mot luftfraktførerere fra postkunder. Montreal-protokollen skulle derfor snevre inn luftfraktførerens ansvar. Det fremgår av Ot.prp. nr. 8 (1987-88) side 8 at ”[b]estemmelsen innebærer at en postkunde ikke kan reise søksmål om erstatning mot en fraktfører som under transport av post har forårsaket skader eller tap eller forsinkelse av post. Postkunden må derfor forholde seg til postforvaltningen”.

Warszawa- konvensjonen ble revidert gjennom konvensjonen om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring (Montreal 28. mai 1999). Den samme ordlyden er her opprettholdt. Montreal-konvensjonen blir inkorporert gjennom lov 16. januar 2004 nr. 4 om endringer i luftfartsloven og om samtykke til at Norge tiltrer Montreal-konvensjonen av 28. mai 1999 om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring.

Det følger etter vårt syn klart av lovteksten, forarbeidene og de internasjonale konvensjonsforpliktelsene at  flyoperatøren bare er ansvarlig overfor postoperatøren, og at luftfartsloven § 10-2 uttømmende regulerer fraktførerens ansvar for postsendinger. Luftfartsloven § 10-2 må anses som en lex specialis-regel i forhold til postloven, og bestemmelsen går dermed foran denne loven uavhengig av hvordan begrepet ”postoperatør” etter postloven § 3 ellers er å forstå.