§ 17: Sammensetning av nytt kommunestyre

Lardal og Larvik kommuners felles politiske plattform for etablering av en sammenslått kommune. Vurdering av bestemmelse om kriteriene for Lardal kommunestyres valg av representanter til det nye kommunestyret
Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Vestfold 29. juli i år. Spørsmålet gjelder måten Lardal og Larvik kommuner har utformet en bestemmelse i sin politiske avtale om at sammenslåingen ikke skal endre den politiske balansen i Larvik kommune i de første årene. En bestemmelse med tilsvarende formål gjaldt da Bodø og Skjerstad ble slått sammen.

Innledningsvis viser vi til vårt brev til Fylkesmannen i Vestfold 8. april i år (sak 14/4942-39) hvor departementet slo fast at inndelingsloven § 17 annet ledd bokstav b gir hjemmel for å forkorte kommunestyreperioden og la kommunestyret for den nye kommunen de første årene etter sammenslåingen bestå av medlemmer utpekt av og blant de tidligere kommunestyrene, i stedet for å gjennomføre ekstraordinært valg. Sammenslåinger etter en slik modell svekker etter departementets vurdering ikke lokaldemokratiet og gjør det mulig å unngå unødig omfattende prosesser og valgtretthet. Departementet understreket i brevet at en forutsetning for forkortet kommunestyreperiode og utpeking av nytt kommunestyre, er at kommunene ønsker dette. Hvor mange medlemmer i det nye kommunestyret som utpekes av og blant de enkelte kommunestyrene, er et forhandlingsspørsmål mellom kommunene, men blir endelig fastsatt i den kongelige resolusjonen eller stortingsvedtaket om sammenslåingen. Vi gjør oppmerksom på at departementet i høringsnotat med frist 1. oktober i år, foreslår å lov-regulere denne måten å gjennomføre en sammenslåing på.

Den politiske avtalen mellom Lardal og Larvik kommuner

I den politiske avtalen datert 2. juni i år heter det at det ikke holdes ekstraordinært kommune-styrevalg i forkant av sammenslåingen. Kommunestyret i den sammenslåtte kommunen skal fram til neste ordinære kommunestyrevalg bestå av 35 medlemmer fra Larvik (gjeldende størrelse på kommunestyret) og 8 medlemmer fra Lardal kommunestyre som skal være 

"representanter med størst stemmetall ved kommunevalget i Lardal i 2015". De to supplerende medlemmene fra Lardal til formannskapet i den sammenslåtte kommunen skal "som utgangspunkt være ordfører og opposisjonsleder".
I avtalen er det en bestemmelse som lyder:

Etter kommunevalget høsten 2015 skal den oppnevnte fellesnemnda for Larvik og Lardal kommune forhandle om endelig fordeling av hvilke representanter fra Lardal kommunestyre som skal delta i de relevante komitéer, faste utvalg, formannskap og til kommunestyret i den nye kommunen i perioden fra sammenslutningen til ordinært kommunevalg i 2019.
Partene er enige om at det kan gjøres endringer i hovedregelen om hvilke personer som blir valgt inn fra Lardal, for å unngå endringer i flertallskonstellasjonen i Larvik formannskap og kommunestyre etter valget i 2015.

Bodø og Skjerstad

I statsrådsforedraget som lå til grunn for den kongelige resolusjonen (29. august 2003) het det: 

Det holdes ikke ekstraordinært valg forut for sammenslutningen 01.01.05. Kommune-styret i Bodø suppleres med to kommunestyremedlemmer fra Skjerstad i perioden 01.01.05 fram til det ordinære valget i 2007. Disse utpekes av Skjerstad kommunestyre. Kommunestyret i Skjerstad skal i perioden 01.01.05 fram til valget i 2007 være kommunedelsutvalg for Skjerstad. (…)
Kommunestyrene har også gitt fellesnemnda i mandat å fastsette reglene for valget av de to medlemmene fra Skjerstad kommunestyre for perioden 01.01.05 fram til det ordinære valget i september 2007. En premiss for reglene er at valget av medlemmer fra Skjerstad ikke skal influere på den politiske flertallskonstellasjonen i bystyret i Bodø etter valget høsten 2003.

I den kongelige resolusjonen som slo kommunene sammen het det:

Det avholdes ikke ekstraordinært valg for den nye kommunen forut for sammen-slutningen 1.1.05. Kommunestyret i den nye kommunen Bodø skal fra 1.1.05 suppleres med to medlemmer fra Skjerstad kommunestyre. Kommunestyrene i Bodø og Skjerstad har i vedtak av 3.7.03 gitt fellesnemnda fullmakt til å fastsette reglene for valget av de to medlemmene fra Skjerstad kommunstyre for perioden 01.01.05 fram til det ordinære valget i september 2007.

Da Bjarkøy og Harstad kommuner ble slått sammen i 2013, gjaldt det ikke en tilsvarende bestemmelse om at flertallskonstellasjonen i den større kommunen ikke skulle endres.

Vår vurdering

Vi viser til at Larvik kommune har om lag 41000 innbyggere og Lardal kommune om lag 2400 innbyggere. Den politiske avtalen gir Lardal 8 av 43 medlemmer i det nye kommune-styret. Som før sammenslåingen, vil det dermed stå færre velgere bak kommunestyremedlemmene fra Lardal enn medlemmene fra Larvik. Først etter neste ordinære kommune-styrevalg vil det stå like mange velgere bak hvert kommunestyremedlem i nye Larvik kommune.

Spørsmålet Fylkesmannen i Vestfold har stilt, må løses innenfor inndelingsloven. Valgloven har kun regler for valgoppgjør og fordeling av mandater og kandidater basert på velgernes stemmer.

Som det framgår av vårt brev til Fylkesmannen i Vestfold 8. april i år, hjemler inndelings-loven unntak fra lov slik at en forkorter kommunestyreperioden og lar kommunestyret for den nye kommunen de første årene bestå av medlemmer valgt av og blant de tidligere kommune-styrene, i stedet for å gjennomføre ekstraordinært valg utenom stortingsvalg. Inndelingsloven gir ikke holdepunkter for hvordan kommunestyrene skal gjennomføre dette valget (også referert til som utpeking).

Kommunene kan, slik Lardal og Larvik kommuner har gjort, avtale at det blir ulikt stemmetall bak kommunestyremedlemmene i det nye kommunestyret fra sammenslåingen til neste ordinære kommunestyrevalg. Fordi kommunene har stor frihet til å avtale hvordan en sammenslåing skal skje og til å legge føringer for etableringen av den nye kommunen, mener departementet at kommunestyret (Lardal) også har frihet til å avtale med kommunen den slås sammen med (Larvik) at den politiske balansen i det direktevalgte kommunestyret (Lardal) ikke reflekteres blant medlemmene som velges av denne kommunen (Lardal) til det nye kommunestyret (nye Larvik) fra sammenslåingen fram til neste ordinære kommunestyrevalg (nye Larvik). En slik avtale kan ses som en kompensering for det ujevne stemmetallet bak kommunestyremedlemmene og som et bidrag til å hindre at et relativt mindre antall velgere i Lardal får avgjørende innflytelse på flertallskonstellasjonen i nye Larvik kommune. Et kommunestyre kan imidleritd ikke inngå en slik avtale med virkning for kommunestyret som konstitueres etter neste ordinære valg. Derfor mener departementet at det må være en forut-setning at avtalen mellom kommunene, søknad, vedtak og gjennomføring av sammen-slåingen skjer innenfor én valgperiode.

Fellesnemnda har etter inndelingsloven § 26 ansvar for "å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga". Nemnda kan få andre oppgaver og fullmakter "i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga". Departementet har i brevet til Fylkesmannen i Vestfold 8. april i år forutsatt at det er de bestående kommunestyrene som av og blant sine medlemmer velger medlemmer til det nye kommunestyret. Hvor mange medlemmer i det nye kommunestyret som velges av og blant de enkelte kommunestyrene, er et forhandlings-spørsmål mellom kommunene, men blir endelig fastsatt i den kongelige resolusjonen eller stortingsvedtaket om sammenslåingen. Selve valget av representanter fra Lardal kommune-styre til det sammenslåtte kommunestyret, trenger ikke statlig stadfestelse.

Etter departementets vurdering bør Lardal og Larvik kommuner etter valget i 2015 vurdere om det ut fra valgresultatet foreligger et reelt behov for å gjøre avtale om en såkalt sikrings-bestemmelse med andre kriterier enn høyeste stemmetall ved ordinært kommunestyrevalg. Dersom Lardal og Larvik kommuner er enige om kriteriene for Lardal kommunestyres valg av og blant sine medlemmer til det nye kommunestyret, skal det i utgangspunktet mye til for at departementet har merknader til disse i vår behandling av søknaden om sammenslåing.

Valg til folkevalgte organer er regulert i kommuneloven. Forholdsvalg innebærer at alle partier eller grupper i kommunestyret får anledning til å stemme på sine kandidater, jf. kommuneloven § 37. Dersom medlemmene til det nye kommunestyret skal velges ut fra én ferdigforhandlet liste, gjennomføres valget som avtalevalg, dvs. enstemmig.

Med hilsen

Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør

Martin Oppegaard
fagdirektør

Til toppen