§ 2 - Aktiv sykmelding og forholdet til lov om yrkesskadeforsikring

Saksnr. 200309891 EP TO
Dato: 23.03.2004

 

Aktiv sykmelding og forholdet til lov om yrkesskadeforsikring

Vi viser til brev 9. desember 2003.

1. I brevet reises det spørsmål om hvem som skal anses som arbeidsgiver etter yrkesskadeforsikringsloven § 3, jf. § 2 bokstav a, i tilfeller hvor en arbeidstaker mottar sykepenger eller rehabiliteringspenger mens vedkommende er i arbeidstrening mv., og hvor arbeidstreningen gjennomføres hos en annen arbeidsgiver enn den arbeidsgiveren arbeidstakeren er ansatt hos.

Ordningen er beskrevet slik i brevet fra Rikstrygdeverket:

”Etter folketrygdlovens paragraf 8-6 kan det til et medlem som er under aktivisering og arbeidstrening hos sin arbeidsgiver ytes sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker. Det kan ytes sykepenger for en lengre periode enn 12 uker dersom arbeidstrening eller annen bedriftsintern attføring er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne beholde arbeidet.
Den sykmeldte beholder altså sykepengene, evt rehabiliteringspengene, mens bedriften bare betaler lønn i arbeidsgiverperioden.
Det foreslås å utvide ordningen slik at en person også skal kunne være på aktiv sykmelding hos annen arbeidsgiver. Han vil fortsatt beholde ansettelsesforholdet hos sin opprinnelige arbeidsgiver, men vil i en tidsavgrenset periode være beskjeftiget hos en annen arbeidsgiver til utprøving, arbeidstrening, opplæring m.v.”

Det fremgår av Rikstrygdeverkets brev at for personer som mottar rehabiliteringspenger, er det allerede adgang til å være på aktiv sykmelding hos en annen arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 10-8 annet ledd tredje punktum.

2. Et vilkår for at det skal foreligge forsikringsplikt etter yrkesskadeforsikringsloven, er at man har å gjøre med en ”arbeidstaker”, slik dette begrepet er definert i yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Etter denne definisjonen kreves det at noen ”gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste”. Vi viser til det vi sa om dette vilkåret i vår uttalelse 19. februar 1991 (snr. 2823/90 E), se særlig punkt 2. Som vi ga uttrykk for i uttalelsen, er det ikke noe krav for forsikringsplikten etter yrkesskadeforsikringsloven at det utbetales lønn for arbeidsprestasjonen. Vi forutsetter i det følgende at de tilfellene av arbeidstrening mv. som er beskrevet i Rikstrygdeverkets brev, er av en slik art at man kan si at den sykmeldte ”gjør arbeid”.

3. Spørsmålet er så hvem som skal anses som arbeidsgiver – og dermed har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring - i tilfeller hvor den sykmeldte som ledd i arbeidstrening utfører arbeid hos en annen arbeidsgiver enn den arbeidsgiveren han har et formelt ansettelsesforhold til.

I uttalelsen 19. februar 1991 vurderte vi forsikringsplikten for personer som mottar attføringshjelp i forbindelse med trening og arbeidstilvenning i bedrift, og for personer som er i arbeidstrening med hel eller delvis refusjon av lønnsutgiftene fra arbeidsmarkedsetaten. I uttalelsen ble det konkludert med at forsikringsplikten påligger den bedriften hvor arbeidet utføres, selv om det er trygde- og arbeidsmarkedsetatene som helt eller delvis står for de økonomiske ytelsene. Det ble vist til at arbeidet utføres i den aktuelle bedriftens interesse. Det ble videre lagt vekt på at det er bedriften der arbeidet utføres, som har innflytelse over risikoen arbeidstakeren blir utsatt for. I uttalelsen 22. juni 1999 (snr. 99/9941 E), som gjaldt spørsmålet om hvem som har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring i tilfeller der arbeidstakeren leies ut til en annen virksomhet, ble det også anført som et hensyn at plikten burde ligge på den som har best mulighet til å iverksette tiltak for å redusere risikoen som arbeidstakeren utsettes for i sitt arbeid.

Ut fra de nevnte betraktningene antar vi at i tilfeller der en person som ledd i arbeidstrening mv. under sykmelding etter folketrygdloven § 8-6 eller ved rehabilitering etter folketrygdloven § 10-8 utfører arbeid hos en annen arbeidsgiver enn den arbeidsgiveren han har et formelt ansettelsesforhold til, er det i utgangspunktet den arbeidsgiveren han utfører arbeid for, som skal anses som arbeidsgiver etter yrkesskadeforsikringsloven. Vi tar imidlertid forbehold for eventuelle tilfeller der utplasseringen hos den andre arbeidsgiveren er svært kortvarig. Vi viser her til synspunktene i siste avsnitt i den nevnte uttalelsen 22. juni 1999.

Til toppen