§ 2 - Yrkesskadeforsikringsloven - forsikringsplikt for styremedlemmer

Saksnr. 1997/07751 E TO/ATO/EHO
Dato. 06.10.1997

 

Yrkesskadeforsikringsloven - forsikringsplikt for styremedlemmer

Vi viser til Yrkesskadeforsikringsforeningens brev 28 juli 1997 og møte 3 september 1997, hvor det ble bedt om Lovavdelingens vurdering av spørsmålet om styremedlemmer omfattes av forsikringsplikten etter yrkesskadeforsikringsloven.

Med "styremedlemmer" tenker vi i det følgende først og fremst på styremedlemmer i aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Men vi antar at drøftelsene langt på vei har tilsvarende relevans også for styreverv i andre sammenslutningsformer.

1       Det avgjørende for forsikringsplikten etter yrkesskadeforsikrings­loven er at man har å gjøre med en "arbeidstaker". I yrkesskade­forsikringsloven § 2 bokstav b defineres en "arbeidstaker" som "enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste...".

Det å utøve et styreverv må i og for seg regnes som å gjøre "arbeid" eller utføre "verv" i lovens forstand. Men dermed er ikke spørsmålet om loven pålegger noen en forsikringsplikt avgjort. Dette spørsmålet må avhenge av om utøvelsen av styrevervet gjøres "i" noens "tjeneste". I så fall vil prinsipalen av loven bli betraktet som "arbeidsgiver", og lovens hovedregel om forsikringsplikt vil gjelde for denne. De følgende drøftelser tar sikte på spørsmålet om det selskap hvor vedkommende er styremedlem, av den grunn skal regnes som "arbeidsgiver" etter yrkesskadeforsikringsloven.

2       Forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven tar ikke stilling til om styreverv skal omfattes av forsikringsplikten. Det fremgår imidlertid av forarbeidene at begrepet "arbeidstaker" skal forstås og avgrenses på samme måte som arbeidstakerbegrepet i skadeserstatningsloven § 2-1, som omhandler arbeidsgivers objektive ansvar for arbeidstakernes forsettlige og uaktsomme skadegjørende handlinger. Ordlyden i § 2-1 nr 3 er tilnærmet identisk med ordlyden i yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Begrunnelsen for å legge skadeserstatningslovens legal­definisjon til grunn var blant annet at begrepet var grundig utredet i juridisk litteratur, slik at man ville få en regel med et kjent innhold, jf Ot prp nr 44 (1988-89) side 48-49.

Rettskildefaktorer i tilknytning til skadeserstatningsloven § 2-1 nr 3 er derfor relevante også for yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b.

3       Forarbeidene til skadeserstatningsloven gir holdepunkter for at styreverv ikke omfattes av § 2-1 nr 3. Dette har sammenheng med at styremedlemmers forsettlige eller uaktsomme skadegjørende hand­linger i stedet omfattes av det såkalte organansvaret, det vil si det ansvaret juridiske personer har for sine organers skadegjørende handlinger. I Innstilling II fra komiteen til å utrede spørsmålet om barns og foreldres og arbeidsgiveres erstatningsansvar m m side 28 heter det om dette:

"Det er ikke tvilsomt at en juridisk person hefter for sine arbeids­takeres skadegjørende handlinger så vel etter Norske Lov 3-21-2 som etter utvalgets lovforslag. Det er heller ikke tvilsomt at en juridisk person i alminnelighet må hefte for sine organers skadegjørende handlinger. Det kan imidlertid være tvilsomt om dette ansvaret kan bygges på lovgivningen om arbeidsgiveres erstatningsansvar, idet det kan reises spørsmål om f. eks. styrets medlemmer i denne funksjon kan anses som arbeidstakere. En kan imidlertid trolig se det slik at for sine organers skadegjørende handlinger hefter den juridiske person direkte som skadevolder. Grunnlaget for ansvaret er i tilfelle ikke lovgivningen om arbeidsgiveres erstatningsansvar, men at d e n  j u r i d i s k e  p e r s o n  s e l v  gjennom sine organer har voldt skaden. ...
I den utstrekning den juridiske persons ansvar er et organansvar, faller det utenfor de foreslåtte lovbestemmelser."

Disse uttalelsene må ses i sammenheng med forarbeidenes påpekning av at det må foreligge et tjenesteforhold for at man skal anses som en arbeidstaker, jf side 43 annen spalte i innstillingen, hvor det heter:

"Hvem som anses som arbeidstaker, er definert i tredje ledd. Det er for det første "enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste". Så sant det kan sies at noen "gjør arbeid" eller "utfører verv" i noens  t j e n e s t e, er han å anse som arbeidstaker."

I Ot prp nr 48 (1965-66) Om lov om skadeserstatning i visse forhold side 64 første spalte, uttales det uttrykkelig:

"Et aksjeselskaps styremedlemmer står vel således neppe i denne sin egenskap i et slikt t j e n e s t e f o r h o l d til selskapet at de er dets arbeidstakere i lovens forstand."

Dette viser klart nok at etter skadeserstatningsloven vil ikke den som utfører et "verv" uten videre bli ansett som en "arbeidstaker". Den som har et styreverv i styret til en juridisk person anses således ikke som å være "i" dennes "tjeneste".

4       Spørsmålet blir da om yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b skal forstås på samme måte, eller om det er holdepunkter for å fravike det synspunktet det er gitt uttrykk for i forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven, om at begrepet "arbeidstaker" i de to lovene skal forstås likt.

Et moment som kan tale for en annen forståelse av yrkesskadeforsikringsloven enn skadeserstatningsloven, er at begrunnelsen for å holde styreverv utenfor skadeserstatningsloven § 2-1 nr 3 ikke slår til på samme måte i forhold til yrkesskadeforsikringsloven. Synspunktet etter skadeserstatningsloven er som nevnt at styremedlemmers skadegjørende handlinger faller utenfor bestemmelsen fordi de fanges opp av et annet ansvarsgrunnlag, nemlig organansvaret. Etter yrkesskadeforsikringsloven har organansvaret ingen tilsvarende relevans, siden problemstillingen her er hvorvidt et styremedlem som er påført skader, har krav på dekning etter loven.

Vi kan likevel ikke se at dette kan være avgjørende for tolkningen av yrkesskadeforsikringsloven. Dette standpunktet synes for øvrig å være mest i tråd med uttalelser i forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven, hvor det heter at det er de personer som omfattes av et "tradisjonelt arbeidstakerbegrep" som bør omfattes av loven, jf Ot prp nr 44 (1988-89) side 48 første spalte. Dette tyder etter vårt syn på at man ikke har tenkt seg at styreverv o l skal være omfattet av loven.

Vi viser også til at det samme sted i proposisjonen legges vekt på at det er de som løper en risiko som de i liten grad selv kan kontrollere, som man tar sikte på å verne gjennom loven. Dette hensynet gjør seg ikke gjeldende på samme måte når det er tale om styreverv i aksjeselskaper m v, siden det er styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. Riktignok vil det også for enkelte andre som klart må anses som arbeidstakere etter loven, være slik at dette hensynet i liten grad slår til. Likevel ser vi det slik at det i hvert fall ikke er avgjørende reelle hensyn som taler for at styreverv bør være omfattet av yrkesskadeforsikringsloven. Når det spesielt gjelder de ansattes representanter i styret, jf aksjeloven § 8-17 og selskapsloven § 2-13, antar vi at disse under utøvelsen av styrevervet uansett vil være dekket gjennom den ordinære yrkesskadeforsikringen som gjelder for ansettelsesforholdet.

5       Vi har etter dette kommet til at styremedlemmer ikke kan anses som arbeidstakere etter yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Vi er riktignok klar over at dette synspunktet ikke er i tråd med det vi ga uttrykk for i vår uttalelse 18 februar 1997 (snr 96/13837 E) om yrkesskadeforsikringsloven og boligsameier. Etter en nærmere undersøkelse av forarbeidene til skadeserstatningsloven, ser vi nå at standpunktet dessverre var noe forhastet.

Til toppen