§§ 2-4 og 2-7 - Utleggstrekk i bostøtte

Saksnummer: 2000/18069 EP TO/VIL

 

Dato: 22.01.2001

 

Utleggstrekk i bostøtte

Vi viser til brev 4. november 2000 til Kommunal- og regionaldepartementet der De stiller spørsmål om det er anledning til å foreta utleggstrekk i bostøtte. Brevet er oversendt Justisdepartementet som rette vedkommende.

Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 2-7 regner opp hvilke ytelser det kan foretas uleggstrekk i. Etter § 2-7 annet ledd bokstav e kan det foretas utleggstrekk i "pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende". Spørsmålet blir om bostøtte er omfattet av denne bestemmelsen.

Bostøtte fra Den Norske Stats Husbank gis etter forskrift 5. mai 1997 nr. 427 om bostøtte. Forskriften har hjemmel i lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank § 23 og stortingsvedtak 12. juni 1972. I tillegg til denne Husbankens bostøtte finnes det i enkelte kommuner kommunale bostøtteordninger.

Målet med Husbankens bostøtte er at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe seg en hensiktsmessig, nøktern bolig og ha mulighet til å bli boende i denne, jf. forskriften § 1. Videre skal bostøtten utjevne forskjeller i levekår for pensjonistgrupper som følge av forskjellige boutgifter. Bostøtte gis til dekning av boutgifter, og utmåles som differansen mellom husstandens boutgifter og rimelig boutgift multiplisert med en dekningsprosent.

Det foreligger lite rettspraksis om tolkningen av uttrykket "annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende", og forarbeidene gir liten veileding. Det er antatt at ytelser etter folketrygdloven og sosialtjenesteloven og likeledes ytelser etter kommunale forskrifter om pensjoner og stønader i tillegg til lovbestemte ytelser er omfattet. Etter Lovavdelingens syn er uttrykket så vidt at det også må omfatte bostøtte. Lovavdelingen har tidligere antatt (saken jnr. 97/9119 E) at økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 5-1 er omfattet av regelen.

Lovavdelingen kan heller ikke se at det er tungtveiende reelle hensyn som taler for at det ikke skal kunne tas utlegg i bostøtte. Generelt kan det bare tas utleggstrekk dersom skyldnerens inntekter overstiger "det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand", jf. dekningsloven § 2-7 første ledd første punktum. Utleggstrekk vil formodentlig sjelden være aktuelt overfor personer som mottar bostøtte, på grunn av denne begrensningen. Men dersom det først er slik at en skyldner som mottar bostøtte samlet har inntekter som overstiger "det som med rimelighet trengs til underhold", kan vi ikke se at det er noe spesielt som taler for at utleggstrekket ikke skal kunne tas i bostøtten.

Et annet spørsmål er om utleggstrekk i bostøtte kan være avskåret etter dekningsloven § 2-4 første ledd bokstav b, som bestemmer at fordringshaverne ikke har rett til dekning i "bidrag som offentlig organ eller institusjon med allmennyttig formål har gitt skyldneren til fremme av et særskilt formål". Etter Lovavdelingens syn er bostøtte ikke beslagsfri etter denne regelen. Selv om bostøtte gis til dekning av boutgifter, er det etter vårt syn ikke naturlig å betegne den som et bidrag "til fremme av et særskilt formål" i § 2-4 bokstav b`s forstand. Forarbeidene til dekningsloven § 2-4 første ledd bokstav b viser at bestemmelsen er gitt med tanke på et forholdsvis snevert anvendelsesområde. Det fremgår av forarbeidene at hensikten med bestemmelsen først og fremst var å lovfeste den tidligere praksis, jf. Ot. prp. nr. 27 (1974-75) s. 20 hvor det heter:

"En regel om dette er gitt plass i paragrafens første ledd bokstav b og tar sikte på å dekke de offentlige bidrag som etter gjeldende ordning antas å være utleggsfrie (jfr. redegjørelsen ovenfor)."

Etter den tidligere praksis var det antatt ikke å være adgang til å ta utlegg i offentlig bidrag som er båndlagt for et bestemt formål, f.eks. til anskaffelse av en bestemt ting, og slik at midlene ikke skal kunne anvendes til annet enn dette formålet. Det var videre antatt at man ikke kunne ta utlegg i tilskudd som det offentlige ytet til særskilte innkjøp eller prosjekter, slik som jorddyrking, bureising eller gjødseloppsamling, jf. Ot. prp. nr. 27 (1974-75) s. 19-20. Tilskudd som "ikke dreier seg om tilskott til en bestemt investering eller et bestemt innkjøp", men er generelle tilskudd til driften, for eksempel driftstilskudd i landbruket eller tilskudd til bedrifter med lærlinger, faller ifølge forarbeidene utenfor beslagsfriheten. Dette viser at meningen var å ha en nokså snever unntaksregel. Det ble i forarbeidene vurdert om det kunne være behov for beslagsfrihet i andre tilfeller. Man antok at slike tilfeller måtte løses ved regelgivning, jf. Ot. prp. nr. 27 (1974-75) s. 20 hvor det heter:

"Hvorvidt det i tillegg kan være aktuelt å gi regler om beslagsfrihet også i andre tilfelle, må overveies i det enkelte tilfelle."

Dette er ytterligere et argument for at adgangen til beslagsfrihet må tolkes snevert etter nåværende bestemmelse.

Lovavdelingens konklusjon er etter dette at bostøtte ikke er beslagsfri etter dekningsloven § 2-4 første ledd bokstav b, og at den er omfattet av adgangen til utleggstrekk etter dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav e.

Til toppen