§ 2-8 - Prioritet for regresskrav ved utleggstrekk

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 2004/08152 EP VIL

 

Dato: 19.08.2004

 

Prioritet for regresskrav ved utleggstrekk

Vi viser til brev 25. juni 2004, hvor Statens Innkrevingssentral reiser spørsmål om statens regresskrav mot skadevolderen er omfattet av prioritetsregelen i dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav b i tilfeller hvor Voldsofferkontoret har forskuttert erstatningskrav til fornærmede.

Etter Lovavdelingens syn er et slikt regresskrav ikke omfattet av dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav b. Kravet må derfor gis prioritet som ”andre krav” etter dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav e.

Dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav b er en prioritetsregel for ”krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling”. Ordlyden trekker mest i retning av at regresskrav ikke er omfattet. En slik tolkning støttes av at dekningsloven § 3-2 annet ledd, som er en særregel om private beslagsforbud for fremtidig gjeld, bruker uttrykket ”krav på erstatning eller oppreisning for skade som erververen har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt eller regresskrav på grunn av slik skade”. Også ordlyden i den tidligere bestemmelsen i dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a, slik den lød frem til endringen ved lov 26. juni 1992 nr. 86, trekker i samme retning. Denne bestemmelsen gjaldt utvidet adgang til utlegg for ”krav på erstatning eller oppreisning for skade som skyldneren har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, eller regresskrav på grunn av slik skade”. Den någjeldende bestemmelsen i dekningsloven § 2-8 ble innført ved lov 26. juni 1992 nr. 86. I forarbeidene til lovendringen er det ikke uttalt noe om hvorvidt regresskrav er omfattet av § 2-8 første ledd bokstav b. Det forhold at tillegget ”eller regresskrav på grunn av slik skade” ikke er tatt med i ordlyden, taler imidlertid for at det ikke har vært meningen at regresskrav skal være omfattet. Vi bemerker for ordens skyld at den tidligere bestemmelsen i dekningsloven § 2-8 ikke var en prioritetsregel.

Det heter i Ot.prp. nr. 65 (1990-91) på s. 353 at bestemmelsen i dekningsloven § 2-8 første ledd ”stemmer fullt ut med gjeldende lov”. Regler om prioritet for krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved straffbar handling fantes inntil lovendringen i 1992 i straffeprosessloven (strprl.) § 456 tredje ledd. Daværende strprl. § 456 tredje ledd lød:

”Innkrevingssentralen kan inndrive bøter og erstatning som nevnt i andre ledd ved trekk i lønn eller andre liknende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Slike trekkpålegg får prioritet foran andre trekkpålegg etter dekningsloven § 2-7 hos samme skyldner, bortsett fra trekk for underholdsbidrag for det tidsrommet lønnen eller ytelsen gjelder. Trekkpålegg for erstatning har prioritet foran trekkpålegg for bot.”

Bestemmelsen fikk denne ordlyden ved lov 2. november 1990 nr. 58. I forarbeidene til denne endringsloven, Ot.prp. nr. 75 (1989-90) på s. 12-13, heter det at rettstilstanden for prioritet som fremgikk av den til da gjeldende strprl. § 456 skulle opprettholdes, i tillegg til at det ble foreslått mer spesifike prioritetsregler for de enkelte typer krav.  Regresskrav ble ikke omtalt i disse forarbeidene. Av den til da gjeldende strprl. § 456, som hadde blitt endret ved lov 18. desember 1987 nr. 97, fulgte det at bøter som hovedregel skulle ha prioritet foran andre krav, med unntak blant annet for ”erstatningskrav fra fornærmede og andre skadelidte for skade voldt ved den straffbare handling”. I forarbeidene til lov 18. desember 1987 nr. 97, Ot.prp. nr. 49 (1986-87) på s. 33, er det sitert fra Justisdepartementets høringsbrev 9. februar 1987, der gjeldende rett er beskrevet. Her heter det:

”I en del tilfeller oppstår det ikke prioritetskonflikt mellom bot og erstatningskrav fordi skadelidte får sitt tap dekket av andre enn skadevolderen. F eks kan han eller hun få ytelser fra folketrygden, forsikringsutbetalinger og/eller voldsoffererstatning fra staten.”

Forholdet til regresskrav er ikke omtalt andre steder i forarbeidene til lovendringen i 1987. Dette tyder på at man ved denne lovendringen ikke har ment å gi regler om prioritet for regresskrav. Lovens forhistorie taler derfor etter Lovavdelingens syn for at regresskrav ikke er omfattet av dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav b.

Som Statens Innkrevingssentral nevner i sitt brev, taler også reelle hensyn for at regresskrav ikke er omfattet av prioritetsbestemmelsen i dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav b. Bakgrunnen for at fornærmedes erstatningskrav er gitt høy prioritet er hensynet til at fornærmede skal få en erstatning som kan være av stor betydning for vedkommende. Dette hensynet gjør seg ikke gjeldende for det offentliges regresskrav.