§ 40: Fritak fra verv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sak 15/1556

Tolking av kommuneloven § 40

Vi viser til e-post av 21. mars 2015, der du stiller spørsmål om din arbeidsgiver kan tvinge deg til å søke fritak fra vervet som kommunestyrerepresentant.

Din henvendelse reiser to problemstillinger:
1. Har du rett til fri fra arbeid for å ivareta verv som folkevalgt?
Kommuneloven § 40 nr. 1 andre ledd første punktum fastsetter:
Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer.

I merknadene til denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 42 (1991–92), side 288 uttaler departementet bl.a:
Retten til fri fra arbeid etter nr. 1 andre ledd gjelder i prinsippet fullt ut, men hensynet til arbeidet antas likevel å måtte godtas som gyldighetsgrunn, når det foreligger helt særskilte omstendigheter.

Vi vil også vise til arbeidsmiljøloven § 12–13 som lyder:
Arbeidstaker har rett til permisjon fra arbeid i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer”.

2. Kan arbeidsgiveren tvinge deg til å søke fritak fra vervet som folkevalgt?
Kommuneloven § 15 nr. 2 lyder:
Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet”.

Det er et grunnleggende vilkår for å vurdere fritak etter denne bestemmelsen at det foreligger en søknad. Søknaden må settes frem av den folkevalgte selv. Andre kan ikke søke på vegne av vedkommende. Arbeidsgiveren kan ikke kreve at kommunestyret fritar arbeidstakeren fra hans/hennes politiske verv.

Hensynet til den folkevalgtes arbeidssituasjon er et forhold som kan gi grunnlag for fritak. Selv om det foreligger lovlig fritaksgrunn, vil det være opp til kommunestyrets skjønn å avgjøre om fritak skal gis, jf. lovens ordlyd ”kan….frita”.