§ 44 - Tolkning av tomtefesteloven § 44 tredje ledd

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 200409688 EP ATO/OCH

 

Dato: 06.06.2004

     

 

Tolkning av tomtefesteloven § 44 tredje ledd

Vi viser til brev fra Statskog SF 22. april 2004, med spørsmål om tolkning av lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste (tomtefesteloven) § 44 tredje ledd.

Vi forstår det spørsmålet som ønskes avklart slik: Kunne det for festeavtaler som ble inngått før 1976, og som går ut 1. januar 2004 eller senere, kreves innløsning etter reglene i lovens kap. VI med virkning fra en dato som ligger mellom 1. januar 2002 og 1. januar 2004. Eller kunne det i disse kontraktene ikke kreves innløsning med virkning før 1. januar 2004? Videre er spørsmålet etter hvilket regelverk det eventuelt kunne kreves innløsning.

Tomtefesteloven § 44 tredje ledd lyder:

”For festeavtaler inngått før 1976 gjeld føresegnene i kapittel VI der festetida går ut to år eller meir etter at lova har teke til å gjelde. For krav om innløysing i festehøve der festetida går ut tidlegare, gjeld lov av 30. mai 1975 nr. 20 om tomtefeste § 33 så framt søknad om innløysing er sett fram seinast to år etter at lova her har teke til å gjelde.”

Etter første punktum gjelder bestemmelsene om innløsning i lovens kapittel VI for festeavtaler som er inngått før 1976 når festetiden går ut to år eller mer etter at loven trådte i kraft (1. januar 2002). Bestemmelsen gjelder hvilke regler som skal anvendes på rettsforholdet, og inneholder ikke egne utvidelser, begrensninger eller vilkår for innløsningsretten. Et eksempel kan vise hvordan bestemmelsen er å forstå: Dersom det er inngått en avtale om boligfeste fra 1. juli 1953 for en periode på 60 år, vil festetiden gå ut 1. juli 2013. Dette er den situasjonen § 44 tredje ledd første punktum tar sikte på å regulere. I et slik tilfelle vil reglene i lovens kapittel VI gjelde. Etter § 32 tredje ledd er det innløsningsrett på de vilkårene som framgår der, når det er gått 50 år av festetiden, og senere hver gang det er gått 10 nye år, eller når festetiden er ute. Dette betyr at festeren i dette eksemplet kunne kreve innløsning med virkning fra 1. juli 2003 etter § 32 tredje ledd, dvs. når det var gått 50 år av festetiden.

Riktignok uttales i Ot.prp. nr. 28 (1995-96) på s. 72 at det er ”mest rimeleg at dei nye føresegnene fyrst tek til å gjelde der festetida går ut to år eller meir etter at den nye lova har teke til å gjelde”, men dette må ses i sammenheng med den problemstillingen som der has for øye: regulering av innløsning i festeavtaler der festetiden går ut før 1. januar 2004. For disse tilfellene bestemmer § 44 tredje ledd annet punktum at innløsnings-kravet skal bedømmes etter lov 30. mai 1975 nr. 20 om tomtefeste § 33, så framt søknad om innløsning er satt fram senest to år etter at loven trådte i kraft (1. januar 2002). Om bakgrunnen for denne bestemmelsen heter det i Ot.prp. nr. 28 (1995‑96) s. 72: ”Bakgrunnen for desse overgangsføresegnene er at etter gjeldande tomfestelov § 33 må søknad om samtykke til innløysing sendast inn seinast to år før festetida er ute der festet er på åremål, likevel med ein rett for avgjerdsmakta til å gje oppreising mot orsakande forsøming.”