§ 7 - Pasientskadeloven – organisering

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnr. 200209890 EP PR/CER
Dato: 22.11.2002

 

 

Pasientskadeloven – organisering

Vi viser til Helsedepartementets brev 19. november 2002, der Lovavdelingen bes om å vurdere enkelte spørsmål knyttet til lov av 15. juni 2001 nr. 48 om erstatning ved pasientskader mv (pasientskadeloven).

Vi har følgende bemerkninger til de spørsmål som Helsedepartementet reiser:

1. Er det rettslige hindringer i veien for å organisere NPE som et forvaltningsorgan

Helsedepartementet ber Lovavdelingen vurdere om det er hindringer i veien for en organisering av NPE som forvaltningsorgan. Vi forstår dette som et spørsmål om hvorvidt det er rettslige hindringer i veien for en slik organisering. Vi tar ikke stilling til om NPE hensiktsmessig kan organiseres på noen annen måte.

I utkast til forskrift til pasientskadeloven foreslår Helsedepartementet at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) skal være et forvaltningsorgan administrativt underlagt Helsedepartementet. NPEs uavhengighet er sikret ved at det i forskriftsutkastet er tatt inn bestemmelser om at NPE ikke kan instrueres om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker, jf. forskriftsutkastet § 3.

At NPE bør organiseres som et uavhengig forvaltningsorgan har også kommet til uttrykk i Ot.prp. nr. 31 (1998-99) side 80. I proposisjonen er inntatt Evalueringsutvalgets vurdering av spørsmålet om organisering av NPE, hvor det bl.a. uttales at: ”For at ordningen skal ha den nødvendige uavhengighet og tillit, bør det etableres et mest mulig frittstående forvaltningsorgan.” I proposisjonen slutter Justisdepartementet seg til Evalueringsutvalgets synspunkter, men tilføyer at ”loven bør heller ikke utelukke løsninger som organisering av selskap eller stiftelse”.

Det er i utgangspunktet ingen ting i veien for at et forvaltningsorgan kan ha konfliktløsning eller behandling av typisk rettslige spørsmål som sin hovedoppgave. Det kan i denne sammenheng for eksempel vises til Utlendingsnemnda, Forbrukertvistutvalget og Trygderetten. Denne type forvaltningsorganer er gjennomgående gitt en uavhengig stilling.

Det foreligger imidlertid visse skranker for i hvilken utstrekning denne type organer kan avgjøre rettslige spørsmål med endelig virkning. At NPE og Pasientskadenemnda har fått kompetanse til å treffe avgjørelser om erstatningskravet etter pasientskadeloven reiser likevel ikke problemer i forhold til Grunnloven § 88 eller EMK artikkel 6, ettersom deres avgjørelser kan overprøves av de ordinære domstoler. Dette følger av pasientskadeloven § 18 hvor det fremgår at den som krever erstatning eller den som blir pålagt å betale erstatning (med unntak av det offentlige selv) kan bringe saken inn for de ordinære domstolene når endelig vedtak i Pasientskadenemnda foreligger.

På bakgrunn av ovennevnte kan vi ikke se at det foreligger rettslige hindringer i veien for at NPE organiseres som et forvaltningsorgan.         

2. Spørsmål om NPE administrativt skal være underlagt et annet departement enn Helsedepartementet

Etter vår vurdering er det ikke noe rettslig i veien for at NPE administrativt er underlagt Helsedepartementet. Hvorvidt dette er mest hensiktsmessig er imidlertid et politisk/administrativt spørsmål som Helsedepartementet selv må avgjøre.