§ 8-3: Krav til dokumentasjon ved erstatning for tapt arbeidsfortjeneste

Svar på spørsmål om kommuneloven § 8-3

Departementet viser til ditt brev av 10. april 2026 hvor du har spørsmål om kommuneloven § 8-3 tredje ledd. Du ber departementet om en uttalelse om hvordan loven skal forstås ved dekning av tapt arbeidsfortjeneste og krav til dokumentasjon. Du spør om kommunen kan vedta at ulegitimerte tap ikke skal sannsynliggjøres eller dokumenteres på noen måte. Du spør videre om det ikke er slik at loven skal forstås at hvis man skal få utbetalt for tapt arbeidsfortjeneste, må det foreligge et tap, uavhengig av om tapet kan anses ulegitimert eller legitimert. Du spør også om hva slags dokumentasjon som kreves for å få dekket utgifter for tapt arbeidsfortjeneste, og hvordan dette skal dokumenteres. Nærmere spør du om man kan godta dokumentasjon ut fra timelønn, og ikke uten stadfesting av fravær uten lønn. Avslutningsvis spør du om hva slags dokumentasjon selvstendig næringsdrivende skal legge frem.   

Departementet kan ikke gi svar i en enkeltsak, men kan kun gi generelle uttalelser om hvordan loven skal forstås. Vi beklager at det har tatt noe tid å besvare henvendelsen.

Det følger av kommuneloven § 8-3 tredje ledd at «Den som taper inntekt fordi han eller hun har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på erstatning opp til et visst beløp per dag. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift om slik erstatning. Det skal fastsettes ulike satser for dokumenterte og ikke-dokumenterte tap».

Bestemmelsen regulerer altså at det skal ytes erstatning for tap som har oppstått som følge av at vedkommende har et kommunalt eller fylkeskommunalt verv. I Prop.46 L (2017-2018) på side 119 står det: «Ettersom det ikke alltid er like lett å dokumentere hvor stort tapet har vært, åpner loven for at erstatning kan gis for både legitimerte og ulegitimerte tap. Kommunestyret skal derfor fastsette to ulike maksimumssatser. Utgangspunktet er at det skal gis full kompensasjon, men det kan likevel settes et maksimumsbeløp som vil gi de fleste med tillitsverv full kompensasjon for tapet. Dersom tapet ikke kan dokumenteres, må tapet sannsynliggjøres»

Loven skiller mellom dokumenterte og udokumenterte tap. I kommuneloven av 1992 brukte man begrepene legitimerte og ulegitimerte tap. Begrepene har samme betydning, og gjeldende bestemmelser i kommuneloven § 8-3 er hovedsakelig en videreføring av § 41 i kommuneloven av 1992. I Prop.46 L (2017-2018) på side 366 står det at satsene skal fastsettes ulikt avhengig av om inntektstapet kan dokumenteres, eller om det ikke kan dokumenteres, men er tilstrekkelig sannsynliggjort. Det er dermed et vilkår for å kunne fremsette krav om erstatning at den folkevalgte har lidd et økonomisk tap.

Det økonomiske tapet må bestå i tap av inntekt. «Inntekt» er etter bestemmelsen vidt definert, og omfatter ikke bare ordinær inntekt, men må tolkes i sammenheng med at både dokumenterte tap og udokumenterte tap kan erstattes. Også folkevalgte som er uten fast arbeid kan få erstattet tap av inntekt, herunder pensjonister, studenter og frilansere, se NOU 1990: 13 s. 194. Denne rettstilstanden ble videreført i kommuneloven av 1992, se NOU 1990: 13 s. 195 og Ot.prp. nr. 42 (1991–1992) s. 289, og må også anses videreført i kommuneloven av 2018. For slike grupper kan det være utfordrende å dokumentere inntektstap.

Når det gjelder om tap av næringsinntekt omfattes av «inntekt» i § 8-3 tredje ledd, vises det til departementets tolkningsuttalelse av 17.12.2024, hvor dette temaet er utførlig behandlet.

Spørsmålet ditt gjelder hvilke krav loven stiller for å få dekket et udokumentert tap. Etter departementets tolkning av lov og forarbeider, er det et vilkår for dekning av udokumenterte tap etter kommuneloven § 8-3 tredje ledd at det har skjedd et økonomisk inntektstap, og at dette tapet er tilstrekkelig sannsynliggjort. Det vil være opp til kommunestyret eller fylkestinget selv å vurdere om tapet er tilstrekkelig sannsynliggjort. Formuleringen i forarbeidene og lovens ordlyd tilsier at kommunestyret eller fylkestinget plikter å gjøre en sannsynlighetsvurdering av om det økonomiske tapet har oppstått, både ved dokumenterte og udokumenterte tap. Foruten de krav som kommuneloven § 8-3 tredje ledd oppstiller, står kommunestyret eller fylkestinget relativt fritt i utformingen av forskrift, herunder dokumentasjonskrav.