§  8 annet ledd: Vedrørende søknad om det skal settes i gang sammenslåing eller deling

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sak 13/1031

Utredning av kommunesammenslåing i Follo - Henvendelse

Vi viser til e- post av 8. april 2013. Vi har ikke anledning til å å gå inn i konkrete saker, men vil gi en oversikt over regelverket.

Etter lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser av 15. juni 2001  nr. 70 (inndelingslova), § 8 annet ledd kan søknad om det skal settes i gang sammenslåing eller deling bare fremmes av kommunestyret eller fylkestinget selv i de kommunene eller fylkene endringsforslaget gjelder.

Kommuneloven § 9 nr. 5 sier at kommuestyret eller fylkestinget kan gi ordfører og fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker, eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneloven har en tilsvarende bestemmelse for delegasjon til administrasjonssjefen i § 23 nr 4.

Utgangspunktet er en tolkning av delegasjonsreglementet, jf. ordlyden i § 9 nr. 5, ”kommunestyret eller fylkestinget kan”.

Dersom delegasjonsreglementet åpner opp for delegasjon av denne type saker, blir det avgjørende om brevet til fylkesmannene i Oslo og Akershus med anmodning om utredning av sammenslåing er å anse som å treffe vedtak i enkeltsak eller er en sak som ikke er av prinsipiell betydning.

Det er klart at brevet til fylkesmennene om anmodning om utredning av sammenslåing ikke kan anses som å treffe vedtak i en enkeltsak.

Kommuneloven har en tilsvarende bestemmelse for delegasjon til administrasjonssjefen i § 23 nr 4 som delegasjon til ordfører i § 9 nr. 5.

I Ot.prp. nr 42 (1991-92) Om lov om kommuner og fylkeskommuner fremgår det at formuleringen om delegasjonsadgangen til administrasjonssjefen i § 23 nr. 4 at det av ”saker som ikke er av prinsipiell betydning” ligger en skranke både med hensyn til hva delegasjon kan gå ut på og med hensyn til hvordan fullmakten benyttes. Det fremgår videre at hva som er av prinsipiell betydning må fastsettes ikke bare ut fra vedtakets karakter og konskvenser, og ut fra kommunenes størrelse, men også en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sidene av den aktuelle avgjørelsen må anses klartlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis.

Bestemmelsen gir kommunestyret og fylkestinget et vidt spillerom for å vurdere hva som er forsvarlig og hensiktsmessig i det enkelte tilfelle. Det er på det rene at sammenslåing reiser spørsmål som vil oppta og få konsekvenser for innbyggere i kommunene det gjelder. Må anses å være en sak som er av prinsipiell betydning og således ikke kan delegeres, med mindre delegasjonsgrunnlaget sier noe annet.