§ 9-3 - Spørsmål i forbindelse med behandling av krav etter lov om lønnsgaranti

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Spørsmål i forbindelse med behandling av krav etter lov om lønnsgaranti

Vi viser til brev 31. januar 2007, hvor det reises spørsmål om dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 6 gir prioritet for inndrivingskostnader vedrørende krav som har fortrinnsrett også dersom det fortrinnsberettigede kravet ikke lenger består på konkursåpningstidspunktet.

Ordlyden gir liten veiledning for tolkningsspørsmålet. Uttrykket ”vedrørende krav som har fortrinnsrett” kan forstås slik at inndrivingskostnaden må gjelde et krav som består ved konkursåpningen, siden et krav som allerede er dekket, ikke har fortrinnsrett. Men ordlyden kan også tolkes slik at det vises til krav som etter sin art faller innenfor deknl. § 9-3 første ledd nr. 1 til 5. Ordlyden i den tilsvarende bestemmelsen i lov 31. mai 1963 om rekkefylgja for krav i konkurs o.a. (prioritetsloven) § 5 (”[f]ørerett etter §§ 3 og 4 gjeld og for rente av kravet og for innsøkjingskostnad”), kunne isolert sett tale for at det fortrinnsberettigede kravet måtte bestå ved konkursåpningen. Verken forarbeidene til dekningsloven eller til prioritetsloven omtaler spørsmålet. Det foreligger heller ikke rettspraksis om tolkningsspørsmålet.

På grunnlag av reelle hensyn antar Lovavdelingen at deknl. § 9-3 første ledd nr. 6 må tolkes slik at bestemmelsen omfatter inndrivingskostnader knyttet til krav som etter sin art faller inn under første ledd nr. 1 til 5, også dersom kravet er dekket før konkursen. Det kan virke lite rimelig at en arbeidstaker som lykkes i å inndrive hovedkravet før konkursen, vil bli stående med et uprioritert krav på inndrivingskostnadene, mens en arbeidstaker som ikke lykkes i å inndrive hovedkravet, men i stedet får det dekket som prioritert krav under konkursen eller under lønnsgarantiordningen, får prioritet for inndrivingskostnadene. For arbeidstakere som vurderer å søke kravet inndrevet, kan det være en fordel å vite om inndrivingskostnadene vil ha en prioritert stilling ved en eventuell konkurs. Dersom det legges til grunn en tolkning av deknl. § 9-3 første ledd nr. 6 som innebærer at resultatet av inndrivingen blir avgjørende for prioriteten for inndrivingskostnaden, vil arbeidstakeren (og fordringshavere som har andre krav som nevnt under første ledd nr. 1 til 5) ikke på forhånd kunne vite om inndrivningskostnaden får en prioritert stilling i en eventuell konkurs. For det tilfellet at hovedkravet bare blir delvis dekket ved inndrivingen før konkurs, vil det ved en slik tolkning også måtte foretas en oppdeling av inndrivingskostnadene, noe som kan være rettsteknisk vanskelig.