01.07.2002 høringsnotat fra KT

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Innhold:

Innledning
Rådsdirektiv 85/611 EØF on Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities (UCITS, heretter kalt UCITS-direktivet) ble endret ved to endringsdirektiver, begge datert 21. januar 2002, publisert i Official Journal 13. februar 2002. Direktivene gjelder regler for verdipapirfondsforvaltning. Formell implementeringsfrist er 13. august 2003, og ikrafttredelsesfrist er 13. februar 2004.

UCITS-direktivet, og også endringsdirektivene, er direktiver som bare kommer til anvendelse for foretak som ønsker å tilby sine tjenester og produkter over landegrensene. Direktivene gir følgelig ingen rammer for nasjonal virksomhet som sådan.

Det ene endringsdirektivet, Parlaments- og Rådsdirektiv 2001/07 EC (heretter kalt ”2001/107”), gjelder i all hovedsak rammevilkår for forvaltningsselskapene. Det andre, Parlaments- og Rådsdirektiv 2001/108, gjelder de produktene som tilbys.

Dette notatet gjelder lovendringsforslag som følge av 2001/107. Bakgrunnen for at disse reglene nå prioriteres, er at disse bestemmelsene antas å kunne være av stor betydning for forvaltningsselskapenes nasjonale og internasjonale konkurransesituasjon. Dette gjelder særlig utvidelse av virksomhetsreglene, jf. nedenfor under pkt 3.1.

En rekke av nye direktivbestemmelsene har paralleller i Rådsdirektiv 93/22 EØF om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer (”ISD”). De parallelle artiklene i ISD er implementert i 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel. Der det er naturlig, vil derfor forslag til endringer i verdipapirfondloven bygge på tilsvarende regler i verdipapirhandelloven.

I forslag til forskrift [ikke endelig fastsatt pr. 6. juni 2002] om utkontraktering foreslås det at forvaltningsselskapene skal kunne utkontraktere deler av virksomheten, herunder selve forvaltningen, jf. Kredittilsynets brev datert 21. november 2001. Behov for utkontraktering kan oppstå av flere grunner, eksempelvis kjøp av forvaltningskompetanse på områder hvor oppbygging av egen kompetanse ikke er regningssvarende, og behov for samordning i konsern. I lys av dagens begrensninger for virksomheten for verdipapirfond, vil en slik samordning måtte løses ved at forvaltningsselskapet setter bort sin virksomhet til et verdipapirforetak med tillatelse til å drive aktiv forvaltning, samtidig som forvaltningsselskapet ikke selv kan påta seg å forvalte andre mandater enn egne fond. Dagens regelverk medfører følgelig at en eventuell samling av forvaltningen innad i konsernet må skje i verdipapirforetak, ikke i forvaltningsselskapet. Det er imidlertid ikke gitt at det foreligger reelle grunner til at en slik samordning bør skje i verdipapirforetak fremfor forvaltningsselskap for fond. Disse forholdene vil bli nærmere vurdert nedenfor under pkt. 3.1.2.

I fremstillingen nedenfor behandles bare forhold som innebærer behov for endring av verdipapirfondloven. Verdipapirfondloven ble betydelig revidert ved lovendring 15. juni 2001, hvor en rekke av de krav som nå følger av 2001/107 ble vedtatt for norske forvaltningsselskaper, eksempelvis krav til ledelse, styre og aksjonærer. Disse bestemmelsene vil bare bli kommentert der dette er naturlig for sammenhengen. Henvisningene til artiklene gjelder endringsartiklene til UCITS-direrktivet i 2001/107, slik de fremkommer fortløpende i dette sistnevnte direktivs artikkel 1.

Enkelte bestemmelser vil kreve forskriftsendring. Disse sakene behandles separat, og det vil bare kort bli vist til disse i dette dokumentet.

2. Direktivendringer som medfører at norsk regelverk må endres

2.1 Krav til forvaltningsselskapene
Endringene i UCITS innebærer blant annet at det må gis regler for ledelse, styre og eiere i forvaltningsselskap for fond. Disse bestemmelsene er det allerede tatt høyde for i norsk lov. Nedenfor omhandles de krav som nå oppstilles i 2001/107, og som etter Kredittilsynets oppfatning ikke kan anses tilstrekkelig implementert.

2.2.1 Kapitalkrav
I artikkel 5a nr. 1 bokstav a) oppstilles det startkapitalkrav for forvaltningsselskap for fond. Det er tilstrekkelig med 125.000 euro, med mindre forvaltet portefølje overskrider 250.000.000 euro, eller ca. 2 milliarder kroner. I såfall stilles det tilleggskrav om at forvaltningsselskapet skal ha ekstra ansvarlig kapital, og regler om beregning av tilleggskravet. I tillegg er det gitt regler om hva som anses som en portefølje.

I artikkel 5d nr. 1 gis det regler om at medlemslandene skal påse at forvaltningsselskapene løpende oppfyller ovenfor nevnte kapitakrav.

I verdipapirfondloven § 2-3 er minstekapitalkravet implementert, og også kravet til forsvarlig ansvarlig kapital. For så vidt gjelder forpliktelsen til å oppfylle kravet løpende, fremgår dette uttrykkelig av bestemmelsen. I tillegg er det gitt forskriftshjemmel for ytterligere krav til ansvarlig kapital. Forskriftskompetansen tilligger departementet. Kredittilsynet er av den oppfatning at endringene i UCITS-direktivet på dette punktet innebærer at det må gis nærmere regler om slik kapital, og legger til grunn at dette kan gjøres i forskrift med hjemmel i § 2-3. Kredittilsynet vil i løpet av høsten fremlegge forslag til forskrift.

2.2.2 Melding om skifte av aksjonærer
I henhold til art. 5a nr. 2 skal tilsynsmyndigheten ikke gi tillatelse dersom forvaltningsselskapet har nære forbindelser som medfører at ivaretakelsen av myndighetenes tilsynsoppgavene vanskeliggjøres. ”Nære forbindelser” er definert i Rådsdirektiv 95/26 EF (”BCCI”-direktivet) som situasjoner hvor to eller flere fysiske eller juridiske personer er nære som følge av direkte eller indirekte eierskap på 20 % eller mer av stemmeretter eller kapital, samt mor-datterselskaps-konstellasjoner. I artikkel 5e gis ISD artikkel 9 tilsvarende anvendelse, hvilket medfører at betydelige aksjonærer skal godkjennes, og at det skal gis melding der slike aksjonærer går over eller under visse terskelverdier. Disse artiklene er implementert i verdipapirfondloven § 2-4.

Begge artikler pålegger meldeplikt til Kredittilsynet både for aksjonær og for forvaltningsselskap for fond der det er krav om godkjenning eller melding. Sistnevnte meldeplikt kan gis i forskrift, med hjemmel i § 2-4 siste ledd. Kredittilsynet vil fremme forslag til slik forskrift i løpet av høsten 2002.

I artikkel 5b nr. 3 gis det nærmere regler om konsultasjon med tilsynsmyndigheten der et forvaltningsselskap vil bli datterselskap av et forvaltningsselskap. Denne bestemmelsen er nærmere kommentert i pkt. 2.3 nedenfor for så vidt gjelder søknadsprosedyren, idet bestemmelsen gjelder konsultasjon i forbindelse med konsesjonsprosessen.

Artikkel 5e’s henvisning til ISD art. 9 innebærer også at det skal foretas konsultasjon med andre EØS-land dersom betydelig aksjonær har en nærmere angitt tilknytning til det aktuelle landet. For verdipapirforetak er konsultasjonskravet nedfelt i verdipapirhandelloven § 7-4, gjennom en henvisning til § 7-3. Verdipapirfondloven inneholder i dag ingen slike regler, og det foreslås derfor inntatt en regel tilsvarende verdipapirhandelloven § 7-4, og også en bestemmelse tilsvarende vphl. § 7-3, se straks nedenfor.

2.3 Krav til søknadsprosedyren
Verdipapirfondloven oppstiller i dag visse krav til hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne få tillatelse til å drive fondsforvaltning. Det er imidlertid ingen spesifikke krav til selve søknadsprosedyren, slik det eksempelvis er for verdipapirforetak, jf. § 7-3 i lov om verdipapirhandel.

I artikkel 5a nr. 1 bokstav c) er det oppstilt krav om at søknad om etablering skal ledsages av en oversikt over organisasjonsstrukturen i forvaltningsselskapet. De materielle kravene til struktur er dels implementert i vpfl. § 2-1 (krav om selskapsform), dels i vpfl. § 4-1 (nærmere regler om selskapsstrukturen). Det er imidlertid ingen uttrykkelig bestemmelse om at disse opplysningene skal følge søknaden. Kredittilsynet antar at dette kravet bør implementeres ved lovendring.

Artikkel 5a nr. 3 pålegger tilsynsmyndigheten å ferdigbehandle søknad om tillatelse til å drive fondsforvaltningsvirksomhet senest seks måneder etter at fullstendig søknad er mottatt. Avslag skal begrunnes. For så vidt gjelder krav til begrunnelse ved avslag følger dette av alminnelige forvaltningsrettslige bestemmelser, jf. forvaltningsloven §§ 24 flg. Saksbehandlingsfristen er imidlertid ikke implementert i dagens verdipapirfondlov.

Artikkel 5a nr. 4 fastslår at forvaltningsselskapet skal kunne starte opp sin virksomhet med en gang tillatelse er mottatt. Dagens verdipapirfondlov inneholder ingen regler om dette, og det er heller strengt tatt ikke nødvendig, idet dette må antas å gjelde også i dag. Siden bestemmelsene om krav til søknadsprosedyre uansett bør endres, foreslås dette imidlertid presisert i lovteksten.

Artikkel 5b nr. 3 gir regler om at hjemlandsmyndighetene skal konsultere vertslandsmyndighetene før det gis tillatelse til et selskap som er datterselskap av et forvaltningsselskap, kredittinstitusjon, forsikringsselskap eller verdipapirforetak etablert i et annet medlemsland . Tilsvarende gjelder hvis morselskapet har et annet datterselskap i en av de nevnte fire kategoriene med tillatelse i et annet medlemsland. Kravet til konsultasjon gjelder endelig der det aktuelle selskapet er kontrollert av en fysisk eller juridisk person son samtidig kontrollerer et selskap i en av de fire nevnte kategorier med tillatelse i et annet medlemsland. Verdipapirfondloven inneholder ingen regler om slik konsultasjon.

Alle disse artiklene har paralleller i ISD, og er for verdipapirforetak implementert i vphl. § 7-3.

Kredittilsynet foreslår etter dette å implementere regler om søknadsprosedyre og saksbehandling etter mønster av verdipapirhandelloven § 7-3.

2.3 Krav til depotmottaker
I artikkel 4 nr. 3 fastslås det at kompetente myndigheter ikke må autorisere et UCITS-fond dersom ledelsen hos depotmottaker ikke anses egnet eller kvalifisert i forhold til rollen som depotmottaker. Identiteten til ledelsen hos depotmottaker skal meddeles tilsynsmyndigheten, også ved endringer. Ledelsen defineres som de personer som ifølge lov eller vedtekter fastlegger depotmottakers policy.

I Norge autoriseres normalt kredittinstitusjoner som depotmottakere. Disse institusjonene gir ikke løpende underretning til Kredittilsynet ved endringer i ledelsen, slik tilfellet er for eksempelvis verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner. Både forretningsbankloven § 8a og sparebankloven § 3 pålegger imidlertid disse institusjonene å til enhver tid ha egnet ledelse. I lys av at disse skal vurderes opp mot rollen som depotmottaker, antar Kredittilsynet at det bør presiseres i verdipapirfondloven at institusjoner som er godkjent som depotmottaker skal gi løpende melding om endringer i ledelsen. Det vises til rundskriv 29 /2001 om prøving av egnethetskrav, som nærmere definerer hvordan egnethet skal dokumenteres.

Verdipapirfondloven § 5-1 siste ledd gir tilsynsmyndigheten kompetanse til å fastsette nærmere regler for ledelsen i et depotmottakerforetak. Kredittilsynet vil i løpet av høsten 2002 fremlegge forslag om ny forskrift som presiserer kravet til kvalifikasjoner og krav om løpende underretning ved endringer.

2.4 Regler om organisering
I artikkel 5f nr. 1 bokstav a) gis det nærmere regler om organisatoriske krav for forvaltningsselskap for fond. Disse reglene er noe mer detaljert enn den korresponderende bestemmelsen i verdipapirfondloven § 4-1. Sett i sammenheng med forskrift om internkontroll og bestemmelsene om ansattes egenhandel, jf. verdipapirhandelloven kapittel 2a, anses bestemmelsen imidlertid tilstrekkelig implementert.

2.5 Regler om forenklet prospekt
I dagens direktiv gis det nærmere regler om krav til at det skal utarbeides prospekt for fondene, og nærmere regler om hva prospektet skal inneholde.

I endringsdirektiv 2001/107 innføres begrepet ”forenklet prospekt”, hvilket innebærer at forvaltningsselskapene utarbeider en forenklet variant av det fulle prospektet.

Artikkel 27 nr. 1 synes å pålegge det enkelte UCITS å utarbeide forenklet prospekt i tillegg til fullt prospekt. I fortalens pkt. 11 sies det imidlertid at det enkelte medlemsland som en generell regel kan etablere strengere regler for egne foretak enn hva som fremgår av direktivet. Blant de eksempler som nevnes, er rapporteringsregler og regler om fullstendig prospekt. Denne delen av fortalen kan forstås dithen at det er opp til det enkelte medlemsland å avgjøre om forvaltningsselskapene skal ha adgang til å utgi forenklet prospekt. Den kan imidlertid også forstås dithen at den frihet det enkelte medlemsland har, er å avgjøre om det skal ytterligere opplysninger inn i fullstendig prospekt, ut over minimumskravene i direktivet. Formuleringene i art. 27 flg. tilsier at forvaltningsselskapene skal utarbeide forenklet prospekt, og Kredittilsynet legger det til grunn i det følgende.

I artikkel 28 gis det regler om innholdet av fullstendig og forenklet prospekt. Også for fullstendig prospekt er det visse endringer – blant annet kreves det at risikoaspektet beskrives. Reglene om innholdet av års- og halvårsrapport er ikke endret.

Ordningen med forenklet prospekt bør lovhjemles. Detaljerte bestemmelser om hva prospektet skal inneholde kan gis i forskrift, for eksempel ved endring av eksisterende prospektforskrift. Krav til opplysninger om risiko er allerede inntatt i prospektforskriften, og Kredittilsynet kan ikke se at direktivbestemmelsen for øvrig medfører behov for å endre prospektforskriften for så vidt gjelder fullstendige prospekter.

Artikkel 29 er endret som følge av at det nå skilles mellom fulle og forenklede prospekter, ved at det presiseres at forpliktelsen til å innta vedtektene som del av prospektet nå gjelder for fullstendig prospekt, og ikke for forenklet. Dette kan evt. presiseres i forskrift om prospekt for verdipapirfond. Kredittilsynet vil vurdere dette nærmere i forbindelse med implementering av de nærmere krav til forenklet prospekt i prospektforskriften.

Artikkel 30 regulerer forvaltningsselskapets forpliktelse til å holde de sentrale delene av prospektet a jour. Bestemmelsen er nå utvidet til også å omfatte a jour-holdet av det forenklede prospektet. Dette medfører behov for en mindre teknisk endring i vpfl. § 7-2.

Artikkel 32 gjelder oversendelse av prospekt, årsberetning og halvårsberetning til relevante myndigheter. Det er hittil lagt til grunn at det er tilstrekkelig at prospektene er tilgjengelig hos forvaltningsselskapet på forespørsel fra Kredittilsynet. For så vidt gjelder øvrig rapportering ivaretas dette av de kvartalsrapporter forvaltningsselskapene sender inn. Kredittilsynet er følgelig av den oppfatning at det ikke er behov for ytterligere implementering her.

I artikkel 33 gis det nærmere regler om hvordan prospektene skal stilles til rådighet for tegnerne. Forenklet prospekt skal tilbys kostnadsfritt, mens fullstendig prospekt, årsrapport og halvårsrapport skal utleveres gratis til de tegnere som ber om det. Disse bestemmelsene medfører behov for en mindre teknisk endring i § 7-2. For årsrapporter og halvårsrapporter og det som nå vil svare til fullstendig prospekt fremgår det allerede av UCITS art. 33 før endringen at disse dokumentene skulle tilbys kostnadsfritt før tegning. At dokumentene skal tilbys kostnadsfritt fremgår ikke uttrykkelig, idet lovteksten i stedet nytter uttrykkene ”tilbys” og ”allment tilgjengelig”. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn en mindre teknisk endring også av vpfl. § 7-2 om årsregnskap mv.

Artikkel 35 gjelder markedsføring av fond. Slike regler er i dag gitt i prospektforskriften, og det er derfor mest naturlig at bestemmelsen implementeres ved endring i denne. Som nevnt tidligere vil Kredittilsynet komme nærmere tilbake til forslag til ny forskriftsbestemmelse.

Artikkel 46 regulerer hvilke opplysninger som skal oversendes til myndighetene i et annet medlemsland ved grensekryssende virksomhet. Forenklet prospekt er nå føyd til blant de dokumenter som skal oversendes tilsynsmyndighetene i det aktuelle landet. For så vidt gjelder fond som ønskes markedsført i Norge, bør dette inntas i forskrift gitt med hjemmel i vpfl. §§ 6-12 og 6-13. Kredittilsynet kommer nærmere tilbake med forslag til en slik endring.

For så vidt gjelder norske fonds notifisering til utenlandske myndigheter vil fondet og forvaltningsselskapet måtte følge de regler som fastsettes i medhold av direktivet i det aktuelle landet, slik det også er i dag. Det anses derfor ikke nødvendig med en egen bestemmelse i verdipapirfondloven om dette.

I artikkel 47 presiseres det nå at fond skal holde prospekt, forenklet prospekt, års- og halvårsoppgaver og vedtekter tilgjengelig i land det markedsfører seg i etter de samme regler som gjelder i hjemlandet. Slik dagens forskrift, og også forslaget til ny forskrift i medhold av §§ 6-13 flg. om markedsføring av utenlandske fondsandeler er utformet, kreves det ingen endring her.

Kravet om at dokumentene skal oversettes til et nasjonalt språk, suppleres med et alternativ om at dokumentene skal være på et språk godtatt av vertslandets myndigheter. Bestemmelsen krever ingen lovendring. Den oppmykning i språkkravet som direktivet nå tillater kan uansett gjennomføres med hjemmel i § 7-4, hvor det fremgår følgende:

”Opplysninger og informasjon som skal gis til investorer eller myndigheter etter bestemmelser i eller i medhold av denne lov skal gis på norsk med mindre departementet i forskrift eller tilsynsmyndigheten ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.”

2.6 Tilsynsmessige forhold
Som følge av at medlemslandene gis adgang til å åpne for at forvaltningsselskap også skal kunne tilby individuell porteføljeforvaltning, er det gitt egne regler om virksomhet i andre EØS-land, se nærmere kommentarer i pkt. 3.2 og forslag til ny § 2-9. En ytterligere konsekvens er at bestemmelsene om tilsyn og tilsynssamarbeid presisert i direktivet. Slike bestemmelser fremgår nå dels av artikkel 6c, 52a nr. 2 og art. 52b, som gjelder tilsyn med filial, og dels av artikkel 52a nr. 1 som gjelder tilsynssamarbeid og informasjonsutveksling.

For så vidt gjelder bestemmelser om samarbeid og informasjonsutveksling, anses slike bestemmelser tilstrekkelig ivaretatt gjennom kredittilsynsloven § 7 med forskrift.

Når det gjelder bestemmelser om tilsynssamarbeid, foreslås det inntatt særskilte regler om dette. De vedtatte direktivbestemmelsene svarer i all hovedsak til artikkel 19 og 24 i Investeringstjenestedirektivet, som er implementert i verdipapirhandelloven kapittel 13,
§ 12-4 annet ledd om pålegg og § 12-5 siste ledd om tilbakekall av tillatelse. Det foreslås derfor tilsvarende bestemmelser for EØS-filialer i henholdsvis §§ 2-8 og 2-9 i verdipapirfondloven, som etter endringen blir henholdsvis §§ 2-10 og 2-11, og et nytt kapittel 9. Forslaget til bestemmelser i nytt kapittel 9 baserer seg fullt ut på den ordlyd som fremgår av verdipapirhandelloven kapittel 13.

For så vidt gjelder eventuelle filialer av foretak utenfor EØS-området, etablert i medhold av nåværende § 2-13, vil alminnelige regler om tilsyn i vpfl. kapittel 8 komme fullt ut til anvendelse.

3.1 Virksomhetsregler

3.1.1 Innledning
I direktiv 2001/107 utvides det mulige virksomhetsområdet for forvaltningsselskap for fond. I henhold til den tidligere direktivbestemmelsen, art. 6, skulle forvaltningsselskapets virksomhet begrenses til forvaltning av investeringsfond og investeringsselskaper. Denne bestemmelsen er implementert i vpfl. § 2-7 tredje ledd, som fastslår at et forvaltningsselskap ikke kan drive annen virksomhet enn fondsforvaltning. Tilsynsmyndigeten kan imidlertid samtykke i at forvaltningsselskapet driver virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltningen. Finansdepartementet har i brev datert 25. juli 1997 tolket denne bestemmelsen dithen at virksomheten må ha sammenheng med forvaltningen av det enkelte fond for at det skal kunne gis slik tillatelse.

Ved lovendring 15. juni 2001 ble det tilføyd en forskriftshjemmel i nevnte bestemmelse. Det synes klart forutsatt i forarbeidene til forskriftsbestemmelsen, Ot. prp. 98 (2000-2001) s. 26-27, at forskriftshjemmelen skal kunne benyttes for å tillate virksomhet ut over det som følger av den tidligere tolkningen av virksomhetsbestemmelsen, altså at det skal kunne åpnes for virksomhet ut over det som må anses tilknyttet det enkelte fond. For så vidt gjelder utnyttelse av forskriftshjemmelen, viser departementet til at utvidelse av virksomhetsområdet krever en grundigere vurdering enn hva som ble foretatt i forbindelse med forberedelsen av ovennevnte endringslov, og det ble også fremholt at en slik utnyttelse eventuelt burde ses i sammenheng med endringene i UCITS-direktivet.

Fra høringsinstansenes merknader vises det eksempelvis til at investeringsrådgivning og ”nominee”-funksjoner for andelseiere i fond forvaltet av andre forvaltere bør kunne ivaretas av forvaltningsselskap uten hinder av virksomhetsreglene.

Hovedregelen i direktivet er fortsatt at virksomheten skal begrenses til fondsforvaltning av fond. Det presiseres nå i direktivet at det ikke er i strid med virksomhetsreglene å forvalte fond som ikke tilfredsstiller direktivet, jf. art. 5 nr. 2. I norsk rett har det hele tiden vært lagt til grunn at det ikke er direktivstridig om et forvaltningsselskap forvalter fond som ikke tilfredsstiller direktivets krav til fondene, såkalte nasjonale fond, men denne løsningen har ikke vært helt sikker i forhold til tidligere ordlyd. Denne usikkerhet er nå avklart.

Virksomhetsbegrensningen i UCITS-direktivet er etter endringen ikke like absolutt. I art. 5 nr. 3 flg. åpnes det nå for at medlemslandene skal kunne autorisere sine forvaltningsselskap til å tilby aktiv forvaltning av investorers portefølje på individuell basis og etter investors fullmakt. Denne tjenesten, og vilkår for å yte denne, er for øvrig regulert i ISD. ISDs bestemmelser om investeringstjenestevirksomhet er som tidligere nevnt implementert i verdipapirhandelloven. Tjenesten ”aktiv forvaltning” er en konsesjonspliktig tjeneste, jf. vphl. § 1-2 første ledd nr. 3, jf. § 7-1 første ledd. Av 2001/107-direktivet fremgår det at et foretak bare kan få autorisasjon til å drive aktiv forvaltning, med eller uten tilleggstjenester (jf. straks nedenfor) i henhold til UCITS-direktivet dersom foretaket også skal forestå forvaltning av fond. Dersom foretaket utelukkende ønsker tillatelse til å yte aktiv forvaltning, evt. med de nedenfor nevnte tilleggstjenester, må foretaket autoriseres i henhold til ISD, dvs. i Norge etter verdipapirhandelloven som verdipapirforetak.

Medlemslandene kan i medhold av UCITS-direktivet gi forvaltningsselskap som også tilbyr aktiv forvaltning anledning til å forestå investeringsrådgivning og oppbevaring/forvaltning av fondsandeler. Disse tjenestene kan tilbys uten at forvaltningsselskapet bryter med UCITS-direktivets regler om organisering av fondsforvaltning, og kan tilbys grensekryssende. Et forvaltningsselskap som bare tilbyr fondsforvaltning, kan imidlertid ikke i medhold av UCITS-direktivet melde tilknyttet virksomhet, og vil følgelig heller ikke kunne tilby slike tjenester grensekryssende.

Kredittilsynet har vurdert hvorvidt det er adgang til å la forvaltningsselskap, uten tillatelse til å forestå aktiv forvaltning, tilby tilleggstjenester, så fremt disse bare ytes i Norge. Slik art. 5 er formulert, vil forvaltningsselskapet imidlertid ikke tilfredsstille direktivets regler om organisering av forvaltningen av UCITS. Dette innebærer at fond forvaltet av et slikt selskap neppe vil kunne tilbys grensekryssende. Kredittilsynet har tidligere lagt til grunn at reglene for organisering av selve forvaltningsselskapet bør følge direktivet, slik at det ikke oppstår et regime hvor enkelte forvaltningsselskap, som følge av sin organisering, ikke har adgang til å selge sine fond grensekryssende, selv om fondet isolert sett tilfredsstiller direktivkravene. Kredittilsynet vil på denne bakgrunn foreslå at det ikke åpnes for en slik nasjonal løsning.

Det kan reises spørsmål om hva som er begrunnelsen for at adgang til å yte de nevnte tilleggstjenester skal være avhengig av at foretaket både kan forestå aktiv forvaltning og fondsforvaltning. Dette er ikke nærmere omtalt i direktivets fortale. Der foretaket autoriseres til også å drive aktiv forvaltning, fremgår det imidlertid at enkelte av bestemmelsene i ISD skal gjelde for foretaket. Dette gjelder blant annet artiklene 10 og 11, om organisering og god forretningsskikk. I disse artiklene gis det blant annet regler som er direkte relevante for rådgivningstjenesten, og også bestemmelser om hvordan kunders midler skal oppbevares. Sistnevnte bestemmelser vil være relevante i forhold til oppbevaring og forvaltning av fondsandeler for kunder.

3.1.2 Individuell porteføljeforvaltning
Som nevnt ovenfor inneholder ikke 2001/107 noen plikt for medlemslandene til å tillate at forvaltningsselskapene får tilby individuell porteføljeforvaltning. Slik virksomhet var for øvrig ikke i samsvar med direktivet slik det lød før endringen.

Kredittilsynet er av den oppfatning at individuell og kollektiv porteføljeforvaltning i all hovedsak krever samme type kompetanse. Bransjen har i noen tid vært av den oppfatning at disse to forvaltningsformene i større grad enn i dag bør kunne samordnes. Det er blant annet lagt vekt på mulighetene for å lage sterke og samordnede forvaltningsmiljøer i de store finansgruppene, som omfatter en rekke former for sparing og investering. Kredittilsynet har allerede, ved forslag om forskrift om utkontraktering oversendt Finansdepartementet ved brev datert 21. november 2001, lagt til grunn at det ikke er tungtveiende grunner for å nekte slik samordning. Med det foreliggende forslag til forskrift om utkontraktering, vil en slik samordning måtte skje i selskap med konsesjon til aktiv forvaltning etter lov om verdipapirhandel. Fondsporteføljen, evt. den del av porteføljen som settes ut til forvaltning, vil i så fall utgjøre kundemidler hos aktiv forvalter, og skal forvaltes i henhold til de regler som gjelder for slik individuell forvaltning, i tillegg til at verdipapirfondlovens regler fortsatt kommer fullt ut til anvendelse. For å få større praktisk fleksibilitet og styrke forvaltningsselskapenes utviklingsmuligheter er det uttrykt ønske om at også forvaltningsselskapene skal få mulighet til å utvikle et slikt sterkt og samordnet forvaltningsmiljø.

Det er særlig verdipapirhandelloven § 9-2 om håndtering av interessekonflikter mellom kunder, og § 9-1 om organisering for å motvirke slike interessekonflikter, som er sentrale bestemmelser der fondsporteføljer og individuelle porteføljer forvaltes i samme miljø. Dersom det nå åpnes for individuell porteføljeforvaltning fra forvaltningsselskapene følger det for øvrig av endringsdirektiv 2001/107 at ISD art. 10 og 11 (implementert i vphl. §§ 9-1 til 9-3) skal gjøres gjeldende også for forvaltningsselskapet.

Begrunnelsen for slik samordning ligger dels i behovet for å etablere effektive forvaltnings- og kontrollmiljøer innad i et konsern, dels i behovet for å supplere den kompetanse eget forvaltningsmiljø besitter, for eksempel innenfor enkelte bransjer eller geografiske områder.

I enkelte tilfeller finner forvaltningsselskapet at andre fondsprodukter enn de produkter de selv produserer vil kunne utgjøre et supplement til egne produkter. Etter dagens regler kan dette løses ved etablering av såkalt fond i fond, dvs. at forvaltningsselskapets egenforvaltede fond investerer 100 % av sine midler i et eller flere andre fond, normalt forvaltet av andre. Slike fond kan i dag etableres ved at det gjøres unntak fra verdipapirfondloven §§ 4-6, 4-7 og 4-9 om fondets investeringer. Dersom forvaltningsselskap gis adgang til å forestå individuell porteføljeforvaltning åpnes det imidlertid for flere former for organisering; i stedet for å investere i underfond, kan eget fond settes bort som en individuell portefølje til et annet forvaltningsselskap som er autorisert til å drive aktiv forvaltning.

Kredittilsynet kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner for ikke å åpne for at forvaltningsselskap skal kunne tilby individuell porteføljeforvaltning. Rammevilkårene for forvaltningsselskap i henhold til 2001/107 og rammevilkårene for verdipapirforetak som tilbyr aktiv forvaltning i henhold til ISD, er i all hovedsak sammenfallende. Som nevnt har Kredittilsynet allerede foreslått at slik samordning bør kunne finne sted ved utkontraktering fra forvaltningsselskap til verdipapirforetak med tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Fond-i fond løsning er ikke helt parallelt, men gir likevel forvalter mulighet til å benytte en annen forvalters kompetanse. Gitt at bestemmelsene for organisering og virksomhet er temmelig like for disse to foretakstypene, bør slik samordning også kunne skje ved at disse to virksomhetene fullt ut ytes av samme rettssubjekt dvs. av forvaltningsselskapene, etter reglene i verdipapirfondloven.

Når det gjelder håndtering av interessekonflikter mellom kollektive og individuelle porteføljer, antas det at verdipapirhandelloven § 9-1 og 9-2, som også vil måtte komme til anvendelse dersom forvaltningsselskap for fond skal få adgang til å yte individuell porteføljeforvaltning, utgjør et tilstrekkelig rettslig grunnlag. Dette er for så vidt allerede lagt til grunn i utkast til forskrift om utkontraktering, idet utkontraktering av forvaltning vil måtte skje til aktiv forvaltningsselskaper, som allerede håndterer individuelle porteføljer. Det kan for øvrig hevdes at de interessekonflikter som kan oppstå i verdipapirforetak som kan tilby andre investeringstjenester i tillegg til aktiv forvaltning, for eksempel mellom meglerkunder og aktiv forvaltningskunder, er vel så utfordrende som mulige interessekonflikter mellom ulike porteføljer. Det kan her nevnes at også bransjen synes å bevege seg i en retning hvor aktiv forvaltningstjenesten både faktisk og rettslig skilles fra øvrige investeringstjenester, og at kapitalforvaltning i stedet anses å utgjøre et eget segment. Forvaltningsselskap for fond bør også ha betydelig erfaring i å håndtere interessekonflikter mellom porteføljer, idet mange selskap forvalter fond som kan ha kolliderende interesser.

For så vidt gjelder internkontroll, er det ikke gitt at dagens løsning med utkontraktering behøver å være den mest hensiktsmessige for forvaltningsselskapet. Det vil uansett være en utfordring for et forvaltningsselskap å føre effektiv kontroll med at de porteføljer som er satt ut håndteres på en korrekt måte i forhold til tjenesteyterens øvrige porteføljer. Der forvaltningsselskapet og aktiv forvaltningsselskapet er i samme konsern, kan også effektiv sanksjonering ved dårlig oppfølging av fondsporteføljen reelt sett kunne være et problem, idet for eksempel oppsigelse av avtalen om forvaltning vil kunne gi signaler utenfor konsernet om at et selskap i konsernet ikke har tillit til et annet. Det at håndteringen av begge typer porteføljer er direkte underlagt samme ledelse, vil kunne være en fordel sett fra et internkontrollsynspunkt.

Endelig må det, i lys av endringen i UCITS-direktivet, antas at utenlandske forvaltningsselskaper for fond vil kunne få nasjonal tillatelse til å yte individuell porteføljeforvaltning, og det kan da hevdes at konkurransemessige hensyn tilsier at også norske selskaper skal få en slik adgang.

Kredittilsynet har etter dette kommet til at forvaltningsselskap for fond også bør få adgang tilå tilby individuell porteføljeforvaltning.

I UCITS-direktivet art. 5 presiseres det at adgangen til å tilby slik forvaltning også skal kunne omfatte forvaltning av pensjonsmidler. Kredittilsynet antar at det er unødvendig med en slik presisering i de norske reglene, gitt at det henvises til verdipapirhandellovens regler om aktiv forvaltning. Det er ikke tvilsomt at aktiv forvaltning i verdipapirhandellovens forstand også omfatter forvaltning av pensjonsmidler. Kredittilsynet har i rundskriv 19/1999 også gitt uttrykk for at pensjonskasser faktisk har adgang til å inngå avtale med ekstern kapitalforvalter om forvaltning av pensjonskassens midler, herunder med verdipapirforetak med tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Dersom det åpnes for at forvaltningsselskap for fond skal kunne tilby slik aktiv forvaltning, legges det til grunn at pensjonskassene også kan sette bort porteføljer til aktiv forvaltning til forvaltningsselskap for fond.

Dersom det åpnes for individuell porteføljeforvaltning, følger det av direktivet (2001/107) at visse bestemmelser i ISD får anvendelse. Dette gjelder artikkel 2 (4), artikkel 8 (2), artikkel 10, 11 og 13.

ISD artikkel 2 (4) fastslår at de rettigheter som gis i henhold til ISD ikke skal omfatte tjenesteytelser som motpart til staten, sentralbanken eller til andre nasjonale organer som ledd i den aktuelle medlemsstat penge- og valutapolitikk eller politikk for forvaltning av statsgjeld eller offentlige reserver. Denne bestemmelsen er ikke særskilt implementert i verdipapirhandelloven, og krever heller ingen særskilt tilpasning i forbindelse med disse bestemmelsene.

I art. 8 (2) gis det regler om at verdipapirforetak skal overholde bestemmelsene i kapitaldekningsdirektivet (Rådsdirektiv 93/6 EØF). Disse reglene er implementert i vphl. §§ 8-9 flg. med forskrifter, og vil kunne gjøres gjeldende for forvaltningsselskap ved en lovhenvisning.

Artikkel 10 gjelder organisering, og er implementert i vphl. § 9-1. Denne er noe mer utfyllende enn tilsvarende bestemmelse i vpfl. § 4-1, blant annet som følge av at verdipapirforetak håndterer kundemidler, noe depotmottaker håndterer for forvaltningsselskap. Bestemmelsen i § 9-1 bør følgelig få tilsvarende anvendelse. Tilsvarende vil gjelde for §§ 9-2 og 9-3, som gjelder god forretningsskikk. Disse implementerer ISD art. 11, som også er gjort gjeldende for forvaltningsselskap som yter individuell porteføljeforvaltning.

Artikkel 13 i ISD gjelder adgangen til å markedsføre sine tjenester i andre medlemsland. Denne krever ingen særskilt tilpasning.

I tillegg til de henvisninger til ISD som nevnt ovenfor, er det også inntatt enkelte bestemmelser direkte i direktiv 2001/107 for så vidt gjelder aktiv forvaltning. Disse er nedfelt i artikkel 5f nr. 2. I henhold til første strekpunkt kan et foretak som tilbyr både kollektiv og individuell forvaltning ikke plassere midler til individuell forvaltning i egenforvaltede fond, med mindre kunden samtykker. Denne bestemmelsen må særskilt implementeres. I annet strekpunkt fremkommer det at slike foretak vil være underlagt Parlaments- og Rådsdirektiv 97/9 EF om investorbeskyttelsesordninger. Dette direktivet er implementert i vphl. § 8-13 med forskrifter, og vil kunne gjøres gjeldende ved henvisning i verdipapirfondloven.

Det kan stilles spørsmål om andre bestemmelser i verdipapirhandelloven enn de som må implementeres som følge av direktivet bør komme til anvendelse. På den ene side kan det hevdes at det bør utvises varsomhet med å implementere en strengere regulering i Norge enn i EØS. På den annen side kan regelverket fremstå som inkonsekvent hvis verdipapirforetak som tilbyr aktiv forvaltning er underlagt strengere eller annen regulering av sin virksomhet enn hva som gjelder for forvaltningsselskap for fond som yter nøyaktig samme tjeneste.

Kredittilsynet er av den oppfatning at lik virksomhet i bør være underlagt like regler uavhengig av hvilket foretak som driver virksomheten, med mindre det er særlig grunn til å gjøre unntak, blant annet for å hindre konkurransevridning. Kredittilsynet kan videre ikke se at det foreligger slike særlige grunner her. Kredittilsynet foreslår derfor at foretak som yter aktiv forvaltning, skal underlegges bestemmelsene i § 7-5 om nasjonal filialetablering, kapittel 8 om virksomhetsregler med unntak av § 8-1 som gjelder tilknyttede tjenester, kapittel 9 om organisering m.m., 10 om motregning og 11 om handel med finansielle instrumenter gjennomverdipapirforetak skal få anvendelse.

Som nevnt innledningsvis i pkt. 3.1.1 inneholder lov om verdipapirfond en forskriftshjemmel for annen virksomhet. Kredittilsynet er imidlertid av den oppfatning at en endring i bestemmelsene om foretakenes virksomhet i samsvar med forslaget her er av så vidt prinsipiell karakter at de bør fastsettes ved lov.

3.1.3 Investeringsrådgivning
Direktivet åpner for at forvaltningsselskap for fond som også driver aktiv forvaltning, skal kunne yte investeringsrådgivning som meldepliktig tjeneste. De reglene i ISD som det er redegjort for ovenfor, og da særlig artikkel 10 og 11, vil i så fall komme til anvendelse for slik rådgivning. Slik rådgivning kan i dag forestås i medhold av ISD av verdipapirforetak som yter minst en investeringstjeneste, jf. § 8-1 nr. 5. Dette betyr igjen at tjenestene kan tilbys grensekryssende av slike foretak i medhold av ISD.

Det ble tidligere lagt til grunn at rådgivning ikke var i samsvar med virksomhetsbegrensningene i UCITS, idet dette ble ansett som annen virksomhet enn fondsforvaltning, jf. tidligere nevnte brev (pkt. 3.1.1) fra Finansdepartementet. 2001/107 støtter denne forståelsen, idet denne tjenesten ikke anses som integrert i fondsforvaltningsbegrepet, jf. også bilag II til direktivet som opplister elementer i fondsforvaltning.

Kredittilsynet kan i utgangspunktet ikke se vektige grunner for hvorfor det skal skilles mellom verdipapirforetaks og fondsforvaltningsselskapers mulighet til å drive investeringsrådgivning, gitt at rådgivningen underlegges de samme rettslige rammer. Ved at vphl. §§ 9-1 og 9-2 gjøres gjeldende, vil dette hensynet ivaretas. Kredittilsynet foreslår derfor at det skal åpnes for at norske forvaltningsselskap for fond, som samtidig tilbyr individuell porteføljeforvaltning, skal kunne tilby investeringsrådgivning.

3.1.4 Oppbevaring og forvaltning av andeler i verdipapirfond
I tillegg til rådgivning, åpner direktiv 2001/107 for at forvaltningsselskap for fond skal kunne oppbevare og forvalte andeler i verdipapirfond. Det legges til grunn at det her er tale om andeler også i andre fond enn de forvaltningsselskapet selv forvalter, idet det å ha oversikt over andelseiere i egne fond må anses som en integrert del av selve hovedvirksomheten.

Bestemmelsen innebærer i realiteten at et forvaltningsselskap skal kunne opptre som ”forvalter/nominee” på vegne av egne kunder i andelseierregisteret til et annet fond. Slik ”nominee”-rolle er i dag ikke tillatt. Der forvaltningsselskapene ønsker å gi sine kunder tilgang til fond forvaltet av andre, gjøres dette ved å etablere fond i fond. En slik struktur gir forholdet mellom kunde og forvaltningsselskap noe fastere rammer enn hva som vil gjelde for en ”nominee”-løsning, idet verdipapirfondlovens bestemmelser i sin helhet vil gjelde mellom kunde og forvaltningsselskap. Imidlertid gir en fond i fond-løsning mindre rom for individuelle valg hos kunden – kunden er avhengig av å velge det eller de underfond det er laget fond i fond-løsninger for, dersom vedkommende ikke selv ønsker å stå i det aktuelle fondets andelseierregister. Det kan være flere grunner til at kunden ønsker å være registrert via et norsk foretak – det kan skyldes språkbarrierer, ønske om et norsk bindeledd ved tegning og innløsning, ønske om å samle alle kundeforhold ett sted mv. I tillegg er det i enkelte fond differensiering av godtgjørelsen mellom store og små andelseiere. Slike differensieringsregler kan tenkes å fungere slik at en forvalter som representerer mange mindre kunder, kan få de samme vilkårene for innskuddet i fondet som en som selv eier hele innskuddet. For forvaltningsselskapet for det fond det investeres i vil de administrative kostnadene være de samme uavhengig av om andelseier opptrer på egne vegne eller på vegne av mange mindre kunder.

Sett fra forvaltningsselskapets side må det antas at disse besitter den kompetanse som skal til for å håndtere forvalteroppdrag på vegne av sine kunder.

Det kan muligens anføres at fond i fond-løsningen er bedre egnet enn individuelle avtaler om nominee i enkelte fond, fordi verdipapirfondlovens regler om rapportering mv. må følges. I tillegg vil endringer i ”avtalen” mellom kunde og forvaltningsselskap måtte skje ved vedtektsendring i hovedfondet, og slike endringer kan bare godkjennes dersom de er i andelseiers interesse, jf. vpfl. § 3-4. Forvalter kan da eksempelvis ikke øke sitt eget vederlag med mindre det gis samtykke til dette fra Kredittilsynet som vedtektsendring.

Forskjellen er imidlertid ikke så stor som den tilsynelatende kan virke. Kundene kan selv velge å samtykke til en vedtektsendring som øker godtgjørelsen til hovedfondet. I så fall vil Kredittilsynet neppe overprøve andelseiernes egne uttalte ønsker. Tilsvarende vil en individuell avtale bare kunne endres enten etter vilkår avtalt på forhånd, eller ved en reforhandling. Dersom kunden ikke er tilfreds med sin forvalter, kan han velge å være direkte registrert i fondet, registrere seg via en annen forvalter eller gå via et fond i fond. Tilsvarende vil gjelde for kundeinformasjon.

Slik forvaltning kan allerede tilbys av aktiv forvaltningsselskaper, jf. vphl. § 8-1 nr. 1. Kredittilsynet kan etter det ovenstående ikke se at det foreligger tilstrekkelige grunner til å forbeholde slik virksomhet for aktiv forvaltningsselskaper, og foreslår derfor at foretak som driver fondsforvaltning og aktiv forvaltning, også skal kunne opptre som forvaltere på vegne av sine kunder i andres fond.

3.1.5 Særlig om varederivater
Direktiv 2001/107 åpner for at forvaltningsselskap for fond skal kunne drive investeringsrådgivning i tilknytning til de finansielle instrumenter som er omhandlet i vedlegget til ISD del B. Dette vedlegget til ISD korresponderer med listen over finansielle instrumenter i vphl. § 1-2 annet ledd nr. 1-7. Listen i ISD omfatter ikke varederivater. Det kan derfor reises spørsmål om forvaltningsselskap for fond eventuelt skal kunne rådgi om slike instrumenter. For verdipapirforetak er det lagt til grunn at disse kan tilby tjenester i slike instrumenter innad i Norge, uten at dette kommer i konflikt med virksomhetsbegrensningene for slike foretak, jf. vphl. § 8-3. Verdipapirforetak kan imidlertid ikke tilby tjenester i slike produkter utenfor Norge i medhold av ISD.

I motsetning til ISD, inneholder UCITS-direktivet egne regler som begrenser virksomheten. Dette medfører at foretak som ønsker å tilby sine tjenester utenfor Norge i medhold av direktivet, ikke skal ha adgang til å yte noe annen virksomhet enn det som uttrykkelig fremgår av direktivet. Det må derfor vurderes om denne begrensningen innebærer at det verken skal kunne drives rådgivning eller aktiv forvaltning i varederivater, dersom foretaket ønsker å tilby sine tjenester grensekryssende, heller ikke for norske kunder.

UCITS-direktivet stenger ikke for forvaltning av fond som ikke tilfredsstiller kravene i direktivet, jf. direktiv 2001/107 art. 5 nr. 2. Følgelig kan forvaltningsselskap for fond uhindret forvalte fond som investerer i varederivater. Det ville gi dårlig sammenheng, både med denne delen av UCITS-direktivet, og med ISD, om direktivet skulle tolkes dithen at individuell forvaltning og for rådgivning ikke skulle kunne omfatte varederivater. I tillegg vises det til at slike instrumenter nå er foreslått omfattet av ISDs liste over finansielle instrumenter. Kredittilsynet foreslår derfor ikke noen særlig begrensning for forvaltningsselskapene vedrørende varederivater. Tjenester tilknyttet slike finansielle instrumenter kan imidlertid ikke selges grensekryssende i medhold av UCITS-direktivet.

3.2 Grensekryssende virksomhet og filialetablering

3.2.1 Grensekryssende virksomhet og filialetablering fra utenlandsk forvaltningsselskap
I dagens verdipapirfondlov gis det for det første regler om grensekryssende salg av fondsandeler fra utlandet, jf. §§ 6-11 flg, og for det andre regler om øvrig grensekryssende virksomhet og filialetablering, jf. §§ 2-12 flg. Kredittilsynet legger til grunn at sistnevnte bestemmelser vil komme til anvendelse for etablering av filial av forvaltningsselskapet iht. art. 6 a og b, samt for grensekryssende investeringsrådgivning eller eventuelt aktiv forvaltning. Grensekryssende fondsforvaltning vil i realiteten være dekket av bestemmelsene i §§ 6-11 flg, idet dette praktisk vil skje ved grensekryssende salg av fondsandeler. På denne bakgrunn synes ikke ordlyden i bestemmelsen slik den nå er formulert helt dekkende, og Kredittilsynet foreslår at ordlyden presiseres noe.

3.2.2 Grensekryssende virksomhet og filialetablering fra norsk forvaltningsselskap
Lov om verdipapirfond § 2-7 siste ledd gjelder virksomhet i annen EØS-stat. Bestemmelsen fastslår at før virksomhet kan igangsettes, skal det sendes melding til tilsynsmyndigheten i Norge. For øvrig er det ikke fastsatt prosedyrekrav for slik virksomhet.

I artikkel 6a nr. 1-3 gis det nærmere regler for etter hvilke prosedyrer i hjemlandet filialetablering skal skje. I artikkel 6b nr. 1-2 gis det tilsvarende regler for prosedyren i hjemlandet ved etablering av grensekryssende virksomhet. Ingen av disse bestemmelsene er i dag implementert. Det er heller ikke nødvendig, dersom virksomhetsområdet ikke utvides. Som det fremgår ovenfor, er Kredittilsynet av den oppfatning at det bør åpnes for at norske forvaltningsselskaper får adgang til å drive individuell porteføljeforvaltning og rådgivning. Det må i så fall også etableres regler for hvordan grensekryssende virksomhet og filialetablering skal håndteres av norske tilsynsmyndigheter.

UCITS-direktivets bestemmelser på dette punkt fremstår som parallelle med de bestemmelser som gjelder for verdipapirforetak, se vphl. § 7-6. Kredittilsynet foreslår derfor prosedyreregler etter mønster av disse reglene, jf. forslag til § 2-9.

Lov om verdipapirfond gjennomgikk til dels betydelige endringer ved lov 15. juni 2001. I den forbindelse oppsto det enkelte små uoverensstemmelser i lovteksten. Kredittilsynet foreslår at disse nå rettes opp.

4.1 Verdiberegning av fondet
I § 3-3 nr. 17 fremgår det at vedtektene skal angi når på dagen et innløsningskrav må være fremsatt for å få samme dags kurs. En forutsetning for daglig adgang til innløsning er at det også foretas en daglig verdivurdering av fondet. I vpfl. § 6-1 om kunngjøring av andelsverdi er det imidlertid ikke foretatt en korresponderende endring – det heter fortsatt at forvaltningsselskapet skal kunngjøre og beregne verdien minst en gang om uken eller oftere dersom vedtektene bestemmer det. I henhold til § 3-3 kan imidlertid ikke vedtektene bestemme annet enn daglig beregning. Kredittilsynet foreslår derfor at § 6-1 endres, slik at det fremgår at verdien skal beregnes daglig.

4.2 Angivelse av hvem innløsningskrav skal kunne fremmes overfor
I verdipapirfondloven § 3-3 nr. 16 er det angitt at fondets vedtekter skal angi overfor hvem innløsningkrav kan fremsettes med rettslig bindende virkning. Det vises i bestemmelsen til § 6-9 annet ledd, som omhandler mottak av innløsningskrav. I § 6-9 annet ledd er det imidlertid en skrivefeil, idet bestemmelsen viser til forvaltningsselskapets vedtekter i stedet for fondets vedtekter. Det foreslås at dette rettes opp.

Til § 2-1, nytt annet og fjerde ledd
Bestemmelsen foreslås supplert med bestemmelser som åpner for aktiv forvaltning og visse tilleggstjenester, se drøftelsen ovenfor i pkt. 3.1. Bestemmelsen implementerer art. 5 nr. 3 og 4. For så vidt gjelder de av verdipapirhandellovens bestemmelser som skal komme til anvendelse foreslås det en henvisningsteknikk fremfor en gjentakelse av bestemmelsene i verdipapirhandelloven.

Til § ny 2-3
Det foreslås en ny bestemmelse om prosedyre for søknad om tillatelse, jf. pkt. 2.3 ovenfor. Bestemmelsen implementerer art. 5a nr. 1, 3 og 4, og art. 5b nr. 3.

Til 2-5 nytt fjerde ledd, tidligere § 2-4
Bestemmelsen inneholder i dag bestemmelser om godkjenning av aksjonær. Bestemmelsen foreslås endret ved at det inntas en bestemmelse om krav til konsultasjon med tilsynsmyndigheten i annet EØS-land der en betydelig eier har en nærmere beskrevet tilknytning til dette landet, jf. pkt. 2.2.2 og 2.3. Bestemmelsen implementerer art. 5b nr. 3 og 5e.

Til § 2-8, endret fjerde ledd, tidligere § 2-7
Som følge av at virksomhetsområdet foreslås utvidet, foreslås det en viss justering av ordlyden i tidligere § 2-7, nå § 2-8.

Til ny § 2-9
Bestemmelsen regulerer prosedyre for virksomhet i annet EØS-land direkte fra norsk forretningssted eller ved etablering av filial, jf. art 6a og 6b. Bestemmelsen er bare aktuell å implementere dersom reglene om utvidet virksomhetsområde implementeres. Siden Kredittilsynet foreslår en slik utvidelse av virksomhetsadgangen, foreslås også prosedyreregler for slik virksomhet, jf. pkt. 3.2.2.

Til § 2-10 nytt tredje ledd, tildligere § 2-8
Bestemmelsen tilføyes et nytt ledd om varsling til myndighetene i andre EØS- land i forbindelse med tilsyn, jf. ovenfor i pkt. 2.6. Det nye leddet implementerer art. 6c nr. 3 og 4.

Til § 2-11 nytt tredje ledd, tidligere 2-9
Bestemmelsen tilføyes et nytt ledd om varsling til myndighetene i andre EØS- land, jf. ovenfor i pkt. 2.6. Bestemmelsen implementerer 6nr. 9.

Til § 2-14 og 2-15, tidligere § 2-12 og 2-13
Det er foreslått enkelte tekniske endringer i ordlyden i disse bestemmelsene, for å klargjøre at virksomhet som filial eller ved grensekryssende virksomhet ikke først og fremst gjelder for fondsforvaltningen, men for eventuelle andre tjenester som lovlig kan tilbys over landegrensene.

Til § 4-2, nytt tredje ledd
Det foreslås en tilføyelse for de foretak som både tilbyr aktiv forvaltning og fondsforvaltning, jf. ovenfor i pkt. 3.1.2. Den foreslåtte bestemmelsen implementerer 2001/107 direktivets art. 5f.

Til § 6-1 første og annet ledd
Det vises til pkt. 4.1 ovenfor. Bestemmelsen gjelder verdiberegning av fondet. I vpfl. § 3-3 forutsettes det daglig verdiberegning, mens § 6-1 etter sin ordlyd åpner for ukentlig beregning. Kredittilsynet foreslår derfor at bestemmelsen endres, slik at det fremgår at fondet skal beregne verdien daglig.

Til § 6-2 annet ledd
Det vises til pkt. 4.2 ovenfor. Bestemmelsen inneholder en feilformulering, idet det vises til ”forvaltningsselskapets vedtekter”. Det korrekte skal være fondets vedtekter.

Til § 7-1 tredje ledd
Det foreslås inntatt en presisering om at de rapporter som er nevnt i bestemmelsen skal kunne fås kostnadsfritt. Dette følger for så vidt av UCITS-direktivet også før endringsdirektivet, se art. 33, jf. ovenfor i pkt. 2.5.

Til § 7-2
Bestemmelsen er foreslått endret som følge av nye bestemmelser for forenklet prospekt, jf. art. 27 flg. Bestemmelsen er nærmere kommentert ovenfor i pkt. 2.5. Reglene om forenklet prospekt vil også medføre behov for endringer i forskrift om prospekt, og forskrift fastsatt i medhold av §§ 6-13 flg.

Til nytt kapittel 9
Bestemmelsene implementerer henholdsvis artikkel 6b og artikkel 52a nr. 2 og 52b, med unntak av varslingsreglene ved pålegg og tilbakekall av konsesjon, jf. pkt. 2.6 ovenfor. De sistnevnte bestemmelser foreslås implementert i dagens regler som slikt pålegg og tilbakekall av konsesjon, se forslag til endringer av tidligere §§ 2-8 og 2-9, etter endringen §§ 2-10 og § 2-11.

UCITS-direktivet foreskriver alternative måter for organisering av kollektive investeringer i finansielle instrumenter, hvorav organisering med forvaltningsselskap og fond som atskilte rettssubjekter er en av dem. De norske bestemmelsene om EØS-foretak for fondsforvaltnings virksomhet i Norge bør omfatte alle former for tillatt organisering innenfor direktivet. Kredittilsynet antar imidlertid at definisjonen av ”forvaltningsselskap” i § 1-2 må forstås så vidt at den omfatter all lovlig organisering av kollektive investeringer i finansielle instrumenter, innenfor og utenfor Norge.

Forslag til ny lovtekst

§ 2-1, nytt annet ledd skal lyde:

Selskap med tillatelse etter første ledd kan i tillegg gis tillatelse til å yte slik virksomhet som beskrevet i lov om verdipapirhandel § 1-2 første ledd nr. 3. For slik virksomhet gjelder i tillegg til bestemmelsene i loven her med forskrifter, også lov om verdipapirhandel § 7-5, kapittel 8 med unntak av § 8-1, kapittel 9, 10 og 11, samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelser.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

Nytt fjerde ledd skal lyde:

Selskap med tillatelse etter både første og annet ledd kan etter melding yte følgende tilleggstjenester:

  1. rådgivning i forbindelse med finansielle instrumenter som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1-2 annet ledd
  2. oppbevaring og forvaltning av fondsandeler

Ny § 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Søknad om tillatelse
I søknad om tillatelse skal det opplyses hvilke av tjenestene i § 2-1 annet og fjerde ledd foretaket skal yte, og andre opplysninger av betydning for vurdering av om tillatelse skal gis. Søknaden skal inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte krav til forvaltningsselskapet, fond og depotmottaker er oppfylt. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.

Forvaltningsselskapet skal vedlegge driftsplan, interne rutiner for organisering som nevnt i § 4-1 og vedtekter for forvaltningsselskap og fond.

Dersom søkeren er:

  1. datterforetak av verdipapirforetak, kredittinstitusjon, forvaltningsselskap for fond eller forsikringsselskap med tillatelse i en annen EØS-Stat,
  2. datterforetak av et morselskap for foretak som nevnt i nr. 1 med tillatelse i en annen EØS-stat, eller
  3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer for et foretak som nevnt i nr. 1 med tillatelse i en annen medlemsstatkan tillatelse bare gis etter samråd med myndighetene i vedkommende EØS-stat.

Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

Forvaltningsselskapet kan starte sin virksomhet umiddelbart etter at tillatelse er gitt.

§ 2-3 blir ny § 2-4

§ 2-3 blir ny § 2-5. Nytt fjerde ledd skal lyde:

§ 2-3 annet ledd gjelder tilsvarende ved melding om erverv av eierandel dersom ervervet medfører at forvaltningsselskapet blir erververens datter foretak eller kontrollert av vedkommende. Fristen etter denne paragrafs tredje ledd gjelder ikke i slike tilfeller.

Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir nytt femte, sjette og sjuende ledd.

Nåværende §§ 2-5 og 2-6 blir ny §§ 2-6 og 2-7.

Nåværende § 2-7 blir ny § 2-8, femte ledd oppheves. Tredje ledd endres til:

Et forvaltningsselskap kan ikke drive annen virksomhet enn virksomhet som nevnt i § 2-1. Tilsynsmyndigheten kan samtykke i at forvaltningsselskapet utøver virksomhetsom har tilknytning til verdipapirfondsforvaltningen. Departementet kan gi forskrift om forvaltningsselskapers adgang til å drive virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltning.

Ny § 2-9 skal lyde:

§ 2-9. Melding om virksomhet i annen EØS-stat

Forvaltningsselskap som ønsker å utøve virksomhet i annen EØS-stat, skal gi tilsynsmyndigheten melding om dette.

Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

  1. hvor forvaltningsselskapet har til hensikt å utøve virksomhet, og
  2. en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke tjenester som skal ytes.

Melding om etablering av filial skal i tillegg inneholde følgende opplysninger:

  1. hvordan filialen skal være organisert,
  2. adresse i vertsstaten der dokumenter kan innhentes, og
  3. navnene på de personer som utgjør filialens ledelse.

Ved melding om utøvelse av virksomhet direkte fra forretningssted i Norge skal tilsynsmyndigheten innen en måned etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette forvaltningsselskapet om dette. Forvaltningsselskapet kan fra dette tidspunkt yte de aktuelle tjenester i vertsstaten.

Ved melding om etablering av filial i annen EØS-stat skal tilsynsmyndigheten innen tre måneder etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette forvaltningsselskapet om dette. Tilsynsmyndigheten skal også oversende opplysninger om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder. Så snart vertsstatens myndigheter har gitt opplysninger om de vilkår som skal gjelde for forvaltningsselskapet, herunder reglene om god forretningsskikk, kan filialen etableres og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom det ikke er mottatt noen opplysninger fra vertsstatens myndigheter innen to måneder etter at de har mottatt melding fra tilsynsmyndigheten.

Oversendelse til vertsstatens myndigheter etter femte ledd skal ikke foretas dersom tilsynsmyndigheten har grunn til å betvile at forvaltningsselskapets administrative organisering eller økonomiske stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt. Tilsynsmyndighetens beslutning skal i tilfelle begrunnes overfor forvaltningsselskapet innen tre måneder etter at tilsynsmyndigheten har mottatt alle opplysninger i saken.

Ved endring av opplysninger gitt etter første til tredje ledd skal forvaltningsselskapet gi skriftlig melding om dette til tilsynsmyndigheten og vedkommende myndigheter i vertsstaten før endringen foretas. Der det er etablert filial i annen EØS-stat skal melding gis minst en måned før endring foretas.

Tilsynsmyndigheten skal underrette vertsstatens myndigheter dersom det foretas endringer i opplysninger som er gitt om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder.

§ 2-8 blir ny § 2-10. Nytt tredje ledd skal lyde:

Første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom Kredittilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter i annen EØS-stat om at et norsk forvaltningsselskap for verdipapirfond har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om hvilke pålegg som blir gitt.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 2-9 blir ny § 2-11. Nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom tillatelsen til et forvaltningsselskap for verdipapirfond som driver virksomhet i en annen EØS-stat tilbakekalles, skal vedkommende myndigheter i vertsstaten underrettes.

§ 2-12 blir ny § 2-14, og endres til å lyde:

§ 2-1 er ikke til hinder for at utenlandske forvaltningsselskap, som omfattes av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 85/611 EØF med senere endringer (UCITS-direktivet), driver virksomhet som beskrevet i nevnte direktiv i Norge direkte fra forretningsstedet i annen EØS-stat eller gjennom etablering av filial. Foretaket må ha rett til å drive slik virksomhet i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der.

Innen to måneder etter at tilsynsmyndigheten har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om etablering av filial etter første ledd, skal tilsynsmyndigheten forberede tilsynet med forvaltningsselskapet og opplyse forvaltningsselskapet om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av slik virksomhet i Norge. Filialen kan etableres og påbegynne sin virksomhet så snart forvaltningsselskapet har mottatt de nevnte opplysninger, eller senest to måneder etter at tilsynsmyndigheten har mottatt meldingen fra hjemstaten.

Så snart tilsynsmyndigheten har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om utøvelsen av grenseoverskridende virksomhet etter første ledd, skal tilsynsmyndigheten opplyse forvaltningsselskapet om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av slik virksomhet i Norge. Forvaltningsselskapet kan starte virksomhet som nevnt i første ledd fra det tidspunkt tilsynsmyndigheten har mottatt meldingen fra hjemstaten.

Ved endring av opplysninger i meldinger tilsynsmyndigheten mottar etter annet ledd, skal forvaltningsselskapet skriftlig underrette tilsynsmyndigheten om endringen minst én måned før endringen foretas. For meldinger etter tredje ledd skal underrettelse om endringer oversendes tilsynsmyndigheten før endringene foretas.

For foretak som driver virksomhet i medhold av denne paragraf gjelder bestemmelsene i denne lov med unntak av §§ 2-1 til 2-11 og § 2-13.

Reglene i denne paragraf gjør ingen innskrenkninger i adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper til å markedsføre verdipapirfondsandeler i Norge etter reglene i §§ 6-11 flg.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om slike foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av filial i Norge.

§ 2-13 blir ny § 2-15, og endres til å lyde:

§ 2-13. Andre utenlandske forvaltningsselskapers adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge

Tilsynsmyndigheten kan gi utenlandsk forvaltningsselskap, som ikke omfattes av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 85/611 EØF med senere endringer (UCITS-direktivet), tillatelse til å drive virksomhet tilsvarende slik virksomhet som beskrevet i ovennevnte direktiv i Norge direkte fra forretningsstedet i utlandet eller gjennom etablering av filial. Foretaket må ha rett til å drive slik virksomhet i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der.

Foretak som driver virksomhet som nevnt i første ledd direkte fra forretningsstedet i hjemlandet skal ha en stedlig representant her i riket med tilstrekkelige fullmakter til å ivareta interessene til investorer i Norge.

Før foretak som nevnt i første ledd starter virksomhet i Norge, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndigheten i foretakets hjemland og tilsynsmyndigheten i Norge.

For foretak som driver virksomhet i medhold av første ledd gjelder bestemmelsene i denne lov med unntak av § 2-1 første ledd, § 2-2 første ledd nr. 1, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8 annet ledd, § 2-10 første ledd og § 2-11. En filial skal ha forretningskontor i Norge, jf. § 2-2 første ledd nr. 2.

Reglene i denne bestemmelse gjør ingen innskrenkninger i adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper til å markedsføre verdipapirfondsandeler i Norge etter reglene i §§ 6-11 flg.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om slike foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av filial i Norge.

§ 4-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Selskap med tillatelse etter § 2-1 annet ledd kan ikke plassere kundens midler i fond forvaltet av selskapet, med mindre kunden har gitt skriftlig samtykke til dette.

§ 6-1 annet ledd endres til å lyde:
Forvaltningsselskapet skal beregne og kunngjøre andelsverdien daglig.

§ 6-2 annet ledd første punktum endres til å lyde:
Innløsningen skal skje etter andelens verdi ifølge første beregning, jf. § 6-1, etter at innløsningskravet er kommet inn til forvaltningsselskapet eller annet foretak som nevnt i § 6-8 som er utpekt som mottaker i fondets vedtekter og med fradrag som omhandlet i § 3-3 nr. 7.

§ 7-1 tredje ledd endres til å lyde:
Årsregnskapet, årsberetningen og rapportene skal sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig kostnadsfritt hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-8.

§ 7-2 endres til å lyde:

Fullstendig og forenklet prospekt
Forvaltningsselskapet skal påse at det utarbeides fullstendig prospekt og forenklet prospekt for hver verdipapirfond som det forvalter. Prospekteneskal inneholde den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet ved investering i fondet. Prospektene skal være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-8. Ved endringer av betydning for andelstegnere og andelseiere skal prospektene oppdateres.

Det fullstendige prospektet skal inneholde en tydelig og lettfattelig forklaring av fondets risikoprofil. Fullstendig prospekt skal i tillegg minst inneholde følgende opplysninger:

De rettigheter og forpliktelser verdipapirfondsandelen representerer, jf. lovens § 3-1
Verdipapirfondets vedtekter
Verdipapirfondets revisor
En kort redegjørelse for de skatteregler som gjelder for verdipapirfondet og andelseierne
særskilt angivelse av eventuelle vedtektsfestede bestemmelser om utdeling av midler fra fondet til frivillige organisasjoner
Opplysninger som etter § 7-3 skal gis i prospekt
Opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen

Det fullstendige prospektet skal også inneholde opplysninger om forvaltningsselskapets forretningskontor, stiftelsesdato og innbetalt aksjekapital. I tillegg skal det opplyses om depotmottakers forretningskontor, hovedvirksomhet og selskapsform.

Det forenklede prospektet skal utformes på en slik måte at det er lett forståelig for den gjennomsnittlige investor. Det forenklede prospektet skal inneholde et sammendrag av opplysninger som omhandlet i annet og tredje ledd. Forenklet prospekt kan inngå som en avtakbar del til fullstendig prospekt.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fullstendig og forenklet prospekt og at prospektene skal inneholde flere opplysninger enn nevnt i annet ledd, bl.a. særskilte krav om redegjørelse for avkastning og risiko i forhold til plasseringsstrategien for fondet.

Forenklet prospekt skal tilbys andelstegner kostnadsfritt før kontraktsinngåelse. Fullstendig prospekt skal på forespørsel utleveres til andelstegner kostnadsfritt før kontraktsinngåelse. Prospekte ne kan oversendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom mottageren ønsker dette.

Nytt kapittel 9 skal lyde:

Kapittel 9. Tilsyn med utenlandsk forvaltningsselskap med hovedsete i annen EØS-stat

§ 9-1.Opplysningsplikt
Kredittilsynet kan til statistisk bruk pålegge utenlandske forvaltningsselskap som driver virksomhet i henhold til § 2-12 å avgi rapporter om sin virksomhet.

Kredittilsynet kan kreve de opplysninger fra utenlandske forvaltningsselskap som anses nødvendige for å kontrollere at de regler som gjelder for virksomheten her i landet overholdes.

§ 9-2.Stedlig kontroll
Etter forutgående melding til Kredittilsynet kan vedkommende myndigheter i forvaltningsselskapet hjemstat, i samarbeid med Kredittilsynet, foreta stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 2-12. Etter anmodning fra vedkommende myndigheter i hjemstaten kan Kredittilsynet foreta den nevnte kontroll.

Første ledd er ikke til hinder for at Kredittilsynet kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet overholdes.

§ 9-3.Pålegg om retting m.m.
Kredittilsynet kan gi utenlandsk forvaltningsselskap som driver virksomhet i henhold til § 2-12 pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.

Kredittilsynet kan treffe tiltak for å hindre nye overtredelser dersom pålegg etter første ledd ikke etterkommes.

Før Kredittilsynet gir pålegg etter første ledd, skal tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemstat varsles, og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lovstridige forhold til opphør.

Hvis det er nødvendig for å verne interessene til investorer og andre som mottar tjenester fra forvaltningsselskapet, kan Kredittilsynet treffe nødvendige tiltak uten slikt varsel som nevnt i tredje ledd.

Dersom et forvaltningsselskap med hovedsete i annen EØS-stat har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal Kredittilsynet treffe tiltak for å hindre at selskapet fortsatt driver virksomhet som omtalt i § 2-12 her i landet.

Nåværende kapittel 9 blir nytt kapittel 10.

VEDLEGG