03.07.2002 brev fra kt 29.11.2001

1. Innledning
Det vises til Finansdepartementets brev av 22.juni 1998 hvor Kredittilsynet bes om å vurdere behovet for, samt utarbeide forslag til, særskilte forskrifter til regnskapsloven av 17. juli 1998 for institusjoner under tilsyn.

Forslag til endringer i forskrift av 16.desember 1998 om årsregnskap mm for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og forskrift av 16.desember 1998 om årsregnskap mm for forsikringsselskaper følger vedlagt. Vedlagt følger videre et notat hvor de enkelte forhold drøftes ytterligere.

2. Bakgrunn for forslaget
Etter regnskapsloven er det konsernregnskapsplikt hvor det etter nærmere angitte kriterier foreligger et konsern. For bankkonsern regulerer regnskapsloven og forskrift om årsregnskap m. m. for banker, finansieringsforetak og morselskap av slike, presentasjonen av resultatregnskap og balanse, samt anvendelse av regnskapsprinsipper og vurderingsregler. Tilsvarende reguleres forsikringskonsern av regnskapsloven og forskrift om årsregnskap m. m. for forsikringsselskaper. Når det gjelder finanskonsern hvor både bank- og forsikringsvirksomhet inngår er presentasjonen av resultatregnskap og balanse og krav til anvendte vurderingsregler ikke direkte regulert i ovennevte forskrifter. I praksis har dette resultert i en institusjonsspesifikk tilpasning til de nevnte forskriftene.

Uklarheter i regelverket og institusjonsspesifikk tilpasning til forskriftene er uheldig. Kredittilsynet har på denne bakgrunn funnet det nødvendig å foreslå endringer i forskriftene av 18.12.1999.

3. Behovet for regulering

3.1 Konsernregnskapsplikten
Etter regnskapsloven er det konsernregnskapsplikt hvor det etter regnskapslovens § 1-3 foreligger et konsern. Etter regnskapsloven § 3-8 skal datterselskaper utelates fra konsolidering hvis datterselskapet driver virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i konsernet for øvrig.

Banker og forsikringsselskaper omfattes etter Kredittilsynets vurdering ikke av denne unntaksbestemmelsen (jf. foreløpig norsk regnskapsstandard om konsernregnskap, samt de to årsregnskapsforskriftene for henholdsvis bank og forsikring)

3.2 Formålet med konsernregnskapet
I henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard om konsernregnskap, er formålet med konsernregnskapet å vise konsernets virksomhet som en økonomisk enhet. Dette formålet gjenspeiles i standarden, bl.a. ved at standarden bygger på enhetssynet.

Dette ligger også til grunn for konsolideringsplikten etter regnskapsloven og 7. direktiv om konsoliderte regnskaper (83/349/EØF).

Det kan imidlertid hevdes at det innenfor områdene forsikring og bank foreligger reguleringer som stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av et konsernregnskap for blandede finanskonsern. Slik Kredittilsynet ser det, er dette forhold som ikke er av betydning for konsolideringsplikten etter regnskapsloven, men som eventuelt bør hensyntas gjennom særskilt regulering av oppstillingsplanen, vurderingsregler, eliminering og noteopplysninger, på linje med den særskilte regulering av de nevnte områdene for institusjonenes selskapsregnskaper og ”rene” konsernregnskaper allerede gitt i årsregnskapsforskriftene for bank og forsikring.

Når det gjelder ulikheter i regnskapsregelverket mellom bank og forsikring, foreligger det imidlertid fundamentale forskjeller som må hensyntas. Dette er utdypet nærmere i bakgrunnsnotatet vedlegg 1 punkt 6.

I tillegg til 4. direktiv om årsregnskap for visse selskapsformer (78/660/EØF) og 7. direktiv om konsoliderte regnskaper som er implementert i regnskapsloven, skal konsolideringsbestemmelsene i bankregnskapsdirektivet (86/635/EØF)og forsikrings-regnskapsdirektivet (91/674/EØF) legges til grunn. Virkeområdene for bankregnskapsdirektivet og forsikringsregnskapsdirektivet er ikke entydige for blandede finanskonsern. Etter Kredittilsynets vurdering er imidlertid alle de skisserte alternativene i bakgrunnsnotatet i samsvar med en forsvarlig fortolkning av direktivene.

Bankregnskapsdirektivet og forsikringsregnskapsdirektivet er implementert i årsregnskapsforskriftene for henholdsvis banker og forsikringsselskaper. Årsregnskapsforskriftene regulerer presentasjonen av resultatregnskap og balanse og prinsippanvendelse for bankkonsern og for forsikringskonsern og er i sin utforming rettet mot rene bank- eller forsikringskonsern. Blandede finanskonsern er i dag imidlertid også omfattet av begge forskriftene uten at disse gir en løsning på de særlige regnskapsmessige problemstillingene blandede finanskonsern reiser. Dette har ført til individuell tilpasning av forskriftene og således uensartet praksis og Kredittilsynet har derfor funnet det nødvendig med en klargjøring av hvilke bestemmelser som skal legges til grunn for blandede finanskonsern.

Uten særskilt regulering vil regnskapsplikten for blandede finanskonsern ligge i regnskapsloven, mens de enkelte selskapsregnskapene, samt konsernregnskapene for ”rene” bank- og forsikringskonsern skal avlegges etter årsregnskapsforskriftene for hhv. bank og forsikring. Disse foretakene avlegger selskapsregnskap etter ett regelverk og konsernregnskapsplikt for det blandede konsernet etter et annet regelverk, to svært forskjellige regelverk i særdeleshet når det gjelder oppstillingsplaner, vurderingsregler, prinsippanvendelse og krav til noteopplysninger. Det kan etter Kredittilsynets vurdering vanskelig ses at det å avlegge konsernregnskap for det blandede finanskonsernet med spesielle tilpasninger for institusjonenes særskilte behov ikke skulle gi et riktigere blide av konsernet som en økonomisk enhet.

4 Alternativer for regulering av konsernregnskapet for blandede finanskonsern
Kredittilsynet har vurdert tre alternativer for regulering av finansregnskapet for blandede finanskonsern:

Egen forskrift om årsregnskap m.m. for blandede finanskonsern som omfatter alle blandede finanskonsern og som angir egen oppstillingsplan for resultat og balanse.

Som alternativ 1, men at det gjøres unntak for blandede finanskonsern hvor den ene virksomheten (bank eller forsikring) er ubetydelig.

Endre virkeområdene for årsregnskapsforskriften for banker til å inkludere blandede finanskonsern hvor forsikringsvirksomheten er under en gitt størrelse/ikke vesentlig og årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper til å inkludere blandede finanskonsern hvor bankvirksomheten er under en gitt størrelse/ikke vesentlig.

Dersom det skal fastsettes egen forskrift om årsregnskap m.m. for blandede finanskonsern foreligger det flere alternativer for oppstilling av resultatregnskap og balanse. Når det gjelder resultatregnskapet er det i prinsippet to hovedalternativer; presentasjon per virksomhetsområde eller presentasjon av inntekter og kostnader etter art hver for seg på et aggregert nivå. Presentasjon per virksomhetsområde bryter med prinsippet om å presentere konsernregnskapet som en økonomisk enhet. Videre er det tvil om slik presentasjon har noen særlig informasjonsverdi utover selskapsregnskapene. Når det gjelder presentasjon av inntekter og kostnader etter art vil inntektsbegrepet og kostnadsbegrepet, på grunn av forskjellene i føring av regnskap i bank og forsikring, bestå av ikke sammenlignbare størrelser og således ikke ha informasjonsverdi. Når det gjelder balansen, kan denne også presenteres etter virksomhet eller etter art. Det synes ikke å være særlige forhold som favoriserer ett av alternativene.

Etter Kredittilsynets vurdering vil verken resultatoppstilling etter virksomhetsområde eller etter art for blandede finanskonsern ha noen særlig informasjonsverdi med mindre forsikringsregnskapene omarbeides på flere områder. Ny forskrift om årsregnskap m.m. for blandede finanskonsern kan således neppe forsvares ut fra informasjonsverdien.

Et viktig formål med regnskapet er mulighet for sammenlignbarhet både fra periode til periode og mellom de ulike foretakene. Det lave antall blandede finanskonsern i Norge og det forhold at konsernene primært fremstår som bankkonsern eller som forsikringskonsern, svekker mulighetene for sammenligning mellom konsernene betraktelig. Dette forholdet taler mot felles regulering av årsregnskap m.m. for alle blandede finanskonsern, jf alternativ 1 og 2 over.

Kredittilsynet foreslår at gjeldende årsregnskapsforskrifter for banker og for forsikringsselskaper utvides til å inkludere blandede finanskonsern, jf alternativ 3 over.

5. Ensartede regnskapsprinsipper
Regnskapsloven § 3-6 stiller videre krav til at konsernregnskapet skal avlegges etter ensartede prinsipper. Ut fra formålet med konsernregnskapet om å vise konsernet som en økonomisk enhet bør det i regnskapet i størst mulig grad legges til grunn ensartede regnskapsprinsipper. Etter gjeldende regelverk utarbeider banker og skade-forsikringsselskaper for det alt vesentligste regnskapene etter like vurderingsregler. Livsforsikringsselskapene er på grunn av overskuddsdelingen på flere områder underlagt annet regelverk. Da vurderingen av eiendeler har konsekvenser for overskuddsdelingen og således konsekvenser for selskapets juridiske forpliktelser, vil det være uheldig og misvisende å omarbeide livsforsikringsselskapets regnskaper til konsernets regnskapsprinsipper.

Det er Kredittilsynets vurdering at konsernregnskapet i utgangspunktet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, med unntak av livsforsikringsselskaper og deres datterselskaper. Da det kun er ubetydelige avvik i regelverket for henholdsvis banker og for skadeforsikrings-selskaper, antas det at en omarbeidelse av disse regnskapene, ut fra en vesentlighets-betraktning, i praksis ikke vil være nødvendig.

6. Grad av konsolidering
Innenfor den foreslåtte reguleringsløsning kan det tenktes to former for konsolidering. Kredittilsynets forslag innebærer at de eksisterende oppstillingsplaner for henholdsvis banker og forsikringsselskaper tilpasses blandede finanskonsern ved at forsikringsvirksomheten tas inn i oppstillingsplanen for bank hvis det hovedsakelig er et bankkonsern og videre at bankvirksomheten tas inn i oppstillingsplanen for forsikringsselskapet hvis det hovedsakelig er et forsikringskonsern. Den andre virksomheten tas inn i oppstillingen ved en ”en-linjes konsolidering”, slik at det ikke er tillatt med full konsolidering linje for linje eller med egenkapitalmetoden. Egenkapitalmetoden er ikke egnet ut fra formålet om full konsolidering, da investeringen ved denne metoden presenteres netto. Nettopresentasjon gir misvisende grunnlag for beregning av nøkkeltall.

En eventuell full konsolidering linje for linje innenfor dagens oppstillingsplaner vil måtte innebære omarbeidelse av selskapsregnskapene og at blant annet sparepremien som resultatføres i livsforsikring må skilles ut og føres direkte i balansen. Det er både nasjonalt og internasjonalt stor usikkerhet om hvorvidt dette er mulig rent teknisk. Nevnte usikkerhet kan også ha følger for revisjon av konsernregnskapet. Det kan også stilles spørsmål ved hvorvidt brukerne av regnskapene vil få bedre informasjon om konsernet om konsernets økonomiske stilling all den tid det ikke foreligger ensartede metoder for å skille ut sparepremien. Kredittilsynet foreslår at man som et første skritt gir informasjon i note som innebærer at konsolideringen på en linje i balansen spesifiseres som om det hadde vært foretatt full konsolidering. Dette ville blant annet innebære at det korrigeres for sparepremien og flytting. Det bør følgelig gis opplysninger om hvordan utskillelsen av sparepremien er fremkommet. Dette er utdypet nærmere i bakgrunnsnotatet vedlegg 1 punkt 6.

7. Eliminering
I konsernregnskapet skal i prinsippet alle interne transaksjoner og interne mellomværende elimineres. I livsforsikring vil alle poster som resultatføres inngå i kundetildelingen og med dette skape juridiske forpliktelser for selskapet. Det vil derfor være misvisende å eliminere transaksjoner som har vært resultatført i livsforsikringsselskapets regnskaper. Det er Kredittilsynets vurdering at transaksjoner som er regnskapsført i livsforsikringsselskapets regnskaper skal unntas fra elimineringsplikten. Denne vurderingen er i samsvar med forsikrings- regnskapsdirektivet artikkel 66.

8. Andre felles poster
Forslaget legger opp til at ekstraordinære inntekter og kostnader føres samlet for hele konsernet. Videre vurderes skattekostnad å berøre konsernet som helhet og bør således føres samlet for konsernet med tilsvarende konsekvenser for utsatt skatt, utsatt skattefordel og betalbar skatt. Ansvarlig lånekapital føres samlet for konsernet.

9. Innspill fra næringen
Kredittilsynet har siden 1999 hatt en løpende dialog med næringen hvor ulike løsninger for regulering av årsregnskap m.m. for blandede finanskonsern er drøftet. Samlet sett er det Kredittilsynets inntrykk at det ikke er noen enhetlig oppfatning hva gjelder formål, virkeområde eller oppstillingsplan som kan legges til grunn for vurdering av et hensiktsmessig regelverk.

10. Regelverk i andre land
Etter Kredittilsynets vurdering er det foreslåtte alternativet i samsvar med hvordan blandede finanskonsern avlegger konsernregnskap i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette er ytterligere drøftet i bakgrunnsnotatet punkt 4.

11. Ikrafttredelse
Kredittilsynet foreslår at de oversendte endringene i årsregnskapsforskriftene for henholdsvis bank og forsikring trer i kraft fra og med regnskapsåret 2002.

Med hilsen

Vedlegg 1: Bakgrunnsnotat

Vedlegg 2 Forslag til endringer i forskrifter av 16. desember 1998 om årsregnskap mm for henholdsvis banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og for forsikringsselskaper med merknader.