06.02.2001 Vedlegg fra NOS

Finansdepartementet
v/Finansmarkedsavdelingen
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Vi viser til tidligere kontakt om saken, samt vedlagte korrespondanse med Kredittilsynet.

Verdipapirhandelloven (vphl) § 1-6 inneholder en legaldefinisjon av oppgjørsvirksomhet. (clearing). Oppgjørsvirksomhet er konsesjonspliktig etter lovens § 6-1. Loven knytter oppgjørsvirksomheten til virksomhet med finansielle instrumenter som nevnt i vphl § 1-2 andre ledd nr 4 til 7 (og lån av finansielle instrumenter). Dette er de typiske derivatene som bla gjøres opp i Norsk Oppgjørssentral ASA (NOS).

Det er tradisjonelt sett derivater som har vært underlagt clearing. Dette er i ferd med å endre seg. Internasjonalt arbeides det med at spothandel av aksjer også underlegges clearing. Dette vil skje på samme måte som ved clearet derivathandel, ved at en oppgjørssentral trer inn kontraktene eller på annen måte garanterer for oppfyllelse. Dette benevnes internasjonalt som CCP (Central Counter Party).

Det er både risikomessige og kostnadsmessige fordeler ved CCP for spothandel.

Gjennom CCP reduseres kredittrisiko i oppgjørssystemet ved at risiki en deltaker har mot ulike motparter blir erstattet av én risiko mot CCP’en. CCP muliggjør også netting av transaksjoner på tvers av aktører, produkter (f.eks. aksjer, derivater, verdipapirlån) og oppgjørsperioder. Netting av transaksjoner vil redusere falte handler i oppgjørssystemet som følge av manglende leveranse, siden antall transaksjoner og kjedeeffekter i leveranser reduseres. Sikkerhetsstillelse skjer i forhold til deltakerens totale forpliktelser og gir et mer korrekt bilde av deltakerens eksponering og risiko. I tillegg til deltakernes sikkerhetsstillelse vil CCP’ens gjennomføringsevne av transaksjoner sikres gjennom en tilfredsstillende kapitalbuffer bestående av bla egenkapital og/eller garantier eller forsikringer. Den totale effekten av å introdusere CCP er en redusert risiko for oppgjørssystemet, noe som også vil øke tilliten til markedet.

For deltakerne innebærer netting av transaksjoner og kryssmarginering og sikkerhetsstillelse på tvers av instrumenter reduserte kostnader. Netting gir færre transaksjoner og således lavere transaksjonskostnader. Marginberegning som skjer på kryss av instrumenter innebærer også en nettingeffekt og lavere kapitalbinding i form av sikkerhetsstillelse. Deltakerne vil også få lavere administrative kostnader som følge av "straight through processing" fordi kontaktpunktene mot ulike infrastrukturinstitusjoner reduseres ved CCP.

Oppgjørssentralen Clearnet har i samarbeid med Euronext (sammenslåing av børsene i Amsterdam, Brüssel og Paris) under implementering en CCP-løsning for spothandel av aksjer. Oppgjørssentralen London Clearing House og den britiske verdipapirsentralen Crest har under utarbeidelse en tilsvarende løsning for London Stock Exchange og Tradepoint. Det nye Jiway-systemet (markedsplass i regi av OM-gruppen og Morgan Stanley) bygger også på CCP.

De nordiske børser har nylig inngått NOREX-samarbeidet. I denne forbindelse har NOREX nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på oppgjørsløsninger for NOREX-markedet. Arbeidsgruppen har invitert en del oppgjørssentraler i Europa til å gi tilbud på CCP-løsninger for aksjehandelen over NOREX, herunder NOS. NOS arbeider nå med å utforme løsninger og finne internasjonale samarbeidspartnere.

Det vil være en styrke for det norske finansmarkedet dersom en CCP-løsning for aksjehandelen over NOREX ble lagt til Norge i regi av NOS. I motsatt fall er det en mulighet for at også den clearing som NOS i dag forestår av derivater notert på Oslo Børs, kan bli lagt til en ny nordisk oppgjørssentral, og dermed forsvinne ut fra Norge. Muligheten for NOS til å kunne være med på en nordisk CCP-løsning vil derfor være av sentral betydning både for NOS sin fremtid, og for det norske finansmarkedet.

For at NOS skal kunne cleare aksjer, må det foretas en endring i vphl § 1-6 slik at definisjonen av oppgjørsvirksomhet knyttes til finansielle instrumenter som nevnt i vphl § 1-2 andre ledd, og ikke bare til derivatene som nevnt i andre ledd nr 4-7.

Lovens forarbeider inneholder ikke opplysninger som tilsier hvorfor lovteksten ble avgrenset til kun å gjelde derivatene som nevnt i andre ledd nr 4-7. Grunnen kan at vært at det ved lovens tilblivelse ikke var vanlig i Norge eller internasjonalt å cleare annet enn derivater, og at lovteksten ble utformet i samsvar med dette. Det synes ikke å foreligge noen reelle hensyn eller tilsynshensyn som skulle tilsi en slik begrensning.

Lovgivningen både i Sverige og Danmark knytter oppgjørsvirksomhet til clearing av finansielle instrumenter som sådan, uten å begrense dette til derivater (Note: Se den svenske lov om børs- og clearingvirksomhet 4 § og den danske værdipapirhandellov § 50). Så vidt NOS har bragt på det rene gjelder tilsvarende også for UK. Foruten hensynet til rettsenhet, vil den ulike lovgivningen også bety et konkurransehindrende moment for norske oppgjørssentraler ved at slike oppgjørsløsninger ikke kan tilbys i konkurranse med andre oppgjørssentraler på det utenlandske marked med sin norske konsesjon. For det norske marked betyr det at det ikke kan tilbys like effektive oppgjørsløsninger som i utlandet. Dette kan bety høyere transaksjonskostnader i det norske marked i forhold til andre markeder, og dermed mindre interesse fra investorer.

Vi vil til slutt påpeke at en CCP-løsning for spottransaksjoner ikke representerer andre risikomomenter enn de som allerede håndteres av NOS. NOS håndterer terminer på aksjer i dag, og en spottransaksjon er ikke annet enn en termin med kort løpetid. Markedsrisikoen ved å tre inn som motpart i terminkontrakter må anses høyere enn for spottransaksjoner etter som løpetiden er lenger og mulighetene for større kursutslag er større. Eventuelt øket total residualrisiko for oppgjørssentralen pga økt transaksjonsvolum dekkes inn gjennom økning av oppgjørssentralens kapital, forsikringer og garantier i samsvar med vphl § 6-2 første ledd.

Når det gjelder det tilsynsmessige aspekt ved en CCP-løsning for spottransaksjoner kan NOS ikke se forhold som er av negativ betydning hverken for tilsynet med oppgjørssentraler eller tilsynet med verdipapirmarkedet.

På denne bakgrunn ber vi om at det foretas en endring i vphl § 1-6 slik at bestemmelsen refererer til finansielle instrumenter som nevnt i vphl § 1-2 annet ledd, uten at dette begrenses til de instrumenter som er nevnt i annet ledd nr 4-7.

Vi anmoder om en rask behandling av saken.

Med vennlig hilsen
Norsk Oppgjørssentral ASA

Bjørn O. Øiulfstad
Adm dir

Kopi: Kredittilsynet (uten vedlegg, jnr 2000/01676)