Høringsbrev

Høringsinstanser

Høring – forskrift om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette

Barne- og likestillingsdepartementet sender med dette forslag til forskrift om oppnevning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjørelse for dette på høring, vedlegg 2. Forskriften er utarbeidet med hjemmel i barneloven § 43 tredje ledd. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges eventuelle underordnede organer. Høringsfristen er 1. desember 2006.

Ot.prp. nr. 11 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) om lov om endringer i barne

lova mv. (omfang av samvær, styrking av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbakebetaling av barnebidrag mv.) ble behandlet av Stortinget i mars. Lovvedtaket ble sanksjonert ved kgl. res. 7. april 2006.

Barneloven 43 tredje ledd (tilsyn under samvær) er endret med nytt andre og tredje punktum, som trer i kraft 01.01.2007. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

§ 43 tredje ledd

Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.

Hvem skal oppnevne tilsynsperson

Ansvaret for å oppnevne tilsynsperson skal i henhold til forarbeidene delegeres til Barne-, ungdoms- og familieetaten på regionalt nivå (Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) kap. 5.4.5). Det vil ofte være behov for at både den instans som utpeker tilsynspersonen, samt tilsynspersonen selv, har barnefaglig kompetanse, og en viss kunnskap om vold og overgrep. Offentlige familievernkontorer har denne kompetansen. Ansatte ved familievernkontoret kan utøve tilsynet. Disse kontorene vil også kunne ha kjenneskap til andre aktuelle tilsynspersoner i lokalmiljøet som kan oppnevnes. Sak om oppnevning av tilsynsperson kan også på en enkel måte behandles ved familievernkontoret, fordi de har et system for enkeltsaksbehandling og journalføring. Departementet har derfor foreslått i forskriften at ansvaret legges til den statlige regionale familievernmyndigheten.

Omfanget av tilsynet

Departementet fremhever i forarbeidene til bestemmelsen viktigheten av at samvær under tilsyn ikke tilkjennes i større grad enn hvor det faktisk vil være til barnets beste, og at tilsyn ikke må bli en kompromissløsning for ikke å avskjære samvær helt.

I Ot.prp. nr. 103, kap. 10 Merknader til de enkelte paragrafer, står det følgende om omfanget av samvær med offentlig oppnevnt tilsynsperson:

Bestemmelsen tar sikte på situasjoner hvor det anses som positivt for barnet å kunne ha et visst samvær, men hvor dette ikke kan skje uten tilsyn for å føre kontroll med at barnet ikke lider overlast. En slik form for tilsyn er begrenset til særlige tilfeller og situasjoner hvor det kun er aktuelt med sterkt begrenset samvær. Formålet med slikt samvær må hovedsakelig være at barnet skal ha kjennskap til forelderen og sikre et minimum av kontakt. Dette kan være av stor betydning for barnets mulighet til å realitetsorientere seg.Det er ikke meningen at ordningen skal omfatte samvær av vanlig omfang. Ordningen vil typisk være aktuell hvor det for eksempel er snakk om to til fire samvær i året med en varighet av to til fire timer hver gang.

For å sikre at samvær med offentlig oppnevnt tilsynsperson får et omfang som er i tråd med intensjonene for bestemmelsen, framgår det av forskriftsutkastet § 2 at pålegget om å oppnevne tilsynsperson kan omfatte inntil 16 timer samvær per år.

Godtgjøring

Departementet forutsetter at i de fleste tilfellene vil tilsynet falle inn under ordinær tjeneste, slik at det ikke vil være utgifter forbundet med oppgaven. I de tilfelle der det oppnevnes en tilsynsperson som har tapt arbeidsfortjeneste, dekkes dette av familievernkontoret.

Tilsynspersonens oppgave

Det er domstolene som foretar vurderingen av barnets beste i forhold til samværet, og som må vurdere formålet med tilsynet, og dermed også hvilken rolle og kompetanse tilsynspersonen bør ha. Det framgår av forarbeidene at det er viktig at dette klart defineres i domspremissene. Departementet mener at tilsynspersonen ikke skal ha noen oppgave eller myndighet utover å være til stede, dersom det ikke framgår av domspremissene. Tilsynspersonen vil imidlertid ha opplysningsplikt til barnevernet etter barnevernloven § 6-4. Taushetsplikt og opplysningsplikt vil forøvrig reguleres av forvaltningsloven, jf. lovens § 13 ”enhver som utøver arbeid for et forvaltningsorgan”. Opplysninger kan i henhold til loven gjøres kjent for sakens parter. Dette må kunne forstås slik at tilsynspersonen kan gi informasjon om hvordan barnet har hatt det til begge parter/foreldre.

Med hilsen