Høringsbrev

Avgift- og gebyrfinansiering av matforvaltningen

På vegne av Fiskeridepartementet, Helsedepartementet og Landbruksdepartementet sendes med dette utkast til gebyr- og avgiftsforskrifter ut på høring.

Bakgrunn

Helsedepartementet har fremmet forslag for Stortinget om ny matlov i Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. Forslagets § 21 inneholder bestemmelser om gebyrer og avgifter til finansiering av tilsyn og kontroll med matloven. Til grunn for forslaget til prinsipper for avgifts-og gebyrhjemler ligger St.prp. nr 65 (2002-2003) og Stortingets behandling av denne. Det vises videre til at forslaget til avgifts- og gebyrhjemler har vært hørt særskilt i regi av Landbruksdepartementet gjennom ”Høringsnotat om forenklet modell for finansiering av matforvaltningen” av 21/3-2003, hvor også modell for finansiering av matforvaltningen ble presentert.

Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) kan finnes på følgende internettadresse: http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/otprp/042001-050023/index-dok000-b-n-a.html

Høringsnotat om forenklet modell for finansiering av matforvaltningen kan finnes på følgende internettadresse: http://odin.dep.no/matforvaltning/norsk/Aktuelt/hoyring/020041-080037/index-dok000-b-n-a.html

For å gjennomføre den skisserte modellen er det behov for å innføre gebyr- og avgiftshjemler i annet regelverk som også skal forvaltes av det nye Mattilsynet. Dette gjelder dyrevernlov, husdyravlslov og dyrehelsepersonellov. Forslag om å endre disse lovene er nettopp sendt på høring av Landbruksdepartementet. Disse forslagene baserer seg på samme modell som den som er lagt tilgrunn i høringsnotatet for finansiering av matforvaltningen.

Høringsnotat om hjemler for finansiering av matforvaltningen samt tekniske tilpasninger i dyrevernloven og dyrehelsepersonelloven kan finnes på følgende internettadresse: http://odin.dep.no/ld/norsk/aktuelt/hoeringssaker/paa_hoering/020041-080043/index-dok000-b-n-a.html

Landbruksdepartementet sender herved på høring detaljert forslag til finansiering av matforvaltningen. Forslagene bygger på den tidligere hørte modellen, som vil bli hjemlet i de nye bestemmelsene om gebyr- og avgifter som nedfelles i de enkelte lovene som Mattilsynet skal forvalte. Satsen på gebyrene og avgiftene vil ikke bli hørt, da dette er en del av budsjettet som kommer i høst. Denne høringen er derfor ikke ment å endre nivået i forhold til dagens finansiering, men forskriftene tar høyde for at en økning av nivået kan finne sted dersom det budsjettmessig blir behov for det.

Beskrivelse av systemet

Den nye finansieringsmodellen legger til grunn visse generelle prinsipper for de avgifts- og gebyrordninger som skal etableres. Finansieringsmodellen skal framstå som enkel, oversiktlig og logisk for tilsynets brukere og forbrukere. Det skal være en logisk sammenheng mellom de oppgavene som matforvaltningen utfører og måten de finansieres på.

Begrepene gebyr og avgift er delvis brukt om hverandre i benevningene av gebyr- og avgiftsordningene i dagens finansieringssystem. Flere av ordningene som benevnes som avgift, er reelt sett gebyrordninger. Dette gjelder bl.a. kjøttkontrollavgiften og kontrollavgiftene rettet mot innsatsvarer i landbruket. Andre ordninger er benevnt gebyr, men er i realiteten avgifter, dette gjelder bl.a. landingsgebyr på fisk.

Begrepet gebyr brukes vanligvis i betydningen betaling for en offentlig eller privat tjeneste. I forhold til offentlige gebyrer er det forutsatt at inntektene fra gebyret ikke skal overstige kostnadene ved å produsere tjenesten.

Begrepet avgift brukes vanligvis om ordninger hvor det offentlige krever inn midler uten at det er en klar sammenheng mellom den konkrete tjenesten som det offentlige yter og beløpet som kreves inn. Avgifter kan deles i to hovedgrupper:

Fiskalavgifter. Dette er avgifter som ikke har andre formål enn å bidra til å sikre statens finansieringsgrunnlag. Fiskalavgiftene er ikke relevant å drøfte i forhold til sektorpolitiske mål, bl.a. innenfor det matpolitiske området.

Øremerkede avgifter. Dette er avgifter som kreves inn til bruk på et nærmere avgrenset område for å nå sektorpolitiske målsetninger. Næringsmiddelavgiften er et eksempel på en slik øremerket avgift.

Det finnes også avgifter som har til formål å korrigere for eksterne virkninger som ikke korrigeres av markedet, bl.a. avgifter i tilknytning til miljøforurensninger.

I den nye finansieringsmodellen ønsker departementene i større grad å rendyrke bruken av disse begrepene.

Oppgaver i matforvaltningen som oppstår som følge av konkrete behov hos enkeltpersoner samt for de tilsyns- og kontrolloppgavene som entydig og over tid retter seg mot bestemte brukere eller brukergrupper, og som klart kan avgrenses i forhold til andre tilsyns- og kontrolloppgaver i matforvaltningen, vil kunne finansieres ved gebyr.

Oppgaver i matforvaltningen som ikke uten videre kan spores til en enkelt bruker eller brukergruppe eller klart kan avgrenses i forhold til andre oppgaver i matforvaltningen, men som like fullt er brukerrettet, vil kunne finansieres ved avgifter.

De oppgaver i matforvaltningen som ikke kan knyttes til brukere/brukergrupper, skal finansieres over statsbudsjettet uten bruk av gebyrer/avgifter.

Det foreslås derfor et 3-delt system, gebyr for særskilte ytelser, gebyr for tilsyn og kontroll som bygger på en del av de ordningene som eksisterer i dag, samt avgift for tilsyn og kontroll.

Nærmere beskrivelse av de enkelte forslag

1. Gebyr for særskilte ytelser

Særskilte ytelser vil typisk være særskilte ekspedisjoner som behandlinger av søknad om godkjenninger, utferdigelse av sunnhetsattester, ulike sertifikater, behandling av søknader om særskilte krav og rettigheter etc.

Ved gebyr for særskilte ytelser er det lagt opp til et system der bruker ikke skal betale mer enn det den faktiske ytelsen som mottas, koster. Den faktiske kostnaden vil dermed være øvre grense for hva den enkelte mottager av en slik ytelse skal betale.

Departementene har under sitt arbeid sett at ressursbruken for samme type særskilte ytelse varierer mye, i enkelte tilfeller fra noen timer opp til flere uker, avhengig av virksomhetens omfang. For å unngå at hver ytelse må beskrives i detalj i forskriften, er det i utkastet til forskrift forelått en klassifisering, der gebyret blir fastsatt ut i fra den ressursbruk Mattilsynet forventes å bruke på slike ytelser. Ressursforbruket er da medregnet selve saksbehandlingen, reiseutgifter, analyser, rapportkjøp, overheadkostnader m.v.

Utkastet åpner videre for at det ut i fra hensyn til bransjene i særlige tilfeller kan fastsettes forskjellige avvikende timesats for enkelte typer ytelse.

Departementet vil fastsette timesatsene som gebyret vil bli beregnet ut fra. Hver påbegynte time regnes som en time. Opptil 8 timer er ett dagsverk, og ett ukeverk er opptil 40 timer.

Det vil bli utarbeidet retningslinjer for Mattilsynet, med standard ressursbruk for de enkelte ytelsene, som de skal se hen til ved plassering i klassifiseringen.

Med bakgrunn i dette foreslåes det følgende klassifisering:

• 1 timeverk opp til 2 timeverk
• 2 timeverk opp til 1 dagsverk
• 1 dagsverk opp til 2 dagsverk
• 2 dagsverk opp til 1 ukeverk
• 1 ukeverk opp til 5 ukeverk
• 5 ukeverk opp til 10 ukeverk

Virksomheten vil belastes etter laveste sats innen sin klasse. Dette er å forstå slik at for inntil 2 timeverk skal virksomheten belastes for ett timeverk. Og for ytelse på mellom to dagsverk og ett ukeverk belastes virksomheten med to dagsverk.

2. Gebyr for tilsyn og kontroll

Departementene har valgt å legge gebyr på noen tilsyns – og kontrolloppgaver der disse entydig og over tid er rettet mot bestemte brukere eller brukergrupper og er klart avgrenset i forhold til andre tilsyns- og kontrolloppgaver i matforvaltningen.

Det foreslåes derfor videreføring og innføring av gebyrer for tilsyn og kontroll på følgende områder:

• fôr (videreføring)
• plantevernmidler (videreføring)
• drikkevann (ny)
• innførsel av levende dyr og animalske produkter fra tredjeland (videreføring)
• slakting, nedskjæring og kjøling av slakt/kjøtt (videreføring)
• planter som ikke går til matproduksjon og andre smitteførende emner (videreføring)
• kosmetikk (videreføring)
• økologisk produsert mat (videreføring)

Når det gjelder gebyrene under dette punktet, vil disse bli innarbeidet ved endringer i de enkelte forskrifter som regulerer disse områdene i dag. Disse forskriftene vil da være:

• Forskrift av 07.11.2002 nr. 1290 om fôrvarer
• Forskrift av 14.12.2000 nr. 1545 om plantevernmidler
• Forskrift av 04.12.2001 nr. 1672 om vannforsyning og drikkevann
• Forskrift av 20.01.2000 nr. 47 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av levende dyr og animalske produkter fra tredjeland
• Forskrift av 01.12.2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjøre
• Forskrift av 21.12.1998 nr. 1429 om avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll
• Forskrift av 29.01.1999 nr. 157 om tilsynsavgift m.v. for kosmetikk- og kroppspleieprodukter
• Forskrift av 05.05.1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer

Når det gjelder disse forskriftene, vil de også ha behov for en gjennomgripende endring i forbindelse med opprettelsen av den nye matforvaltningen, og forskriftene vil derfor bli sendt på en egen høring senere i høst.

Det er ikke lagt opp til store materielle endringer i dagens forskrifter som følge av ny finansieringsmodell, med unntak av drikkevannsforskriften, som i dag ikke har noen finansieringsbestemmelse. For drikkevann innebærer forslaget at det vil bli utarbeidet gebyrbestemmelser rettet mot drikkevannsprodusenter som innarbeides i drikkevannsforskriften.

Noen av forskriftene opererer i dag med betegnelsen avgift, som for eksempel kjøttkontrollavgiftsforskriften, mens det reelt sett er et gebyr. Flere av endringene som vil bli foreslått vil derfor være en teknisk endring for å rydde opp i begrepsbruken på gebyr og avgift. For eksempel tenker man seg en videreføring av dagens system i forhold til finansiering av kjøttkontrollen.

Noen av de ovennevnte forskriftene har i dag også finansieringsordninger som vil falle inn under begrepet særskilte ytelser, disse bestemmelsene vil bli tatt ut av forskriftene og regulert gjennom den foreslåtte forskriften om gebyr for særskilte ytelser.

3. Avgifter for tilsyn og kontroll

Det legges opp til to avgifter, som blir regulert i hver sin forskrift:

• avgift for tilsyn og kontroll med matproduksjon
• avgift på fôr til dyr som ikke inngår i matproduksjon

Det er i utkastene til forskrifter om avgifter lagt opp til at avgiftene skal ta høyde for gebyrer som er tatt inn tidligere i kjeden. For eksempel når det gjelder kjøttkontrollen, der kontrollen dekks ved kjøttkontrollgebyret, må dette synliggjøres i avgiftssatsen for kjøtt, da avgiften bare kan dekke andre tilsyns- og kontrolloppgaver langs matproduksjonskjeden for kjøtt. Når det gjelder drikkevann, hvor drikkevannsgebyret, se pkt 2, skal finansiere tilsyn og kontroll med vannverket, vil avgiften kunne dekke tilsyn og kontroll med næringsmiddelvirksomhetenes bruk av drikkevann i næringsmiddelproduksjon.

I den grad en tilsyns- og kontrolloppgave allerede er finansiert ved gebyr, vil dette derfor spille inn på avgiftens størrelse. Samme tilsyns- og kontrolloppgave skal ikke dobbeltfinansieres, men i den grad et tidligere gebyr for tilsyns- og kontrolloppgaver ikke fullfinansierer Mattilsynets kostnader ved tilsyns- og kontrolloppgaver, kan ”resten” finansieres ved avgiften. Avgiften vil bare kunne finansiere tilsyn- og kontroll og ikke restfinansiere særskilte ytelser som ikke fullt ut finansieres gjennom forskrift om gebyr for særskilte ytelser.

Avgift for tilsyn og kontroll med matproduksjon

Det foreslås en avgift på næringsmidler for tilsyn og kontroll langs hele matproduksjonskjeden innenfor den nye matlovens virkeområde, herunder også tilsyn og kontroll av gjødsel, såvarer som ikke går til næringsmiddelproduksjon, dyrehelse hos selskapsdyr, samt økologiske produkter og produkter med beskyttede betegnelser. Samme avgift skal også finansiere tilsyn og kontroll med dyrevern, avl og veterinær vaktordning overfor dyr som skal brukes til produksjon av næringsmiddel, gjennom hjemler nedfelt i disse lovene.

Avgiften vil bli lagt på norskproduserte råvarer og importerte råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer. Avgiften differensieres etter vareslag innen for disse gruppene:

• Sjømat
• Kjøtt
• Melk
• Andre animalske næringsmidler som egg og honning
• Cerealer /frukt/bær/grønnsaker
• Vann som brukes i næringsmiddelproduksjon

Det foreslåtte systemet for norskproduserte- og importerte råvarer vil variere ut i fra om det er landbaserte mat eller sjømat. For sjømat blir dette regulert i paragraf 6 som for norske fiskeråvarer, mens det for landbaserte næringsmidler er regulert i bestemmelsen om import, paragraf 8.

Avgiften foreslåes også differensiert etter hvorvidt varen er importert råvare, halvfabrikata eller ferdigvare. Avgiften på de importerte ferdigvarene settes lavere, ettersom kontrollen og finansiering av denne skal ha funnet sted på opprinnelsesstedet. For importerte råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer vil importøren være avgiftspliktig, med unntak av råvarer på fisk som tas inn etter samme system som for norske fiskeråvarer. For importerte ferdigvarer vil dog systemet være det samme for både fisk og landbaserte næringsmidler.

For norskproduserte landbaserte råvarer vil den avgiftspliktige kunne variere, det kan være for eksempel grossist for en råvare, eller produsent for en annen. Oppbyggingen av forskriften for landbasert mat er i stor grad bygget på dagens oppbygging av næringsmiddelavgifts-forskriften.

For fisk vil foreslåtte avgiftsbestemmelser være en videreføring av dagens landings- og produksjonsgebyr, uten materielle endringer.

Matproduksjonsavgiften skal bare kreves inn en gang per råvare.

Avgift på fôr til dyr som ikke inngår i matproduksjon.

Det foreslås en avgift på fôr til dyr som ikke inngår i matproduksjon. Avgiften skal dekke tilsyn og kontroll med dyrevelferd og avl, samt veterinær vaktordning for dyr som vanligvis ikke brukes til produksjon av næringsmidler, for eksempel kjæledyr, pelsdyr ol. Utgifter til tilsyn og kontroll med dyrehelsen hos slike dyr, dekkes opp av matproduksjonsavgiften.

Avgiften fastsettes ut i fra en fast prosent tørrstoffinnhold i fôret og differensieres for det enkelte type fôr etter innhold av tørrstoff. Avgiften skal kreves inn fra produsenter og importører av fôr. Det legges ikke avgift på fôr som er produsert eller importert av private til fôring av egne selskapsdyr.

Høringssvarene sendes til Landbruksdepartementet med frist fredag 22. august 2003.

Med hilsen