18.09.2001 Høringsnotat fra Kredittilsynet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Kredittilsynet, 29. august 2001

FORSLAG TIL ENDRING AV KREDITTILSYNSLOVEN § 9 OM UTLIGNING AV KREDITTILSYNETS UTGIFTER

1 Innledning

Etter kredittilsynsloven § 9 skal Kredittilsynets utgifter utlignes på institusjoner (inkl. personer) under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret. Loven inneholder videre noen nærmere regler om fordeling av utgiftene på ulike grupper av institusjoner og innen de enkelte grupper.

Som følge av lovendringer er det den senere tid kommet noen nye typer av institusjoner under tilsyn (børser, betalingssystemer m.v.), uten at utligningsreglene er blitt vurdert og tilpasset. Videre er det behov for justeringer av reglene for utligning av institusjoner som kommer inn eller går ut i løpet av året.

2 Generelt om utligningssystemet

Det er et grunnleggende og lovfestet prinsipp at Kredittilsynets utgifter skal dekkes av de institusjoner (herunder personer) som er under tilsyn, jfr kredittilsynslovens § 9. I statsbudsjettet kommer dette frem ved at Stortinget for hvert år vedtar en utgiftsside (kap 1602) og en inntektsside (kap. 4602) med samme beløp.

Hovedregelen er at Kredittilsynets utgifter "skal utliknes på de institusjoner som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret" (§ 9 første ledd første punktum). Loven gir også bestemmelser om hvordan utgiftene skal utlignes på tilsynsenhetene. Først skal utgiftene fordeles på "ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet" (§ 9 første ledd annet punktum). Deretter fordeles utgiftene innen de enkelte grupper i forhold til størrelsen på et beregningsgrunnlag som dels er spesifisert i loven og dels etter nærmere regler gitt av departementet. Departementet kan forøvrig fastsette et minste og et høyeste beløp som kan utlignes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. Det bør antas som en forutsetning at laveste utligningsbeløp dekker minstekostnadene ved normaltilsyn med typen institusjon.

Om tilsynet med verdipapirmarkedet heter det at "Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel utliknes etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter foregående punktum. Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer eller revisjonsselskap og regnskapsførere, regnskapsførerselskap eller regnskapslag." (§ 9 første ledd tredje og fjerde punktum).

Kredittilsynet registrerer ressursbruken fordelt på tilsynsgrupper og hovedaktivitet. Ressursbruk som ikke kan fordeles på en bestemt tilsynsgruppe registreres i kategorien "ufordelt" (for eksempel visse administrative funksjoner og utgifter), som deretter fordeles proporsjonalt på gruppene iht registrert ressursbruk. Videre fordeles som nevnt utgiftene for tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandelen proporsjonalt på de grupper som fremgår av loven, dvs samtlige med unntak av eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer og regnskapsførere.

Om den nærmere fordeling innen gruppene heter det i § 9 annet ledd:

"Fordelingen innen de gruppene som er nevnt i § 1 første ledd nr. 1, 2, 6, 8 og 14 skjer på grunnlag av størrelsen av institusjonenes forvaltningskapital ved begynnelsen av året, likevel slik at departementet for hvert år fastsetter et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. For en forretningsbank som er stiftet etter forretningsbanklovens § 4 tredje ledd, kan det fastsettes et særskilt beløp etter omfanget av tilsynsarbeidet. Fordelingen innen de gruppene som er nevnt under § 1 første ledd nr. 3, 4, og 11 skjer på grunnlag av størrelsen av premieinntekt for direkte forsikring avsluttet i Norge. Departementet kan likevel for hvert år fastsette et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 første ledd nr. 5, 7, 12 og 13 skjer etter regler som fastsettes av departementet. For gruppe som omfattes av § 1 første ledd nr. 9 og 10 fastsetter departementet et beløp særskilt. Når tilsynet følger av § 1 annet ledd eller annen særskilt lovhjemmel, jf. § 1 første ledd nr. 15, skjer fordelingen innen den enkelte gruppe etter regler som fastsettes av departementet. Utlikningen skal utføres av tilsynet, men skal godkjennes av departementet."

Tilsynsenhetene er p.t. inndelt i 15 grupper. I tillegg kommer enkelte virksomheter som utlignes individuelt, dvs at det bare er en enhet i gruppen. Beregningsgrunnlaget for denne fordelingen fremgår som vist enten direkte av loven eller er bestemt av Finansdepartementet. (Det er ikke gitt formelle forskrifter av departementet etter hjemmelsbestemmelsene i annet ledds femte og syvende punktum.) Beregningsgrunnlaget er enten et beholdningsbegrep (forvaltningskapital) eller et inntektsbegrep (f.eks premieinntekter, provisjon mv). Et unntak er gruppen regnskapsførere som alle betaler samme beløp. Kredittilsynets forslag til utligning, det vil si forslaget til samlet beløp pr. gruppe, kriterier for fordeling innen gruppen og forslag til minimums og maksimumsbeløp, sendes på høring til bransjeorganisasjonene. Deretter sendes forslaget til Finansdepartementet for endelig godkjenning.

3 Behov for endringer i kredittilsynsloven § 9

3.1 Nye institusjoner under tilsyn m.m

3.1.1 Innledning

Ved lov 17. november 2000 nr 80 om børsvirksomhet, i kraft fra 31. mars 2001, har Kredittilsynet fått ansvaret for å føre tilsyn med børser og autoriserte markedsplasser, jf. børsloven § 2-1.

Det er ved endringslov 16. mars 2001 nr 8 vedtatt endringer i lov 13. mai 1988 nr 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Når endringene trer i kraft 1. januar 2002 må også foretak som kjøper opp og inndriver forfalte pengekrav for egen regning ("egeninkassoforetak") ha inkassobevilling etter inkassoloven § 5, og blir derved underlagt tilsyn av Kredittilsynet, jf. inkassoloven § 24 første ledd.

Videre ble lov 15.6.2001 nr. 42 om endringer i verdipapirhandelloven satt i kraft 1. juli 2001, slik at også varederivater nå anses som finansielle instrumenter. Endringene innebærer blant annet at også markedsplasser for varederivater reguleres av børsloven, samt at enkelte av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel i vphl kapittel 2 kommer til anvendelse på aktører i varederivatmarkedet.

Etter lov 17. desember 1999 nr 95 om betalingssystemer mv. er Kredittilsynet godkjenningsinstans for verdipapiroppgjørssystemer og systemer for betalingstjenester. Det følger ingen direkte hjemmel til å føre tilsyn med de nevnte systemer av betalingssystemsloven eller kredittilsynsloven.

Etter kredittilsynsloven (ktsl) § 9 første ledd første punktum skal utgiftene ved tilsynet utlignes på de institusjoner som etter § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn ved begynnelsen av året. Med unntak av innretninger etter lov om betalingssystemer, er alle de nye institusjonene som nevnt ovenfor omfattet.

Utgiftene skal fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet, jf. ktsl § 9 første ledd annet punktum og ovenfor.

Børser og autoriserte markedsplasser er inntatt i ktsl § 1 første ledd nr 10. Hjemmel for å føre tilsyn fremgår dessuten av børsloven § 8-1. Det er klart at betegnelsen også kommer til anvendelse på varederivatbørser og autoriserte markedsplasser for varederivater, jf. børsloven § 1-2 jf. verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr 8 og fjerde ledd. Egeninkassoforetak er omfattet av ktsl § 1 første ledd nr 15, mens verdipapiroppgjørssystemer og systemer for betalingstjenester ikke er omfattet av bestemmelsen. Følgelig skal utgiftene ved tilsynet også utlignes på børser, autoriserte markedsplasser og egeninkassoforetak, etter omfanget av tilsynsarbeidet. Spørsmålet om utligning av utgifter knyttet til lov om betalingssystemer er behandlet særskilt nedenfor.

3.1.2 Fordeling av utgiftene innen de enkelte grupper av institusjoner

I ktsl § 9 annet ledd er det gitt nærmere regler for hvordan utgiftene skal fordeles innen den enkelte tilsynsgruppe. Det følger av bestemmelsens annet ledd sjette punktum at for gruppe som omfattes av § 1 første ledd nr 9 og 10 "fastsetter departementet et beløp særskilt". Bestemmelsen har opprinnelig vært brukt for særpregede institusjoner som er alene i sitt slag. Børser og autoriserte markedsplasser ble inntatt i ktsl § 1 første ledd nr 10 i forbindelse med vedtakelsen av børsloven. Før endringen var bestemmelsen tom (den omfattet tidligere Postbanken BA). Ktsl § 9 ble ikke endret i forbindelse med børsloven, og det kan ikke sees at det ble foretatt noen særskilt vurdering av forholdet til konsekvensene etter fordelingsreglene i § 9 annet ledd av at man benyttet det ledige nr. 10 i § 1 første ledd for å innlemme børser og autoriserte markedsplasser. Konsekvensen er altså at ved utligningen for disse skal departementet fastsette "et beløp særskilt".

i) Nærmere om børser og autoriserte markedsplasser

Spørsmålet er hvordan utgiftene med tilsynet av børser og autoriserte markedsplasser skal fordeles innad i gruppen. Det kan med stor sannsynlighet legges til grunn at det vil finnes flere institusjoner i denne gruppen i løpet av de neste par årene. Trolig vil det på kortere sikt likevel ikke være for mange institusjoner til at de vesentligste deler av utgiftene ved tilsynet i prinsippet kunne vært beregnet og utlignet individuelt på det enkelte foretak innen gruppen. Tilsynsarbeid som ikke kan knyttes til en bestemt børs, samt for eksempel generelt regelverksarbeid som gjelder alle børser og autoriserte markedsplasser, skal uansett ulignes på gruppen børser og autoriserte markedsplasser under tilsyn, og det bør da skje proratarisk i samsvar med fordeling av utligningsbeløp for øvrig.

Det antas at fordelingen innen gruppen hensiktsmessig vil kunne skje på basis av omsetning eller tilsvarende. Dette skulle bl.a. hensynta tilfeller med vesentlige størrelsesforskjeller mellom børsene. Videre kan det uansett fastsettes minste og største beløp som kan utlignes på den enkelte institusjon. Endelig fastsettelse av kriterier for fordelingen bør imidlertid skje etter de ordinære prosedyrer i forbindelse departementets godkjennelse av grunnlaget for utligning og kriteriene for fordeling. Blant annet er det i dag ikke mulig å forutse hvilke løsninger ulike markedsplasser velger for sin organisering, forholdet til tilknyttet virksomhet, konsernmodeller osv. Kredittilsynet foreslår derfor at henvisningen til ktsl § 1 første ledd nr 10 flyttes fra § 9 annet ledd sjette punktum til bestemmelsens femte punktum. Etter denne skal fordelingen innen gruppen skje "etter regler som fastsettes av departementet", som for de fleste andre grupper av institusjoner under tilsyn.

ii) Nærmere om egeninkassoforetak

Det følger av ktsl § 9 annet ledd syvende punktum at når tilsynet følger av annen særskilt lovhjemmel, skal fordelingen innen den enkelte gruppe skje etter regler som fastsettes av departementet. Inkassoforetak er underlagt tilsyn av Kredittilsynet, jf. lov av 13. mai 1988 nr 26 § 24 første ledd, herunder egeninkassoforetak fra lovendringene trer i kraft 1. januar 2002. Kredittilsynet finner det ikke hensiktsmessig å vurdere nærmere på hvilket grunnlag egeninkassoforetakene skal utlignes nå, ettersom det er vanskelig å forutse hvor mange foretak som i kraft av dette vil være under tilsyn, samt størrelsen på disse og organisering m.v. i forhold til annen virksomhet osv. Det følger allerede av ktsl § 9 annet ledd syvende punktum at fordelingen innen hver gruppe skal skje etter regler som fastsettes av departementet. Kredittilsynet legger derfor til grunn at kriteriene for fordeling av utlignet beløp innen gruppen kan vurderes og fastsettes senere etter de ordinære prosedyrer ved departementets godkjennelse.

iii) Nærmere om revisorer og revisjonsselskaper

Regelen om å fastsette "et beløp særskilt" gjelder også for revisorer og revisjonsselskaper, som ble omfattet av kredittilsynsloven ved en endring i § 1 første ledd nr. 9 ved den nye revisorloven av 15.1.1999 nr. 2. Tilsvarende som for børser og autoriserte markedsplasser, jfr ovenfor, synes ikke spørsmålet om valg av modell for fordeling av utligningsbeløp innen denne gruppen å vært særskilt vurdert ved lovendringen og benyttelsen av det ledige nummer 9 i § 1. Nummer 9 omfattet tidligere Den norske industribank AS. For revisorer har det i praksis vært fastsatt at det er omsetningen som utgjør beregningsgrunnlaget, og da slik at alle med omsetning under et minstebeløp (20 000 kroner for 2000) ikke blir utlignet. Gruppen revisorer (§ 1 første ledd nr. 9) bør derfor flyttes til og bli omfattet av den alminnelige regel i § 9 annet ledd femte punktum, hvoretter fordelingen skjer etter "regler fastsatt av departementet". Departementet vil da som tidligere kunne fastsette minste omsetningsbeløp som skal gi grunnlag for utligning, samt minste og høyeste beløp som skal kunne utlignes på den enkelte institusjon.

3.1.3 Tilsynsarbeid som ikke kan knyttes til bestemte tilsynsenheter

Innledningsvis er det redegjort for hvordan utgiftene knyttet til Kredittilsynets arbeid som ikke kan knyttes til bestemte institusjoner under tilsyn utlignes. Etter vphl § 12-1 første ledd skal Kredittilsynet også føre tilsyn med overholdelsen av lovgivningen om verdipapirhandel. Utgiftene knyttet til dette skal iht ktsl § 9 første ledd tredje punktum fordeles forholdsmessig på de ulike gruppene, med unntak av inkassoforetak, eiendomsmeglere, revisorer, revisjonsselskap, regnskapførere, regnskapsførerselskap og regnskapsførerlag (jfr fjerde punktum).

Utover dette er det ingen eksplisitt regulering i ktsl § 9 av hvordan Kredittilsynets øvrige arbeid som ikke kan henføres til bestemte grupper skal fordeles. Dette gjelder for eksempel generelle regnskapsspørsmål, administrative fellesutgifter mv. Det er imidlertid fast praksis for å fordele disse proporsjonalt på gruppene, noe som også må antas å være en rimelig løsning ettersom dette er arbeid som kommer alle tilsynsenheter til gode.

Som nevnt ovenfor i punkt 3.1.1 er nå finansielle varederivater inkludert i verdipapirhandellovens definisjon av finansielle instrumenter, jfr verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr 8 jfr fjerde ledd. Dette antas ikke å skape noe særskilt endringsbehov i forhold til regelen om forholdsmessig utligning av utgiftene ved tilsynet "med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel". Etter gjeldende rett vil det variere i hvilken grad institusjonene kan og i realiteten vil investere i slike finansielle instrumenter eller på annen måte drive virksomhet i tilknytning til dette markedet. Etter lovendringen som inntar finansielle varederivater i definisjonen av finansielle instrumenter må det imidlertid kunne legges til grunn at dette finansielle varederivatmarkedet er en integrert del av verdipapirmarkedet. Videre legges til grunn at dette fra en tilsynsmessig side vil kreve meget beskjeden ressursmessig innsats i forhold til verdipapirmarkedet for øvrig. Utgiftene med tilsynet med institusjoner i dette markedet – for eksempel varederivatbørser – vil uansett utlignes særskilt på denne gruppen av institusjoner. Tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel (adferdsregler) bør derfor kunne utlignes på samme måte som for verdipapirmarkedet for øvrig. Også unntakene i for de institusjoner som ikke skal utlignes noen andel av disse utgiftene (§ 9 første ledd fjerde punktum) synes dekkende i denne sammenheng.

Som nevnt ovenfor vil Kredittilsynet også føre tilsyn med egeninkassoforetakene fra endringene i inkassoloven blir satt i kraft. Kredittilsynet har vurdert om også disse foretakene vil være omfattet av oppregningen i ktsl § 9 første ledd fjerde punktum over foretak som ikke skal utlignes noen andel av utgiftene ved tilsyn med verdipapirmarkedet. Foretak som driver oppkjøp og inndriving av forfalte pengekrav vil omfattes av inkassoloven § 5. Følgelig kan det legges til grunn at også egeninkassoforetak omfattes av unntaket for de foretak som ikke skal utlignes noen del av disse utgiftene (§ 9 første ledd fjerde punktum). Det forslås derfor ingen endring av ktsl § 9 første ledd fjerde punktum.

3.1.4 Særlig om systemer for betalingstjenester og verdipapiroppgjørssystemer

Etter lov om betalingssystemer skal Kredittilsynet meddeles etablering og drift av systemer for betalingstjenester mellom kredittinstitusjoner, jf. btsl § 3-2. Etter § 3-3 kan Kredittilsynet gi nærmere regler om "standardisering av avtaler, vilkår, tekniske forhold m.v. for systemer for betalingstjenester". Kredittilsynet kan videre gi "den institusjonen som driver systemet" pålegg om retting, dersom systemet ikke innrettes eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov (§ 3-3 annet ledd). Verdipapiroppgjørssystemer kan iht btsl § 4-1 søke Kredittilsynet om godkjenning, og det skal innsendes meldinger om deltagerne i systemet, jfr § 4-5.

Det følger ikke av betalingssystemsloven noen eksplisitt hjemmel for å føre tilsyn med innretningene. Slik hjemmel følger heller ikke av kredittilsynsloven. Følgelig er det ikke hjemmel for å utligne utgifter ved tilsynet på systemer for betalingstjenester eller verdipapirsystemer. Det er ikke noe krav om at systemer for betalingstjenester og verdipapiroppgjørssystemer skal være ett rettssubjekt. Kredittilsynet vil derfor ikke forslå regler om utligning av slike systemer direkte. Imidlertid anser Kredittilsynet at godkjenning av verdipapiroppgjørssystemer og systemer for betalingstjenester er en fordel og av betydning for de fleste aktører i finans- og verdipapirmarkedet. Det må videre antas at utgiftene til dette arbeidet antas å ville være forholdsvis beskjedne. Kredittilsynet foreslår derfor at utgiftene knyttet til Kredittilsynets arbeid med lov om betalingssystemer fordeles på institusjonene på samme måte som tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel (jfr bl.a. i punkt 3.1.3 ovenfor). Det vises til forslag til lovtekst nedenfor.

3.2 Utligning ved endring i løpet av året

Det har i enkelte tilfeller i praksis vært noen tvil knyttet til lovens avgrensning av hvilke institusjoner som skal utlignes, ved lovens kriterium om at dette gjelder institusjoner som er under tilsyn "ved begynnelsen av budsjettåret". Etter en streng tolkning kunne det f.eks. vært spørsmål om børsen ikke kunne utlignes for 2001 (ny børslov trådte i kraft 31. mars 2001). Dette vil etter Kredittilsynets oppfatning gitt et svært urimelig resultat, i forhold til de øvrige institusjoner under tilsyn som da måtte dekket disse utgiftene. Det har vært et betydelig ressursbruk med forberedelse av opplegg for tilsyn, nye standarder og krav m.v., før ny børslov ble satt i kraft og tilsynet med børsen startet, og det vil selvsagt være stor ressursbruk i 2001. Det samme problem vil gjelde tilsyn med nye institusjoner i varederivatmarkedet, og ved andre nye typer enheter som blir underlagt tilsyn i løpet av et år. Generelt kan man si at bestemmelsen for øvrig skaper størst problemer i de gruppene der det er mange enheter og stor tilgang og avgang.

Det har vært lagt til grunn i praksis at "ved begynnelsen" av året ikke betyr pr. 1. januar, men strekker seg et stykke utover i året. For regnskapsførerne ble det i forbindelse med utligningen for 1999 lagt til grunn og godkjent at utligningen omfattet regnskapsførere som (etter de særskilte overgangsreglene ved den nye regnskapsførerloven) kom inn under formelt tilsyn frem til 30.6. Det samme ble gjort for utligningen for 2000. Dette innebærer at de som er autorisert etter 30.6 ikke har blitt ilagt tilsynsavgift. Tilsvarende gjelder de som er utmeldt før denne dato. Ellers er hovedregelen at institusjoner som går bort fra å være under tilsyn i løpet av året utlignes for det aktuelle år. Dette kan gjelde institusjoner som opphører med konsesjonspliktig virksomhet, som avvikles eller nedlegges helt (inkl. konkurser) eller som slås sammen med annen institusjon (under tilsyn). Unntak gjelder for eksempel hvis institusjonen er avviklet helt (som selskap) eller ved personers dødsfall.

For Kredittilsynet innebærer både avvikling av tilsynsenheter og oppretting av nye tilsynsenheter et betydelig arbeid. Tilsyn med børsvirksomhet er et eksempel på svært stor ressursbruk i tilsynet før slik virksomhet faktisk kom under tilsyn. Ellers vil det regelmessig være betydelig arbeid med søknad om konsesjon o.l. knyttet til konkrete institusjoner, forut for at institusjonen autoriseres og kommer under tilsyn. Videre vil det regelmessig kunne ligge betydelig arbeid knyttet til institusjoner forut for deres "avgang", ikke minst der avgangen skyldes at konsesjon eller annen nødvendig tillatelse inndras etter vedtak av Kredittilsynet, eller for eksempel etter søknad om overføring av virksomheten til utenlandsk institusjon som ikke er under Kredittilsynets tilsyn. Dersom slike institusjoner ikke kan utlignes for det aktuelle år hvor inn- eller uttreden skjer, innebærer det at andre tilsynsenheter blir utlignet for dette arbeidet.

Det foreslås etter dette at loven endres til å omfatte institusjoner som "er under tilsyn i budsjettåret". Dette vil være uproblematisk i forhold til institusjoner i grupper hvor det er et inntektsbegrep som ligger til grunn for fordelingen mellom institusjonene i gruppen. Institusjoner som bare har vært i drift deler av året har normalt tilsvarende redusert inntekt, og inntektsbegrepet må i denne sammenheng antas å relatere seg til inntekter i perioden institusjonen var under tilsyn. Situasjonen er noe anderledes for institusjoner der det er et beholdningsbegrep (typisk forvaltningskapital) som legges til grunn for fordelingen. (Pr i dag gjelder dette grovt sagt kredittinstitusjoner, pensjonskasser og –fond og forvaltningsselskaper for verdipapirfond.) Dette antas imidlertid ikke å reise avgjørende problemer. Det som vanligvis benyttes som fordelingsgrunnlag er forvaltningskapitalen ved inngangen til budsjettåret, dvs. pr. 31.12 året før budsjettåret. For nye institusjoner som kommer inn under tilsyn i løpet av året, antas forvaltningskapitalen ved oppstart å være beskjeden, og det må legges til grunn at det da er denne som er det relevante beregningsgrunnlag. Den konsesjonspliktige virksomhet kan ikke starte før konsesjon er gitt og virksomheten er kommet under tilsyn. Det forutsettes da at institusjonen eventuelt vil få utlignet minimumsbeløpet for gruppen, dersom den relevante forvaltningskapital er svært liten. For institusjoner som går ut av sin tilsynsordning i løpet av året, vil lovendringen ikke ha noen betydning, jfr ovenfor.

4 Økonomisk og administrative konsekvenser

Lovendringene antas å ha beskjedne økonomiske og administrative konsekvenser.

For private institusjoner som kommer inn under Kredittilsynets tilsyn også senere enn "ved begynnelsen" av det aktuelle år, innebærer imidlertid lovendringen at disse nå vil bli utlignet sin forholdsmessige andel av tilsynets utgifter for det aktuelle år. Beregningskriterier knyttet til omsetning og lignende medfører likevel at belastningen ikke antas å bli uforholdsmessig stor. Samtidig vil de øvrige institusjoner under tilsyn få en samlet tilsvarende reduksjon i de utlignede beløp.

For det offentlige bemerkes at endringene ikke påvirker det samlede utligningsbeløp eller får andre konsekvenser for statsbudsjettet. Administrativt arbeid med utligningen antas ikke påvirket i nevneverdig grad.

***

Forslag til lovendringer

Forslag til lov om endring av lov av 1. desember 1956 nr 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven):

I

I lov av 1. desember 1956 nr 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd første punktum skal lyde:

Utgiftene ved tilsynet skal utlignes på de institusjoner som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn i budsjettåret.

§ 9 første ledd tredje punktum skal lyde:

Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel, og utgifter ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. november 1999 nr 95 om betalingssystemer mv, utlignes etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter foregående punktum.

§ 9 annet ledd femte punktum skal lyde:

Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 første ledd nr 5, 7, 9, 10, 12 og 13 skjer etter regler som fastsettes av departementet.

§ 9 annet ledd sjette punktum oppheves.

§ 9 annet ledd syvende og åttende punktum blir nye sjette og syvende punktum.

II

Loven trer i kraft straks, med virkning fra og med for utligningen for 2001.

VEDLEGG