30.09.2002 HØRINGSNOTAT 23. AUGUST 2002

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1. INNLEDNING
Finansdepartementet har i brev av 11. juli 2001 bedt Kredittilsynet utarbeide høringsutkast med forslag til lovendringer slik at: 1) filialregnskapet ikke skal være offentlig hos den regnskapspliktige eller Regnskapsregisteret og 2) det fastsettes plikt til offentlighet for og innsendelse av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for det selskapet filialen er en del av (”morselskapet”). Disse forhold er behandlet i høringsnotatets del 2.

Kredittilsynet har for øvrig i lengre tid mottatt en rekke henvendelser fra filialer av utenlandske banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak med spørsmål til selve regnskapspliktens omfang og innhold for slike regnskapspliktige. Kredittilsynet har på denne bakgrunn også vurdert innholdet i regnskapsplikten for slike filialer og inkluderer forslag til endringer i forskrifter om årsregnskap mv. for banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak til også å gjelde utenlandske filialer av slike foretak. I høringsnotatets del 3 er det foreslått endringer om disse forhold.

Med filialer av utenlandske foretak forstås forretningsvirksomhet her i riket etablert av et foretak med hovedsete og foretaksregistrering i utlandet. En filial er i motsetning til datterselskap av utenlandske foretak, ingen egen juridisk person men derimot en integrert del av det utenlandske foretaket. Etter lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap § 1-2 nr. 12 har filialer av utenlandske foretak full regnskapsplikt for virksomheten som drives i Norge. Filialene skal følge hovedreglene om regnskapsplikt etter § 1-2 og har derfor i utgangspunktet både offentlighetsplikt etter § 8-1 første ledd og innsendingsplikt til Regnskapsregisteret etter § 8-2 første ledd.

Skattedirektoratet har i en arbeidsgruppe, hvor også Kredittilsynet har vært representert, vurdert om utenlandske foretak som har regnskapsplikt for sin virksomhet i Norge bør unntas fra enkelte bestemmelser i regnskapsloven. Arbeidsgruppen oversendte en utredning om dette til Finansdepartementet ved brev av 15. juni 2000. Finansdepartementet har på denne bakgrunn i brevet av 11. juli 2001 bedt om at Kredittilsynet utarbeider høringsnotat med forslag til endring av reglene om offentlighetsplikt og innsendingsplikt etter regnskapsloven §§ 8-1, 8-2, for regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 12. Om bakgrunnen for departementets henstilling viser departementet til den ovennevnte arbeidsgruppes utredning. Denne utredningen konkluderer med følgende:

”1. Filialer av utenlandske foretak bør av skattekontrollhensyn, og dels av hensyn til skattemessige konsekvenser, ikke unntas fra årsregnskapsplikten. Det er heller ikke hensiktsmessig å unnta disse filialer fra konkrete bestemmelser i regnskapsloven.

2. Det foreligger trolig i dag en motstrid mellom rskl. § 8-1 om offentlighetsplikt og EØSs rådsdirektiv for filialer av utenlandske foretak.”

Finansdepartementet uttaler videre:

”Departementet ber om at Kredittilsynet på bakgrunn av punkt 2 i Skattedirektoratets brev utarbeider høringsnotat med forslag til lovendringer, slik at: 1) filialregnskapet ikke skal være offentlig hos den regnskapspliktige eller Regnskapsregisteret og 2) det fastsettes plikt til offentlighet for og innsendelse av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for det selskapet filialen er en del av (”morselskapet”).”

Forholdet mellom § 8-1 og rådsdirektivet for filialer er for øvrig omtalt i arbeidsgruppens utredning. Under punkt 3.1 heter det: ”Slik rskl. § 1-2 første ledd nr. 12 og § 8-1 første ledd står i dag, er det mye som taler for at Norge ikke følger opp forpliktelser etter EØS-avtalen og herunder det ellevte rådsdirektiv. I rskl. § 9-1 tredje ledd er lovens kapittel 8 ikke blant de kapitler som departementet har adgang til å fravike eller utfylle.”

2. ENDRING AV REGNSKAPSLOVEN OG TILHØRENDE FORSKRIFTERS BESTEMMELSER OM OFFENTLIGHET

2.1 Gjeldende rett

Etter regnskapsloven 8-1 er årsregnskapet mv. offentlig. Offentlighetsplikten gjelder alle som har plikt til å avlegge årsregnskap, herunder filialer av utenlandske foretak. Bestemmelsen lyder:

§ 8-1. Offentlighet
Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige.

Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.”

Nærmere regler om plikten til å sende inn årsregnskapet m.v. til Regnskapsregisteret følger av regnskapsloven § 8-2, hvor det heter:

” § 8-2. Innsending til Regnskapsregisteret
Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt.”

Tidligere regnskapslov av 13. mai 1977 nr. 35 inneholdt ingen bestemmelser om regnskapets offentlighet. Derimot fulgte det av bestemmelsene i tidligere aksjelov av 4. juni 1976 nr.59 og forskrift 20. juni 1991 nr. 394 at enkelte regnskapspliktige var pliktige til å sende årsregnskapet mv. inn til Regnskapsregisteret, som deretter offentliggjorde regnskapene. Om bakgrunnen for de nye bestemmelsene om offentlighet uttales i NOU 1995: 30 s 203: ”Etter utvalgets syn er det i de fleste tilfeller ikke meningsfylt å pålegge plikt til å utarbeide årsregnskap uten at det er knyttet en eller annen offentlighetsplikt til årsregnskapet. Alle regnskapspliktige bør derfor ha plikt til å holde årsregnskapet mv. tilgjengelig for den som ber om det.”

Regnskapslovens bestemmelser om offentliggjøring må sees i sammenheng med Norges forpliktelser etter EØS- avtalen. Særlig ellevte rådsdirektiv (89/666/EØF) av 21. desember 1989 om offentlighet angående filialer m.m. er sentral i denne forbindelse, ettersom direktivet regulerer hvilke opplysninger en filial plikter å offentliggjøre. Omfanget av slik opplysningsplikt er regulert i artikkel 2 der det heter:

”Offentlighetsplikten nevnt i artikkel 1 skal bare omfatte følgende dokumenter og opplysninger:

g) regnskapene på de vilkår som er nevnt i artikkel 3,”

I direktivet artikkel 3 er dette videre utdypet til å omfatte:

”Offentlighetsplikten nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav g) skal gjelde bare selskapets regnskapsdokumenter slik de er utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til medlemsstats lovgivning som selskapet er underlagt, i samsvar med direktiv 78/ 660/ EØF, 83/ 349/ EØF og 84/ 253/ EØF.” (Kredittilsynets utheving).

Det er i arbeidsgruppens rapport lagt til grunn at ”bare selskapets regnskapsdokumenter” står i motsetning til ”filialens regnskapsdokumenter”, som nevnt i regnskapsloven §§ 1-2 første ledd nr. 12, jf. § 8-1. Det er i denne sammenheng vist til fortalen til Rdir., der det blant annet fremheves:

”De nasjonale bestemmelser som påbyr offentlighet av filialens regnskap, har mistet sin berettigelse etter at de nasjonale lovgivninger om utarbeidelse av, revisjon av og offentlighet om et selskaps regnskapsdokumenter er blitt samordnet . Det er derfor tilstrekkelig å offentliggjøre regnskapsdokumentene i det register der filialen er oppført, slik de er revidert og offentliggjort for selskapet. (Kredittilsynets understrekning).

Slik regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 og § 8-1 første ledd fremstår i dag, taler derfor mye for at Norge ikke følger opp forpliktelsene etter EØS-avtalen, jf. det ellevte rådsdirektiv. Departementets henstilling om lovendring må ses på denne bakgrunn.

2.1 Forslag til endring av regnskapslovens bestemmelser om filaler av utenlandske foretaks plikt til å holde årsregnskapet og tilhørende dokumenter offentlig mv.

Kredittilsynet foreslår i tråd med departementets henstilling å oppheve plikten til å holde filialregnskapet offentlig hos den regnskapspliktige eller Regnskapsregisteret. Samtidig foreslås en plikt til offentlighet for og innsending av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for den virksomhet filialen er en del av. Utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktige til Norge etter norsk lovgivning, vil etter dette fortsatt ha plikt til å utarbeide årsregnskap mv. slik det i dag følger av regnskapsloven § 1-2 nr. 12. Det vises i denne sammenheng til at regnskapsplikten for filialer av utenlandske foretak har sitt vesentlige grunnlag i skattemessige hensyn. I Ot.prp nr 42 punkt 3.3.4 side 33 uttales blant annet om bestemmelsen:

”Departementet legger vekt på at mange utenlandske foretak driver betydelig næringsvirksomhet i Norge. Beskatningen av utenlandske foretak bygger på at resultatet av virksomheten i kildestaten framgår av et (særskilt) regnskap. I tråd med flere høringsinstansers syn går departementet inn for en egen bestemmelse om regnskapsplikt for utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet i Norge eller på norsk( intern) skattelovgivning.”

Etter forslaget vil disse regnskapspliktige ikke lenger være pliktige til å holde offentlig det regnskap som etter regnskapsloven § 1-2 nr. 12 er utarbeidet for virksomheten i Norge alene. Derimot vil disse regnskapspliktige plikte å offentliggjøre og sende inn til Regnskapsregisteret tilsvarende dokumenter for hele den virksomhet filialen er en del av. Dette omfatter årsregnskapet mv. for hele selskapets virksomhet, jf. ellevte rådsdirektiv ( 89/666/EØF) artikkel 3 ”bare selskapets regnskapsdokumenter”. Etter direktivet artikkel 9 omfatter offentlighetsplikten for selskapets årsregnskap mv. følgende:

1. Offentlighetsplikten nevnt i artikkel 8 bokstav j) skal omfatte selskapets regnskapsdokumenter slik de er utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til den stats lovgivning som selskapet er underlagt. Når disse dokumentene ikke er utarbeidet i samsvar med direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF eller på tilsvarende måte, kan medlemsstatene kreve at det skal utarbeides og offentliggjøres regnskapsdokumenter for filialens virksomhet.

Etter direktivet er det en forutsetning for kravet om offentliggjøring av selskapets regnskapsdokumenter, at disse oppfyller de krav som stilles til utarbeidelse av årsregnskap mv. i henholdsvis fjerde og syvende rådsdirektiv. Hvor selskapets regnskapsdokumenter ikke oppfyller disse krav, står nasjonal lovgivning fritt til å kunne kreve offentliggjøring og innsending av filialens eget årsregnskap. Direktivet regulerer heller ikke medlemsstatenes rett til å kreve offentliggjøring og innsending til regnskapsregisteret av årsregnskap fra filialer av selskap hjemmehørende i land utenfor EØS.

Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at endringene i offentlighets- og innsendingsplikten avgrenses til foretak som er hjemmehørende i EØS, i tråd med de plikter som følger av EØS-avtalen. Avgrensningen begrunnes også med at informasjonsverdien av utenlandske regnskaper etter Kredittilsynets vurdering er av mere varierende karakter for regnskap som ikke er utarbeidet i tråd med de ovennevnte regnskapsdirektiv.

Offentlighets- og innsendingsplikten følger generelt av bestemmelsene i regnskapsloven §§ 8-1, 8-2 og er knyttet direkte til regnskapsplikten i § 1-2. For å unnta filialer fra offentlighets- og innsendingsplikt foreslås derfor særregler om filialers plikter i §§ 8-1 og 8-2, siden regnskapet som foreslås offentliggjort mv. er et annet enn regnskapet for virksomheten i Norge alene, jf. regnskapsloven § 1-2 nr. 12. Det foreslås etter dette følgende endringer i regnskapsloven § 8-1 og § 8-2 første ledd tredje punktum:

Utkast til ny formulering av bestemmelsene

§ 8-1. Offentlighet
Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret . For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 12 hjemmehørende i EØS-stat gjelder første punktum årsregnskapet mv. til det utenlandske foretaket slik det er offentliggjort i hjemstaten. Regnskapet som er utarbeidet etter regnskapsloven § 1-12 nr. 12 kan ikke kreves offentliggjort.

§ 8-2. Innsending til Regnskapsregisteret
Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt. For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 12 hjemmehørende i EØS-stat gjelder første punktum årsregnskapet mv. til det utenlandske foretaket slik det er offentliggjort i hjemstaten.

2.2 Forholdet til regnskapsloven § 8-3 om tidspunkt for innsending til Regnskapsregisteret

Etter regnskapsloven § 3-1 første ledd annet punktum skal årsregnskapet mv. fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Denne frist gjelder også for regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 12. Dersom det fastsatte årsregnskap mv. ikke sendes til Regnskapsregisteret innen 1. august i året etter regnskapsårets slutt skal den regnskapspliktige etter regnskapsloven § 8-3 første ledd betale forsinkelsesgebyr. Bestemmelsen lyder:

Ӥ 8-3.Forsinkelsesgebyr
Dersom årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr etter regler fastsatt av departementet.”

(...)

(...)

(...)

Vurdering
Etter det ovennevnte forslag til endringer vil det årsregnskap som er offentlig og innsendingspliktig til Regnskapsregisteret være et annet regnskap, enn årsregnskapet som skal utarbeides etter § 1-2 nr. 12. Som tidligere omtalt vil det etter forslaget være årsregnskapet for hele foretakets virksomhet (”morselskapets regnskap”) som filialer hjemmehørende i EØS-stat plikter å offentliggjøre. Den tidsfrist som følger av § 3-1 første ledd annet punktum vil imidlertid kun gjelde fastsettelsen av dette filialregnskapet. Fristen for fastsetting av det utenlandske foretaks årsregnskap mv. følger derimot av de ulike hjemstaters nasjonale bestemmelser. For de tilfeller den nasjonale fristen er senere enn den frist som følger av regnskapsloven § 3-1, må det derfor fastsettes særregler for tidsfristen for innsending av det utenlandske selskapets regnskap til Regnskapsregisteret.

Filialer av utenlandske foretak vil for øvrig etter forskrift av 19. juli 1999 nr. 816 § 1 kunne benytte et regnskapsår som ikke følger kalenderåret dersom det utenlandske foretaket anvender et avvikende regnskapsår. Kredittilsynet er kjent med at flere større internasjonale konsern, herunder virksomhet i Norge, benytter avvikende regnskapsår. For disse regnskapspliktige vil den ovennevnte problemstillingen vedrørende frist for fastsetting av regnskapet ikke oppstå, ettersom fristen for innsending tar utgangspunkt i siste regnskapsår og ikke kalenderår.

For filialer som derimot ikke følger reglene om avvikende regnskapsår vil det imidlertid kunne være problematisk å oppfylle regnskapsloven § 8-3, uten at det gjøres videre tilpasninger. Hjemstatens regler om tidspunkt for fastsettelse av foretakets årsregnskap mv. kan operere med helt andre frister enn det som følger av regnskapsloven § 3-1 første ledd annet punktum, jf. § 8-3 første ledd. Det følger heller som kjent ingen generelle krav til bestemmelser om dette i noen av EFs selskapsdirektiver, se NOU 1995:30 punkt 10.2 side 199 der det heter:

”Det er ikke noen bestemmelse om frist for avgivelse av årsregnskap og årsrapport hverken i fjerde eller syvende direktiv. I direktiv 79/279/EØF om samordning av vilkårene for opptak til offisiell notering på en fondsbørs er det heller ikke angitt noen konkret frist.”

Kredittilsynet har ikke oversikt over de gjeldende frister for avgivelse av årsregnskaper mv. i ulike landene i EØS. Det legges uansett til grunn at det vil kunne innebære et betydelig merarbeid for Regnskapsregisteret hvis beregningen av fristen for innsending skal ta utgangspunkt i den frist som følger av hjemlandets regnskapslovgivning. Samtidig kan det selvfølgelig ikke settes en kortere frist enn det som gjelder etter de enkelte lands nasjonale bestemmelser. Kredittilsynet legger til grunn at norske regler ikke kan pålegge utenlandske foretak å sende inn årsregnskap på et tidligere tidspunkt enn det som følger av hjemlandets regler om fastsetting og offentlighet mv, uten å komme i konflikt med ellevte rådsdirektiv. Det antas derfor hensiktsmessig at fristen for innsending i utgangspunktet settes lik den som gjelder i dag, men at denne uansett ikke begynner å løpe før fristen for fastsettelse av regnskapet etter hjemstatens regler er overskredet.

Det foreslås på denne bakgrunn at fristen for innsending av utenlandske foretaks årsregnskaper mv., som nevnt i det ovennevnte forslag til ny § 8-2 første ledd tredje punktum, settes til et senere tidspunkt enn den frist som følger av § 8-3 første ledd. Kredittilsynet antar at denne frist for innsending vil kunne oppfylles i overenstemmelse med de ulike gjeldende nasjonale krav til fastsetting av årsregnskapet mv.

Utkast til ny formulering av bestemmelsen

Ӥ8-3. Forsinkelsesgebyr
Dersom årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr etter regler fastsatt av departementet. For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 12 hjemmehørende i EØS er fristen for innsending ikke tidligere enn en måned etter den gjeldende frist for fastsetting av årsregnskapet mv. til det utenlandske foretaket.”

(...)

(...)

(...)

2.3 Unntaket for små foretak etter forskrift om innsendelse av årsregnskap mv. av 16. desember 1998 nr. 1234 § 1-1 første ledd

Små foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-6 er etter forskrift om innsending av årsregnskap mv. av 16. desember 1998 nr. 1234 § 1-1 første ledd gitt et unntak fra innsendingsplikten. Unntaket gjelder også regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 nr. 12.

Vurdering
Kredittilsynet vil ikke foreslå endringer unntaket fra innsendingsplikt som i dag gjelder for regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-6, jf. § 1-2 nr. 12. Etter forslaget til endring av regnskapsloven § 8-2 er det årsregnskapet mv. til hele det utenlandske foretak, som skal sendes inn til Regnskapsregisteret og ikke for årsregnskapet mv. for virksomheten i Norge alene etter regnskapsloven § 1-2 nr. 12

Kredittilsynet ser likevel ikke på denne bakgrunn grunnlag for å foreslå endringer i unntaket fra plikten til innsendelse som i dag gjelder for små foretak, herunder regnskapspliktige etter § 1-2 nr. 12 . Etter Kredittilsynets vurderinger kan ikke behovet for innsyn tilsi at løsningen er forskjellig etter hvorvidt det er selskapets eller filialens eget regnskap som er tilgjengelig i Regnskapsregisteret. Det foreslås på denne bakgrunn ingen endring i forskriften § 1-1 første ledd. Etter forskriften § 1-1 første ledd vil etter dette filialer som fyller kravene til små foretak fortsatt kunne være unntatt fra innsendingsplikten. De filialene som derimot ikke fyller kravene til små foretak vil etter forslaget til lovendring måtte sende inn årsregnskapet mv. til det utenlandske foretaket det er en del av, jf. det ovennevnte forslaget til endring av regnskspsloven § 8-2.

2.4 Endring av relevante forskriftsbestemmelser om offentlighet

2.4.1 Forskrift om forsikringstjenesteytelser og etablering av filial av forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet m.m. av 22. september 1995 nr. 827

Forskrift om forsikringstjenesteytelser og etablering av filial av forsikringsselskap med

hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet m.m. av 22.

september 1995 nr. 827 representerer gjennomføringen av de såkalte tredje generasjonsdirektivene i forsikring. I forskriften § 13 reguleres forholdet til filialenes opplysningsplikt om regnskapsopplysninger mv. Etter § 13 første ledd første punktum kan Kredittilsynet gi nærmere bestemmelser om offentliggjøring av regnskapsopplysninger. Bestemmelsen lyder:

” § 13. Opplysningsplikt/regnskapsopplysninger mv.

Kredittilsynet kan gi nærmere regler om offentliggjøring av regnskapsopplysninger.

Bestemmelsene om opplysningsplikt i kredittilsynsloven 7. desember 1956 nr. 1 gjelder tilsvarende.

Kredittilsynet kan kreve at et selskap som tilbyr forsikring når som helst skal fremlegge forsikringsselskapets generelle og spesielle vilkår, blanketter og andre trykte dokumenter som selskapet bruker i sin virksomhet her i riket.”

Vurdering
Med offentlighet her må forstås det samme som i regnskapsloven § 8-1. Forholdet til offentliggjøring av filialers årsregnskap er etter de foreslåtte endringer i regnskapsloven, regulert generelt for alle filialer av utenlandske foretak. Bestemmelsen vil etter denne lovendring være overflødig og foreslås derfor opphevet.

Det kan for øvrig uansett stilles spørsmål til om § 13 første ledd første punktum har det nødvendige lovgrunnlag for å tillegge Kredittilsynet kompetanse til å gi nærmere bestemmelser om offentlighet, ettersom den generelle hjemmel til å gi regnskapsregler på finansområdet, jf. kredittilsynsloven § 4 nr. 1, nå er opphevet.

Utkast til ny formulering av bestemmelsen

” § 13 Opplysningsplikt/regnskapsopplysninger mv .

Kredittilsynet kan gi nærmere regler om offentliggjøring av regnskapsopplysninger.

Bestemmelsen om opplysningsplikt i kredittilsynsloven 7. desember 1956 nr. 1 gjelder tilsvarende.

Kredittilsynet kan kreve at et selskap som tilbyr forsikring når som helst skal fremlegge forsikringsselskapets generelle og spesielle vilkår, blanketter og andre trykte dokumenter som selskapet bruker i sin virksomhet her i riket.”

2.4.2 Forskrift om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, m.m av 2. mai 1994 nr. 326 § 9.

Forskrift om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, m.m av 2. mai 1994 nr. 326 er i sin helhet en gjennomføring av direktiv 89/117/EØF om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Etter det ellevte rådsdirektivs art. 14 kommer ikke direktivets art. 3 om offentliggjøring av regnskaps-opplysninger til anvendelse på filialer opprettet av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som omfattes av direktiv 89/ 117/EØF. Offentlighetsplikten for disse typen filialer reguleres derimot i filialdirektivets art. 2 nr. 1, 3 og 4. Hovedregelen om offentlighet fremgår av art. 2 nr. 1:

”Medlemsstatene skal pålegge filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor i en annen medlemsstat, i samsvar med artikkel 44 i direktiv 86/635/EØF å offentliggjøre de kredittinstitusjons- eller finansinstitusjonsdokumenter som er nevnt i nevnte artikkel (årsregnskap,konsolidert regnskap, årsberetning, konsolidert årsberetning, beretning fra den person som har ansvaret for å revidere årsregnskapet og det konsoliderte regnskapet).”

Utgangspunktet for filialens eget regnskap fremgår av art. 2 nr. 3 som sier at:

”Filialer kan ikke pålegges å offentliggjøre årsregnskaper som gjelder egen virksomhet.”

Art. 2 nr. 4 gjør deretter unntak for visse opplysninger :

” Inntil en senere samordning kan medlemsstatene kreve at filialer offentliggjør følgende tilleggsopplysninger: .........”

Det oppregnes her en del forhold som av filialen kan kreves offentliggjort bla. inntekter/ utgifter og fordringer/gjeld som kan tilskrives filialen. Både hovedregel og unntak for filialer slik det fremgår av direktivets art. 2, er i sin helhet gjentatt i forskrift av 2. mai 1994 nr. 326. § 9. Bestemmelsen lyder:

”§ 9 Innsending/ Offentliggjøring av årsregnskap mv. til Kredittilsynet og opplysninger til statistisk bruk

Filialer skal offentliggjøre følgende informasjon:

  1. Om kredittinstitusjonen eller det foretaket filialen er ev del av,
    1. årsregnskap,
    2. konsolidert regnskap,
    3. årsberetning,
    4. beretning for konsernet, og
    5. beretning fra den person som har ansvaret for å revidere årsregnskapet og det konsoliderte regnskapet.
  1. Tilleggsopplysninger om filialen:
    1. a) inntekter og utgifter under postene 1, 3, 4, 6, 7, 8, og 15 i artikkel 27 eller postene A4, A9, B1 til B4 og B7 i artikkel 28 i Rådsdirektiv 86/635/EØF, ombankers og andre kredittinstitusjoners årsregnskap og konsoliderte regnskaper,
    2. b) gjennomsnittlig antall ansatte i filialen,
    3. c) alle fordringer og all gjeld som tilskrives filialen fordelt på fordringer og gjeld i forhold til henholdsvis kredittinstitusjoner og kunder, samt det samlede beløp for fordringer og gjeld i valutaen til den medlemsstat der filialen er etablert,
    4. d) de samlede aktiva og beløp som svarer til post 2,3,4,5 og 6 for eiendeler og post 1,2 og 3 for gjeld og post 1 og 2 utenfor balansen som definert i artikkel 4 og tilsvarende artikler i direktiv 86/635/EØS samt for post 2,5 og 6 for aktiva en fordeling av verdipapirer avhengig av om de i henhold til artikkel 35 i direktiv 86/635/EØS er blitt ansett som finansielle anleggsmidler eller ikke.

Riktigheten av den informasjon som offentliggjøres i samsvar med første ledd nr. 2 skal være bekreftet av revisor som oppfyller de krav som stilles for å kunne revidere årsregnskapet i henhold til norsk lovgivning.

Informasjonen skal offentliggjøres på norsk. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvordan offentliggjøringen skal skje.

Senest én måned etter fastsetting av filialens årsregnskap skal filialen sende to kopier av årsregnskapet, årsberetningen og revisors beretning samtidig med offentliggjøringen skal informasjonen sendes til Kredittilsynet. Tilsvarende gjelder årsregnskap, årsberetning og revisors beretning for den institusjonen filialen er en del av.

Norske myndigheter kan pålegge filialen å avgi rapporter skriftlig eller i maskinlesbar form som inneholder opplysninger til statistisk bruk om virksomheten i Norge.

Vurdering
Etter forskrift av 2. mai 1994 nr. 326 § 9 er filialer av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde pliktig til å offentliggjøre årsregnskap og opplysninger til statistisk bruk. Bestemmelsen pålegger etter første ledd nr. 1 slike filialer offentliggjøring av ”morselskapets” årsregnskap mv.. Videre skal det etter første ledd nr. 2 offentliggjøres tilleggsopplysninger knyttet til filialen som sådan. Etter første ledd nr. 2 a), c) og b), skal det offentliggjøres en rekke opplysninger fra filialens eget årsregnskap.

Etter endring av hovedregelen om offentliggjøring er det grunnlag for en omfattende revisjon av forskriften § 9. Forutsatt vedtagelse av det ovennevnte forslag til endring i regnskapsloven § 8-1, må forskriften harmoniseres med endringen i offentlighetsplikten generelt. Det foreslås også endringer i forskriften som følge av andre bestemmelser i ny regnskapslov. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn å oppheve bestemmelsens første til tredje ledd, samt gjøre endringer i fjerde ledd.

Når det gjelder § 9 første ledd nr. 1 er det forutsatt endringene i filialers innsendingsplikt som ovenfor omtalt, ikke lenger behov for en slik spesialregel om plikt til å offentliggjøre regnskapet til det foretak filialen er en del av. Bestemmelsen foreslås derfor opphevet.

Det foreslås videre å oppheve § 9 første ledd nr. 2. Kredittilsynet kan ikke se at det foreligger særlig behov for å offentliggjøre slike opplysninger som nevnt. Hva gjelder offentlige myndigheters tilgang til slike opplysninger, vil disse få dekket sine behov gjennom andre bestemmelser. Det er ovenfor i høringsnotatets del 2 lagt til grunn at Skattemyndighetenes tilgang til filialers årsregnskap ikke berøres av de foreslåtte endringer i regnskapsloven § 8-1. Når det gjelder Kredittilsynets behov for slike opplysninger forutsettes disse dekket gjennom plikten til innsending av filialens årsregnskap mv. etter bestemmelsen i § 9 fjerde ledd, som omtales nærmere nedenfor.

Når det gjelder bestemmelsens annet ledd vises det til at behovet for revisors bekreftelse av opplysninger som omtalt i nr. 2 ikke lenger er tilstede, ettersom filialer etter ny revisorlov av 15. januar 1999 nr. 2 § 2-1 første ledd er revisjonspliktige på lik linje med andre regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd. Det foreslås derfor å oppheve annet ledd.

Bestemmelsen i tredje ledd om at informasjon som omtalt i første ledd nr. 2 skal være på norsk foreslås opphevet. Bakgrunnen for dette er at plikten til å gi informasjon som nevnt i første ledd nr. 2, som ovenfor omtalt, foreslås opphevet. Når det gjelder informasjon om årsregnskapet til offentlige myndigheter, følger det allerede av regnskapsloven § 3-4 et krav til språk i årsberetningen og i utgangspunktet også årsregnskapet. Det antas på denne bakgrunn unødvendig å ha en egen bestemmelse som hjemler kravet til språk. Tilsvarende må gjelde for Kredittilsynets rett til å gi nærmere regler om hvordan offentliggjøring skal skje etter tredje ledd annet punktum. Tredje ledd foreslås etter dette opphevet.

Endelig foreslås endringer i Kredittilsynet § 9 fjerde ledd som følge av at filalens regnskap etter endringene som foreskrevet ikke lenger vil offentliggjøres. Tidspunktet for innsending til Kredittilsynet kan således ikke lenger knyttes til offentliggjøringen av årsregnskapet. Det antas derfor hensiktsmessig å knytte plikten til innsending til ferdigstillelsen av årsregnskapet. Dette tidspunkt følger for øvrig av de alminnelige regler i regnskapsloven, jf. regnskapsloven § 3-1 første ledd annet punktum.

Utkast til ny formulering av bestemmelsen

”§ 9 Innsending Offentliggjøring av årsregnskap mv. til Kredittilsynet og opplysninger til statistisk bruk

Filialer skal offentliggjøre følgende informasjon:

1. Om kredittinstitusjonen eller det foretaket filialen er ev del av,

  1. årsregnskap,
  2. konsolidert regnskap,
  3. årsberetning,
  4. beretning for konsernet, og
  5. beretning fra den person som har ansvaret for å revidere årsregnskapet og det konsoliderte regnskapet.

2. Tilleggsopplysninger om filialen:

  1. a) inntekter og utgifter under postene 1, 3, 4, 6, 7, 8, og 15 i artikkel 27 eller postene A4, A9, B1 til B4 og B7 i artikkel 28 i Rådsdirektiv 86/635/EØF, ombankers og andre kredittinstitusjoners årsregnskap og konsoliderte regnskaper,
  2. b) gjennomsnittlig antall ansatte i filialen,
  3. c) alle fordringer og all gjeld som tilskrives filialen fordelt på fordringer og gjeld i forhold til henholdsvis kredittinstitusjoner og kunder, samt det samlede beløp for fordringer og gjeld i valutaen til den medlemsstat der filialen er etablert,
  4. d) de samlede aktiva og beløp som svarer til post 2,3,4,5 og 6 for eiendeler og post 1,2 og 3 for gjeld og post 1 og 2 utenfor balansen som definert i artikkel 4 og tilsvarende artikler i direktiv 86/635/EØS samt for post 2,5 og 6 for aktiva en fordeling av verdipapirer avhengig av om de i henhold til artikkel 35 i direktiv 86/635/EØS er blitt ansett som finansielle anleggsmidler eller ikke.

Riktigheten av den informasjon som offentliggjøres i samsvar med første ledd nr. 2 skal være bekreftet av revisor som oppfyller de krav som stilles for å kunne revidere årsregnskapet i henhold til norsk lovgivning.

Informasjonen skal offentliggjøres på norsk. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvordan offentliggjøringen skal skje.

Senest én måned etter fastsetting av filialens årsregnskap skal filialen sende to kopier av årsregnskapet, årsberetningen og revisors beretning samtidig med offentliggjøringen skal informasjonen sendes til Kredittilsynet. Tilsvarende gjelder årsregnskap, årsberetning og revisors beretning for den institusjonen filialen er en del av.

Norske myndigheter kan pålegge filialen å avgi rapporter skriftlig eller i maskinlesbar form som inneholder opplysninger til statistisk bruk om virksomheten i Norge.

3. FILIALER AV UTENLANDSKE BANKER, FORSIKRINGSSELSKAPER OG VERDIPAPIRFOND

3.1 Nærmere om regnskapspliktens innhold

Som nevnt innledningsvis har Kredittilsynet i lengre tid mottatt en rekke henvendelser fra filialer av utenlandske banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak med spørsmål om selve regnskapspliktens omfang og innhold for slik virksomhet.

Majoriteten av henvendelsene har knyttet seg til 1) spørsmålet om hvilke opplysninger filialer av utenlandske banker, forsikringsselskap og verdipapirforetak skal offentliggjøre, og 2) omfanget av regnskapsplikten med hensyn til behovet for utarbeidelse av noteopplysninger, kontantstrømanalyse osv. Pkt. 1 er drøftet i dette notatets del 2 og forslag til endringer i regnskapsloven og tilhørende forskrifter er tatt inn i avsnitt 2.4. Dette forholdet berøres derfor ikke ytterligere i denne delen.

I relasjon til pkt. 2 er det på det rene at filialer av utenlandske banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak er regnskapspliktige etablert i Norge etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 dersom virksomheten er skattepliktig etter norsk intern rett. Det er grunn til å anta at sistenevnte kriterium vil være oppfylt for de fleste foretak i denne kategorien virksomheter.

Regnskapsplikten må forutsettes å omfatte de samme plikter for filialer av utenlandske foretak som de som gjelder for foretak i Norge. Som nevnt i avsnitt 2.1 over konkluderte Skattedirektoratet i sin utredning at: ”Filialer av utenlandske foretak bør av skattekontrollhensyn, og dels av hensynet til skattemessige konsekvenser, ikke unntas fra årsregnskapsplikten”. Direktoratets konklusjon differensierer ikke mellom ulike virksomhetstyper, og må forstås å gjelde generelt. Kredittilsynet kan på sin side ikke se at det foreligger særlige grunner som tilsier at filialer av utenlandske foretak i finansielle sektor bør innrømmes særlige unntak fra regnskapsplikten utover eventuelle unntak som gjelder for slik virksomhet generelt.

Banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak etablert i Norge er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 5 og er i tillegg underlagt hhv. forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike av 16. desember 1998 nr. 1240, forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper av 16. desember 1998 nr. 1241 og forskrift om årsregnskap m.m. for verdipapirforetak av 23. august 1999 nr. 957. Forskriftene hensyntar særlige virksomhetsspesifikke forhold i nevnte foretakstyper. Forskrift nr. 1240 og 1241 bygger hhv. på EUs regnskapsdirektiver for banker (Rdir. 86/635/EØF) og forsikringsselskaper (Rdir. 91/674/EØF). Disse forskriftene er ikke gjort gjeldende for utenlandske filialer av slike foretak.

Per 9. april 2002 er samtlige filialer av utenlandske banker, samtlige forsikringsselskaper med unntak av ett og samtlige verdipapirforetak hjemmehørende i EØS området. Alle banker og forsikringsselskap innen EØS er underlagt regelverk utarbeidet i tråd med hhv. Rdir. 86/635/EØF og Rdir. 91/674/EØF. Hensynet til harmonisering taler derfor for at filialer av utenlandske banker og forsikringsselskaper underlegges hhv. forskrift nr. 1240 og nr. 1241. Dette innebærer at regnskapsplikten i Norge for filialens virksomhet i stor grad vil samsvare med de plikter som gjelder i hjemstaten for det foretaket filialen er en del av. En slik løsning vil i bedre grad hensynta særlige virksomhetsspesifikke forhold knytte til bank og forsikringsvirksomhet, som f.eks. ikke er hensyntatt i regnskapslovens oppstillingsplan. Hensynet til virksomhetstilpasset regelverk taler også for at forskrift nr. 957 gjøres gjeldende for filialer av utenlandske verdipapirforetak.

Foretak underlagt hhv. forskrift om årsregnskap m.m. for banker og finansieringsforetak og morselskap for slike av 16. desember 1998 nr. 1240 og forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper av 16. desember 1998 nr. 1241 skal ved ligning benytte særskilt næringsoppgaver. I rettledningen til næringsoppgavene følger det at også filialer av tilsvarende utenlandske foretak skal benytte vedkommende næringsoppgave. Næringsoppgavene er utformet i tråd med ovennevnte forskrifter. Dette underbygger ytterligere at filialer av utenlandske banker og forsikringsselskaper underlegges de respektive årsregnskapsforskriftene.

Som nevnt er regnskapsplikten for filialer av utenlandske foretak først og fremst begrunnet i skattemessige forhold. Årsregnskapet danner grunnlag for skattemessige vurderinger, samt at det er en viktig faktor ved skattekontroll. I forskrift om årsregnskap m.m. for banker og finansieringsforetak og morselskap for slike av 16. desember 1998 nr. 1240 og forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper av 16. desember 1998 nr. 1241 er det krav til delårsregnskap (kvartalsvis). Tilsvarende krav følger ikke av regnskapslovens bestemmelser, slik at filialer av utenlandske foretak generelt ikke er pålagt en slik plikt. Kravet til delårsregnskap knytter seg først og fremst til finansmarkedets behov for løpende informasjon om foretakenes stilling og resultat. For filialer av utenlandske foretak vil ikke dette være en relevant hensyn.

Med basis i regnskapspliktens forankring i skattemessige hensyn og forholdet til at delårsregnskap ikke kan anses relevant for filialer av utenlandske foretak, foreslår kravet i nevnte forskrifter ikke gjort gjeldende for filialer av utenlandske banker og forsikringsselskaper.

3.2 Forslag til endringer

3.2.1 Forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike av 16. desember 1998 nr. 1240

Kredittilsynet foreslår at forskriftens virkeområde endres slik at filialer av tilsvarende utenlandske foretak underlegges forskriftens bestemmelser. Endringer foreslås gjennomført ved nytt punkt 5 i § 1-1 første ledd. I forbindelse med Den norske Banks oppkjøp av Postbanken ble lov om Norges Postbank opphevet. Det foreslås derfor at gjeldende § 1-1 nr. 3 fjernes. Gamle punkter 4 og 5 blir nye punkter 3 og 4. Henvisning i gammelt punkt 5 til punktene 1, 2 og 4 endres til punktene 1, 2 og 3. Fritak fra plikten til å utarbeide delårsregnskap jf. forskriftens kapittel 9 tas inn i nytt første ledd punkt 5.

Gjeldende bestemmelse:

§ 1-1. Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder

1. forretningsbanker, jf. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker,

2. sparebanker, jf. lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker,

3. Norges Postbank, jf. lov 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank,

4. finansieringsforetak, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner kapittel 3, og

5. morselskap som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner § 2a-2 bokstav d som eier institusjoner nevnt i punkt 1, 2 eller 4.

Regnskapslovens bestemmelser om små foretak gjelder ikke institusjoner som nevnt i første ledd. Institusjoner som nevnt skal følge regnskapslovens regler for store foretak.

Utkast til ny formulering av bestemmelsen:

§ 1-1.Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder

1. forretningsbanker, jf. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker,

2. sparebanker, jf. lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker,

3

. finansieringsforetak, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner kapittel 3, og

4

. morselskap som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner § 2a-2 bokstav d som eier institusjoner nevnt i punkt 1, 2 eller 4.

5. filialer i riket av utenlandske institusjoner som angitt i nr. 1 til 4 med unntak av kapittel 9
om delårsregnskap.

Regnskapslovens bestemmelser om små foretak gjelder ikke institusjoner som nevnt i første ledd. Institusjoner som nevnt skal følge regnskapslovens regler for store foretak.

3.2.2 Forskrift for årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper av 16. desember 1998 nr. 1241

Kredittilsynet foreslår at forskriftens virkeområde endres slik at filialer av tilsvarende utenlandske foretak underlegges forskriftens bestemmelser. Endringer foreslås gjennomført ved nytt punkt 5 i § 1-1. Fritak fra plikten til å utarbeide delårsregnskap jf. forskriftens kapittel 7 tas inn i nytt første ledd punkt 5.

Gjeldende bestemmelse:

§ 1-1. Forskriftens virkeområde
(1) Forskriften gjelder for forsikringsselskap som har sitt hovedsete og er underlagt tilsyn i Norge, jf. lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Forskriften gjelder også for holdingselskaper med hovedsete her i riket som eier forsikringsselskap. Holdingselskaper skal følge vurderingsreglene for skadeforsikring.

(2) Forskriften gjelder også for selskapets virksomhet i utlandet enten denne utøves som grenseoverskridende virksomhet eller gjennom filial. Virksomhet som utøves gjennom filial vil i tillegg være underlagt eventuelle regler som gjelder for virksomheten i det landet filialen er etablert.

(3) For blandede finanskonsern gjelder bestemmelsene om konsernregnskap i regnskapsloven, forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og denne forskrift så langt de passer. Kravet om ensartet prinsippanvendelse i konsernregnskapet gjelder ikke for blandede finanskonsern.

(4) Reglene i regnskapsloven gjelder med mindre annet følger av denne forskrift. Regnskapslovens bestemmelser om små foretak får ikke anvendelse.

Utkast til ny formulering av bestemmelsen:

§ 1-1. Forskriftens virkeområde
(1) Forskriften gjelder for forsikringsselskap som har sitt hovedsete og er underlagt tilsyn i Norge, jf. lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Forskriften gjelder også for holdingselskaper med hovedsete her i riket som eier forsikringsselskap. Holdingselskaper skal følge vurderingsreglene for skadeforsikring.

(2) Forskriften gjelder også for selskapets virksomhet i utlandet enten denne utøves som grenseoverskridende virksomhet eller gjennom filial. Virksomhet som utøves gjennom filial vil i tillegg være underlagt eventuelle regler som gjelder for virksomheten i det landet filialen er etablert.

(3) For blandede finanskonsern gjelder bestemmelsene om konsernregnskap i regnskapsloven, forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og denne forskrift så langt de passer. Kravet om ensartet prinsippanvendelse i konsernregnskapet gjelder ikke for blandede finanskonsern.

(4) Reglene i regnskapsloven gjelder med mindre annet følger av denne forskrift. Regnskapslovens bestemmelser om små foretak får ikke anvendelse.

(5) Forskriften gjelder filialer i riket av utenlandske institusjoner som angitt i nr. (1) til (3), med unntak av kapittel 7 om delårsregnskap.

3.2.3 Forskrift om årsregnskap m.m. for verdipapirforetak av 23. august 1999

Kredittilsynet foreslår at forskriftens virkeområde endres slik at filialer av tilsvarende utenlandske foretak underlegges forskriftens bestemmelser. Endringer foreslås gjennomført ved nytt annet ledd i § 1-1.

Gjeldende bestemmelse:

§ 1-1. Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder for verdipapirforetak, jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-4 første ledd, som ikke er kredittinstitusjon.

Utkast til ny formulering av bestemmelsen:

§ 1-1. Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder for verdipapirforetak, jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-4 første ledd, som ikke er kredittinstitusjon.

Forskriften gjelder filialer i riket av utenlandske institusjoner som angitt i første ledd.