Storebrand gis dispensasjon fra forsikringsvirksomhetsloven i en tidsbegrenset periode

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Kredittilsynet
Pb. 100 Bryn
0611 OSLO

Deres ref

Vår ref

Dato

02/3805 FM PØE

31.10.2002

Storebrands – søknad om dispensasjon/fastsettelse av vilkår

1.

Det vises til søknad 17. oktober 2002 fra Storebrand vedrørende unntak fra forsikringsvirksomhetsloven. Departementet ba i brev 18. oktober om Kredittilsynets vurdering. Kredittilsynet konkluderer i brev 30. oktober 2002 med at dispensasjon kan gis, og tilrår under betydelig tvil at Storebrand gis dispensasjon fra sentrale bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven.

Kredittilsynet uttaler i brevet at en eventuell dispensasjon bør omfatte §§ 7-5, 7-6 og 8-1, gjelde i forhold til de kommunene, kommunale foretak og andre offentlige ordninger som har sin pensjonsordning i selskapet i dag, samt for eventuelle tilflyttede ordninger (heretter omtalt som kommunale pensjonsordninger), fram til 1. januar 2004. Kredittilsynet skriver videre at tilsynet vil komme tilbake med forslag til hvordan dispensasjonen rent teknisk kan utformes dersom Finansdepartementet mener det skal gis dispensasjon.

2.

Departementet legger til grunn at Storebrand, for en meget tidsbegrenset periode, og i lys av at flytting fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) bare kan foretas en gang i året, kan gis dispensasjon fra nødvendige bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven slik at kommunale pensjonsordninger kan flyttes til selskapet uten at dette vil være i strid med de tariffestede vilkår for slike ordninger. Departementet legger til grunn at dispensasjonen bør være generell, dvs. omfatte både de kommunale pensjonsordninger som allerede er etablert i selskapet, og eventuelle tilflyttede ordninger.

3.

Departementet legger til grunn at en dispensasjon som skal tjene ovennevnte formål må innebærer at enkelte kostnader ved den kommunale pensjonsordningen, minimum de kostnadene som direkte kan knyttes til de forsikredes kjønn og alder, fordeles mellom deltakerne i et kollektiv av forsikringsavtaler. Det må altså være en eller flere porteføljer av forsikringsavtaler, hvor premien eller deler av premien utlignes mellom de kommunale pensjonsordningene i porteføljen. Om forsikringstaker skal delta i en slik portefølje, og i tilfelle hvilken portefølje forsikringstaker skal delta i, vil kunne være helt avgjørende for om forsikringstakers premie øker eller avtar. Kriteriene for porteføljeinndelingen vil derfor være av stor betydning.

Departementet er enig i at det ikke bør gis dispensasjon for premiefastsetting ut fra porteføljebetrakninger for andre enn kommunale pensjonsordninger, og at dispensasjon bør gis for kommunale pensjonsordninger. En viktig problemstilling er om forsikringsselskapet skal kunne opprette en eller flere slike porteføljer, og om det skal være myndighetene (gjennom vilkårene for dispensasjonen), eller selskapet som avgjør hvilken portefølje den enkelte kommunale pensjonsordning skal delta i.

Det kan også være en problemstilling om myndighetene skal kreve at dispensasjonen gjennomgående benyttes for samtlige kommunale pensjonsordninger i selskapet. Forsikringsselskaper kan f eks ha kommunale pensjonsordninger som er opprettet i selskapet før vilkåret om utligning av premiekostnader for kjønn og alder ble tatt inn i tariffavtalene. Et sentralt spørsmål er om en i vilkårene for dispensasjonen skal tillate - eller kreve - at samtlige kommunale pensjonsordningene deltar i et kollektiv for premieberegning. Trolig bør nå alle slike ordninger likebehandles og underkastes samme dispensasjonsvilkår.

For å ivareta selskapenes adgang til å overta kommunale pensjonsordninger kan det hevdes at det er tilstrekkelig at premieforskjeller som direkte kan relateres til de forsikredes kjønn og alder utlignes i en portefølje. Et viktig spørsmål er derfor om en i vilkårene for dispensasjonen skal avgrense utligningen i porteføljen til disse faktorene, eller om en også skal åpne for, eller kreve, utligning av andre kostnader. KLP utligner i dag premier for ulike forsikringskunder i selskapet på en slik måte at kostnadene knyttet til de forsikredes kjønn og alder utlignes mellom forsikringstakerne i selskapet. Imidlertid utlignes også andre kostnader. En sentral problemstilling er derfor om dispensasjonsvilkårene skal innebære at selskapet om lag følger praksis i KLP, slik at premieberegningen teknisk sett blir mest mulig like for ordningene uavhengig av hvilket selskap ordningen er etablert i.

Både premien og premiereserven gjenspeiler ved ordinær premieberegning etter forsikringsvirksomhetsloven forventede kostnader ved den enkelte forsikringskontrakt. Et viktig spørsmål som oppstår når premien ikke beregnes på bakgrunn av risiko for den enkelte forsikringstaker, men på bakgrunn av risikoen i en større bestand av forsikringskunder, er om premierserven for den enkelte forsikringstaker fortsatt skal reflektere risiko hos denne forsikringstaker. Alternativet er at premiereserven beregnes og fordeles etter de samme kriterier som premien. Dette vil også ha betydning for hvordan overskuddet skal beregnes og fordeles mellom forsikringstakerne.

Dispensasjon som omtalt vil innebære at selskapet får to ulike prinsipper for premieberegning (med og uten utlikning av kostnadskomponenter), avhengig av hvilken part som er forsikringstaker. Slike overføringer mellom ulike forsikringstakere i porteføljen vil være til økonomisk gunst for enkelte og til økonomisk ugunst for andre. Etter departementets vurdering er det svært viktig at dispensasjonen fra forsikringsvirksomhetsloven, ikke virker til ugunst for forsikringstakere som får sin premie fastsatt etter de ordinære kriteriene i forsikringsvirksomhetsloven, og ikke etter en porteføljevurdering.

4.

Den konkrete utformingen av dispensasjonsvilkårene vil bl.a. måtte reflektere veivalg i forhold til problemstillinger som nevnt ovenfor. Departementet har foretatt en foreløpig vurdering av dispensasjonsvilkårene og ber om merknader til følgende utkast til vilkår:

  1. Dispensasjonen gjelder forsikringstakere som har opprettet tjenestepensjonsordning i selskapet, når ordningen er omfattet av hovedtariffavtale for kommunal sektor, heretter kommunale pensjonsordninger Alt 1: Selskapet kan dele de kommunale pensjonsordningene inn i en eller flere fellesporteføljer, jf. nedenfor. Alt 2: De kommunale pensjonsordningene skal inngå i en fellesportefølje.
  2. Uavhengig av denne inndelingen skal hver kommunale pensjonsordning hvert år minst tilføres følgende premier:
    • ordinær årspremie som beregnes for hvert år ved årets begynnelse og som etter beregningsgrunnlaget er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon medlemmene vil opptjene i løpet av året, med tillegg av risikopremier og kostnader.
    • reguleringspremie til dekning av oppregulering av medlemmenes pensjonsrettigheter i løpet av året som følge av lønnsutviklingen og av regulering i samsvar med endring i folketrygdens grunnbeløp av pensjoner under utbetaling og opptjent rett til pensjon til arbeidstakere som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon,
    • engangspremier til dekning av andre pensjonsrettigheter medlemmer i tilfelle får i løpet av året, og som først kan beregnes på det tidspunkt rettighetene oppstår.
  1. Ordinær årspremie for den enkelte pensjonsordning skal beregnes innenfor en fellesportefølje som nevnt i pkt 1 etter følgende regler:
    • fellesporteføljen skal tilføre en premie tilsvarende summen av ordinær årspremie beregnet for samtlige medlemmer i de pensjonsordningene som omfattes,
    • den enkelte pensjonsordnings andel av samlet ordinær årspremie til fellesporteføljen skal fastsettes etter forholdet mellom samlet pensjonsgrunnlag for medlemmene i hver av pensjonsordningene.
  1. Årlig reguleringspremie beregnes særskilt for hver fellesportefølje.
  1. Ved premieberegningen skal det gjøres fradrag for de ytelser som etter regelverket for folketrygden kan antas å bli utbetalt fra folketrygden. Viser det seg at ytelser fra folketrygden blir eller vil bli mindre enn lagt til grunn, skal det beregnes tilleggspremie for å dekke differansen.
  1. Forsikringsavtalen kan fastsette at ordinær årspremie skal innbetales i kvartalsvise terminer og at innbetaling av andre premier fordeles over gjenstående terminer. Blir premie ikke innbetalt, bortfaller den økning av pensjonsrettighetene som den ikke innbetalte premie skulle dekke, likevel slik at for meget utbetalt pensjon ikke kan kreves tilbakebetalt.
  1. Premiereserven for en pensjonsordning skal minst tilsvare summen av de premiereserver som trengs for å sikre retten til opptjent pensjon for hvert enkelt medlem av pensjonsordningen, herunder premiereserve for pensjoner under utbetaling og for rett til pensjon for arbeidstakere som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon. Ved beregningen skal det gjøres fradrag i samsvar med pkt. 5 og pkt. 6 annet punktum.
  1. Pensjonsordningene skal tilføres overskudd etter reglene i lov om forsikringsvirksomhet § 8-1 med tilhørende forskrift. Tilført overskudd overføres til premiefondet.
  1. Gjør selskapet bruk av dispensasjonen, gjelder følgende:
    • Hver av fellesporteføljene nevnt i pkt. 1 skal behandles som egen bransje og ha eget bransjeregnskap,
    • Det skal klart framgå hvilke kommunale pensjonsordninger som inngår i en fellesportefølje, og i tilfelle det er flere fellesporteføljer, hvilken fellesportefølje hver enkelt kommunal pensjonsordning inngår i,
    • forsikringsavtaler skal utformes i samsvar med vilkårene her,
    • dispensasjonen gjelder inntil ny lovgivning om kommunale pensjonsordninger er trådt i kraft.

4.

Kredittilsynet uttaler avslutningsvis i sin tilrådning at Kredittilsynet vil komme nærmere tilbake med et forslag til hvordan dispensasjonen rent teknisk kan utformes, herunder hvilke vilkår som bør settes for dispensasjonen.

Departementet ber om at slik tilrådning, herunder merknader til det ovenstående foreligger innen 7.11.2002.

Med hilsen

Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef

Per Øystein Eikrem
avdelingsdirektør

Kopi: Storebrand Livsforsikring AS