Høring - forslag til forskrift for tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Med henvisning til Prop. 122 S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret 2012 – endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m. sender departementet forslag til forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg på høring.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.09.2014

Resultat:

Med henvisning til Prop. 122 S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret 2012 – endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m. sender departementet forslag til forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg på høring.

Vår ref.: 13/674

Med henvisning til Prop. 122 S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret 2012 – endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m. (heretter Prop. 122 S), kap. 7.3.6 sender departementet forslag til forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg på høring. 

Landbruks- og matdepartementet ber om eventuelle kommentarer til forskriftsutkastet innen 15. september 2014. Uttalelsene sendes Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo eller postmottak@lmd.dep.no. Høringsutkastet og høringsuttalelser vil bli lagt ut på Landbruks- og matdepartementets hjemmeside. 

Innledning
I Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken legges det vekt på at landbruket må ta sin del av ansvaret for å redusere egne klimagassutslipp. Klimagasser relatert til landbruket utgjør om lag 8,5 % av de nasjonale klimagassutslippene. Metangass fra husdyrgjødsel utgjør en betydelig del av dette. Biogass produsert på gjødsel, avløpsslam og ulike typer avfall har et vesentlig potensial for å redusere utslipp av klimagasser. Samtidig er ikke biogass bare et klimatiltak, men bidrar også til å redusere bruken av fossile energikilder. I innstillingen til Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, det såkalte klimaforliket, Innst. 390 S (2011-2012) pekte komiteen blant annet på at ”det er viktig å bidra til utvikling av biogass i Norge, blant annet gjennom gårdsbaserte biogassanlegg og store behandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall.” 

For å bidra til dette, ble det i jordbruksoppgjøret 2012 vedtatt å innføre et insentiv for jordbruksforetak til å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg. 

I Prop. 122 S heter det: […]Det foreslås å innføre et pilotprosjekt hvor det gis tilskudd på 15 kroner per tonn husdyrgjødsel som jordbruksforetaket leverer til et biogassanlegg. Tilskuddet vil være nøytralt i forhold til både størrelse og plassering av biogassanlegget. Det settes av 1 mill. kroner til formålet over LUF for 2013. SLF får i oppdrag å utforme utkast til forskrift og forvalte ordningen. Pilotprosjektet vil bli evaluert i 2017, og må da vurderes sammen med øvrige insentiver for biogass.  

I jordbruksoppgjøret 2013 ble det bestemt å doble satsen og avsetningen: […] Avsetningen økes til 2 mill. kroner i 2014 og tilskuddssatsen økes til 30 kroner per tonn husdyrgjødsel. 

Merknader til de enkelte bestemmelser    

Til § 1.Formål
Formålet med forskriften er å redusere utslipp av klimagasser fra landbruket gjennom å stimulere til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.

Til § 2.Virkeområde
Forskriften skal gjelde for alle typer husdyrgjødsel som behandles i biogassanlegg som er lokalisert i Norge. Håndtering av bioresten etter biogassproduksjon er ikke regulert av denne forskriften, men forutsettes å være i tråd med forskrift av 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

Til § 3. Vilkår
Det er en forutsetning for å kunne motta tilskudd etter forskriften at foretaket leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg. Foretaket må videre oppfylle grunnvilkår og vilkår for tilskudd til husdyrhold etter forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. Det er imidlertid ikke krav til at søker rent faktisk søker om produksjonstilskudd, selv om dette vil være tilfelle i tilnærmet alle saker. Foretaket må også kunne dokumentere at anlegget som mottar og behandler gjødselen produserer biogass. Biogassanlegg omfatter stasjonære anlegg for utvinning og behandling av biogass. Det er ikke av betydning om foretaket benytter eget biogassanlegg eller om husdyrgjødselen leveres til et eksternt anlegg.

Til § 4. Beregning av tilskudd
Paragrafen regulerer tilskuddsutmålingen. I Prop. 122 S ble det lagt til grunn at tilskuddet skulle utmåles med samme sats per tonn levert husdyrgjødsel, uavhengig av gjødselens egenskaper som biogassubstrat. Satsen ble fastsatt til å være 30 kr per tonn levert husdyrgjødsel. Tilskuddet er ment å være et insitament for jordbruksforetak til å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg. For å ta høyde for dette, særlig ut fra at vanninnhold ikke skal belønnes på samme måte som tørrstoff, foreslår departementet derfor en metode for beregning av tilskudd basert på mengde tørrstoff i husdyrgjødselen som leveres til biogassanlegg. 

Tilskudd utmåles som en sats per tonn husdyrgjødsel som er levert, vektet for vanninnholdet i gjødselen. Gjødsel med 0 vanninnhold danner referanse, og vektes med faktor 1. Faktoren avtar med økende andel vann etter formelen 1-x2 der x er andelen vann i gjødselen. 

For at (nivået av) insitamentet skal være det samme som fastsatt i jordbruksoppgjøret, foreslås det at satsen omregnes fra de opprinnelige 30 kr per tonn. Ved omregningen har departementet tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig bløtgjødsel med tørrstoffinnhold på 6 %. Vannandelen vil da være 94 % eller 0,94, slik at man må vekte med en faktor 1-0,942 som gir et resultat på 0,12.  Endelig sats blir etter dette 30 kr/0,12 = 250 kr. Regneformelen gjør forskjell på om man leverer vann eller tørrstoff – primært gis det derfor tilskudd ut fra tørrstoffinnholdet i gjødselen, og ikke vannet. 

For å utmåle tilskudd må man fastslå levert mengde gjødsel og vanninnholdet i denne. Dersom husdyrgjødselen leveres til et eksternt anlegg må det legges til grunn at mengde og vanninnhold i levert gjødsel blir målt og omforent mellom leverandør og mottaker. Det vil gi grunnlag for tilskuddsutmåling etter § 4 første ledd. I slike tilfeller må søkeren kunne framlegge dokumentasjon om den husdyrgjødselen som er levert. 

Dersom foretaket benytter eget biogassanlegg, må all husdyrgjødsel benyttes der. Når man benytter eget biogassanlegg vil man ikke nødvendigvis ha mulighet for tørrstoffmålinger av gjødsla. For slike tilfeller innfører § 4 andre ledd en unntaksbestemmelse hvor tilskudd beregnes ut fra en sats per dyr på foretaket. Satsene per dyr er beregnet ved å mate normtallene i tabellen nedenfor inn i samme regneformel som over. 

   Gjødsel-mengde i tonn  Andel vann
Melkeku1)  17,5  0,9
Ammeku1)  10  0,9
Ungdyr av storfe1)   6  0,9
Avlsgris1)   5  0,93
Slaktegris2)   0,5  0,93
1000 Verpehøns og slaktekyllingmødre1)   40   0,7
1000 Livkylling2)    5   0,7
1000 Slaktekylling2)    2  0,7 
1000 Slaktekalkun2)   25  0,7
1000 And2)    5  0,7 
Sau > 1 år 1)    1,2  0,83 
Mjølkegeit1)   1,2  0,83
Hest1)    5  0,83

1) Oppgitt faktor gjelder gjødselmengde per årsdyr

2) Oppgitt faktor gjelder gjødselmengde per slaktede eller leverte dyr 

Kilde til tabellgrunnlaget er denne rapporten: https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/klima-og-miljoprogrammet/prosjekter-2013/forurensning-til-jord-og-vann/nye-estimat-for-gjodselmengder. Verdiene for storfe er tilpasset fra tabell 5 i Bioforsk sin rapport. Sammenliknet med tabell 5 er det omregnet fra hhv. 10,4 %, 11 % og 12,6 % tørrstoff, til 10 %. Det er også foretatt et lite avdrag for gjødsel som havner på beite. Tilsvarende er verdier for svin og fjørfe tilpasset fra tabell 6 og 7. Verdier for sau, geit og hest er tilpasset fra tabell 1. 

Eksempler på tilskuddsberegning
Dersom en hadde hatt en fast sats på 30 kr/kg levert husdyrgjødsel, ville foretaket

for ei ku som leverer 17,5 tonn gjødsel årlig, med 10 % tørrstoff, mottatt 17,5x30= 525 kr i tilskudd. (Dersom denne gjødselen hadde blitt fortynnet til 6 % tørrstoff, noe som er typisk for bløtgjødsel, ville totalmengden utgjort 29 tonn. Det ville gitt 29x30 = 870 kr i tilskudd. Dersom derimot gjødselen hadde tørket helt opp, og man bare leverte tørrstoffet, ville det utgjort 1,75 tonn, som ville gitt 1,75x30 = 52,5 kr i tilskudd.) 

Hvis man derimot benytter regneformelen som ligger i forskriftsutkastet vil ei ku med 29 tonn gjødsel med 6 % tørrstoff føre til at foretaket får et tilskudd på (1-0,942) x 29 tonn x 250 kr = 844 kr. 

Tilskuddet ville dermed havne på samme nivå som tiltenkt i jordbruksavtalen, gitt forutsetning om 6 % tørrstoff. Den foreslåtte formelen sørger for at foretaket mottar samme tilskudd for gjødselen også der man unngår å fortynne med vann. Eksempelvis ville 17,5 tonn gjødsel med 10 % tørrstoff bety (1-0,92) x 17,5 tonn x 250 kr = 831 kr. 

Nærmere detaljer om tilskuddsutmåling vil fremgå av rundskriv fra Landbruks­direktoratet.

Til § 5. Søknad og utbetaling
Av første ledd fremgår det at det skal benyttes søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søknad om tilskudd må være levert innen 20. januar året etter at leveringen av husdyrgjødselen har funnet sted. Fristen må anses overholdt også hvis sendingen er levert til posten innen fristens utløp. Søknader innkommet etter dette tidspunktet skal avvises. Dette innebærer at eventuelle endringer i søknaden eller forhold søker har uteglemt, etter dette tidspunktet bare kan vurderes dersom Landbruksdirektoratet kommer til at det er grunnlag for dispensasjon fra søknadsfristen. 

Beregnet tilskudd under kr 1 000 utbetales ikke.

Til § 6. Administrasjon, dispensasjon og klage
Landbruksdirektoratet er det forvaltningsorganet som er gitt ansvaret for å forvalte denne tilskudds­ordningen, jf. første ledd

Med hjemmel i annet ledd kan Landbruksdirektoratet dispensere fra søknadsfristen i §5 første ledd dersom det foreligger ”særlige tilfeller”. Vilkåret ”særlige tilfeller” innebærer at det må foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde, at de kan slå gjennom overfor de hensyn som ligger bak bestemmelsene. Dispensasjons­adgangen er ment som en sikkerhetsventil og skal kun anvendes i helt spesielle situasjoner. 

I henhold til annet ledd er Landbruks- og matdepartementet klageinstans for vedtak fattet av Landbruksdirektoratet. Klagen skal sendes Landbruksdirektoratet slik at de har anledning til å vurdere saken på nytt før departementet ev. tar stilling til den. 

Til § 7.Opplysningsplikt og kontroll
Første ledd
innebærer at alle søkere av tilskudd plikter å gi de opplysninger som Landbruksdirektoratet finner nødvendig i forbindelse med forvaltning av ordningene. I nødvendighetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Eksempelvis vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om tilskudd, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om tilskudds­utbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. 

Med hjemmel i annet ledd kan forvaltningen også kontrollere foretakets bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddene. Kontrollen kan gjennomføres ved stedlig kontroll hos foretaket, jf. tredje ledd.

Til § 8. Retting av feilutbetalinger
Av paragrafen fremgår det at Landbruksdirektoratet kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller ved krav om tilbakebetaling fra tilskudds­mottakeren. Dette forutsetter omgjøring av det opprinnelige forvaltningsvedtaket, jf. forvaltningsloven § 35. 

Etterbetaling er først og fremst aktuelt i de tilfeller hvor det har blitt utbetalt for lite tilskudd og årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos forvaltningen. Dersom årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos mottaker, for eksempel ved feilopplysninger, er det ikke gitt at en etterutbetaling skal finne sted. Dersom det har blitt utbetalt korrekt tilskuddsbeløp i henhold til søknad, vil mottaker som hovedregel ikke ha krav på etterutbetaling. Dette til tross for at mottaker ville ha mottatt et høyere tilskuddsbeløp dersom riktige opplysninger hadde vært gitt. 

Krav om tilbakebetaling av tilskudd er aktuelt i situasjoner hvor mottaker har fått utbetalt for mye tilskudd. Dette gjelder uavhengig av om feilen skyldes forhold hos forvaltningen eller mottaker, og om mottaker har innrettet seg i god tro. I slike situasjoner har mottaker fått midler han ikke hadde krav på, og hensynet til et korrekt oppgjør og en sikker forvaltning av offentlige midler må dermed som det klare utgangspunktet, veie tyngre enn hensynet til at mottakeren kan ha innrettet seg etter utbetalingen.

Til § 9. Avkorting
Paragrafen regulerer avkorting av tilskudd.  Avkorting forutsetter at feilutbetalingen skyldes at foretaket uaktsomt eller forsettelig har gitt opplysninger som har ført til eller kunne ha ført til en feilutbetaling. Et overordnet mål er å sikre forsvarlig forvaltning av samfunnets fellesmidler. Departementet ser det derfor som rimelig at den som klander­verdig tilegner seg høyere tilskudd enn man er berettiget til, må regne med å kunne tape på dette. I de tilfeller foretaket har gitt uriktige opplysninger i aktsom god tro, kan avkorting ikke finne sted. Det stilles imidlertid strenge krav til et foretaks aktsomhet.

Til § 10.Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv.
Første ledd
fastslår at tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp kan kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Paragrafen tilsvarer bestemmelser i andre tilskuddsforskrifter innenfor Landbruks- og matdeparte­mentets forvaltnings­område. 

Av annet ledd fremgår det at krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet kan motregnes i tilskuddsutbetalinger til foretaket. 

Tredje ledd hjemler adgangen til å kreve renter tilsvarende den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrenten.[1] Der mottakeren har vært i god tro angående feilutbetalingen, pålegges det ingen rente på tilbakebetalingskravet. I tilfeller hvor foretaket burde ha forstått at tilskuddet måtte betales tilbake, løper rentene fra tilbakebetalings­kravet kom frem til mottaker, mens det der foretaket har vist grov uaktsomhet eller forsett, kan det kreves renter fra utbetalings­tidspunktet for det urettmessige tilskuddet.

Til § 11.Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks. 

Med hilsen                                                                        

Kristin Orlund (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                          Line Meinert Rød
                                                                                          seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer



[1] lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling § 3

  • Finansdepartementet
  • Klima- og miljødepartementet
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • Landbruksdirektoratet
  • Miljødirektoratet
  • Fylkesmennene
  • Norges Bondelag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norsk landbruksrådgivning
  • Innovasjon Norge
  • Tomb videregående skole
  • Norsøk
  • Åna fengsel
  • Frevar
  • Valle videregående skole
  • Skjetlein vdg og Skjetlein grønt kompetansesenter
  • Biofosk
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Avfall Norge
  • Vesar
  • Norges naturvernforbund
  • Natur- og ungdom
  • Zero Emission Resource Organisation
  • Oslo kommune, Energigjenvinningsetaten
  • Tel-Tek

Til toppen