NOU 2014: 8

Tolking i offentlig sektor — – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd

Til innholdsfortegnelse

1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

1.1 Utvalgets mandat

Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk varslet en gjennomgang av hvordan tolketjenesten bør organiseres. Tolkeutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. august 2013. Utvalgets mandat har vært som følger:

  • Utvalget skal utrede og fremme forslag til samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering av tolking i offentlig sektor. Med organisering menes systemer for opplæring i bruk av tolk, tekniske løsninger for fjerntolkning og rammevilkår for tolkeoppdrag i offentlig sektor.

  • Utvalget skal beskrive behovet for tolk i offentlig sektor fremover. Utvalget skal ta for seg tolking mellom norsk og andre talespråk. Tolking til og fra samisk og nasjonale minoriteters språk skal inngå i utredningen. Tolking for døve skal ikke inngå i utvalgets utredning.

  • Utvalget skal ta utgangspunkt i hver sektors selvstendige ansvar for å informere, veilede og høre sine tjenestemottakere og beskrive behovet for tolk i offentlig sektor fremover. Utvalget skal i sine forslag ta høyde for forskjeller i utfordringer knyttet til geografi og befolkningssammensetning samt sikkerhets- og beredskapsmessige forhold.

  • Utvalget skal fremme forslag som ligger innenfor rammen av dagens regelverk.

  • Forslag til organisering skal sikre det offentlige tilgang på kvalifiserte tolker, ivareta brukerens rettssikkerhet og gjøre tjenestene i stand til å utføre sine oppgaver i en mangfoldig befolkning. Utvalget skal herunder vurdere hvordan man kan sikre en autorisasjonsordning også for tolker til og fra samisk. Utvalgets forslag skal bidra til en god ressursutnyttelse av midlene det offentlige bruker på tolking.

  • Utvalget skal se hen til organisering av tolking i enkelte sammenlignbare land.

  • Utvalget skal klargjøre de forutsetninger og den usikkerheten som ligger til grunn for forslaget. Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal utredes. Det må spesifiseres hvilke konsekvenser som vil gjelde for de ulike offentlige aktører. Minst ett av forslagene til utvalget skal baseres på uendret ressursbruk.

  • Utvalget vil få et eget sekretariat. Utvalget kan ved behov innhente faglig støtte og innspill underveis, fra blant annet ressurs- og kompetansemiljøer og berørte myndigheter. Utvalget skal vurdere å trekke inn språkfaglig og språkpolitisk kompetanse fra Språkrådet.

  • Utvalget kan også bestille utredninger og data i den grad utvalget selv ikke har kompetanse eller mulighet til å foreta den nødvendige innhenting av kunnskap.

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil nedsette en referansegruppe som kan bistå utvalget med innspill.

  • Utvalget skal avlevere sin utredning senest ett år etter oppstart.

1.1.1 Avgrensing

Utvalgets mandat innebærer at tolking til og fra samisk og nasjonale minoriteters språk skal inngå i utredningen. Utvalget har kommet frem til at tolking ikke er like aktuelt for alle språkene til de fem nasjonale minoritetene i Norge. Omtalen av nasjonale minoriteter er derfor begrenset til kvener, og kort om norske rom (sigøynere) og romani (tatere), jf. kapittel 6.

Tolking for døve (tegnspråktolking) inngår ikke i mandatet. Det er likevel parallelle problemstillinger mellom tolking for døve og tolking til og fra andre språk.

Skriftlig oversettelse er heller ikke en del av mandatet, men også her har utvalget sett parallelle utfordringer, blant annet når det gjelder arbeidssituasjonen for oversettere. God kommunikasjon gjelder både skriftspråk og talespråk. I noen tilfeller kan oversatt skriftlig informasjon avhjelpe behovet for tolking. Dette omtales hovedsakelig i kapittel 4.7.

Når det gjelder avgrensing av hvilke offentlige sektorer som omtales vises det til kapittel 4.

God norskopplæring er helt sentralt for å lykkes med integrering, og kan avhjelpe behovet for tolking. Norskopplæring kan likevel aldri erstatte behovet for tolketjenester. Det vil alltid være situasjoner der det vil være nødvendig å tilkalle kvalifiserte tolker.

1.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt følgende medlemmer:

Anne Kari Lande Hasle (leder), Oslo, tidligere departementsråd, nå spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet

Bjørn Engum, Hvaler, senterleder, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Espen Frøyland, Oslo, avdelingsdirektør, Politidirektoratet

Lena Grønland, Bærum, enhetsleder, Utlendingsdirektoratet

Süleyman Günenc, Nedre Eiker, avdelingsleder, Drammen kommune

Nils Øivind Helander, Kautokeino, seniorrådgiver, Sametinget

Mariann Hval, Drammen, avdelingssjef, Drammen sykehus

Terje Karterud, Trondheim, seniorrådgiver, Domstoladministrasjonen

Hanne Skaaden, Oslo, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Sekretariatet har bestått av Anne Liltved (sekretariatsleder), Liv Kolstad Zehouo og Fatima Zohra El Boukri.

1.2.1 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt syv møter, fordelt over ti og en halv møtedager:

2013

24. september Regjeringskvartalet, Oslo

7.–8. november Regjeringskvartalet, Oslo, og diverse besøk

2014

9.–10. januar Trondheim og Tromsø

12.–13. februar Regjeringskvartalet, Oslo

9.–10. april Regjeringskvartalet, Oslo

18. juni Regjeringskvartalet, Oslo

27. august Regjeringskvartalet, Oslo (halvdagsmøte)

Referansegruppe

Samtidig med at utvalget ble nedsatt, oppnevnte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet en referansegruppe med følgende medlemmer:

Tolkeutvalgets leder Anne Kari Lande Hasle (møteleder)

Advokatforeningen v/Sigrid Broch

Arbeids- og velferdsdirektoratet/NAV v/Mette Hole Jensen

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet v/Chava Savosnick

Dommerforeningen v/Wenche Gjelsten / Arild Kjerschow

Fagforbundet v/Kristin Skogli

Fellesorganisasjonen v/Hannecke Ørn Bruce

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) v/Leonardo Doria de Souza

Legeforeningen v/Ole Henrik Krat Bjørkholt

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) v/Heidi Wyller / Mariette Lobo

Norsk tolkeforening v/Richard Sciaba / Jan Wesenberg / Fardin Roostami

Oslo kommune, Tolketjenesten v/Vesna Pacariz

Sametinget v/Anne Britt K. Hætta

Språkrådet v/Verena Schall / Nina Teigland

Statsautoriserte tolkers forening v/Berit Nordhuus / Hilde Fiva Buzungu

Tolkebyråenes bransjeforening (TBBF) v/Richard Engen

Oslo universitetssykehus (OUS) v/Hege Linnestad / Hanne Løfsnes

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/Kathrine Mosesen

I tillegg har enkelte utvalgsmedlemmer og utvalgets sekretariat deltatt på møtene i referansegruppa. Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) var opprinnelig oppnevnt som medlem av referansegruppa. KIM ble imidlertid nedlagt fra 1.1.14 og deltok ikke på noen av møtene.

Det har vært avholdt tre møter i referansegruppa (10. oktober 2013, 12. desember 2013 og 5. mai 2014).

Referansegruppas oppgave har vært å sikre at Tolkeutvalget får faglige og erfaringsbaserte innspill fra et bredt miljø, og at utfordringer og forslag til tiltak/forbedringer på tolkefeltet blir belyst. Det har også vært av interesse å få innspill om kunnskapsbehov på feltet.

Medlemmene i referansegruppa har blitt oppfordret til å komme med skriftlige innspill til utvalgets arbeid. Fagforbundet, LDO, OUS/Tolkesentralen, Språkrådet og Tolkebyråenes bransjeforening har sendt inn slike innspill. Utvalget har også mottatt ni skriftlige innspill fra tolker og oversettere. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bidratt med kvalitetssikring og innspill til deler av teksten.

Besøk og innledere

Utvalget har vært på flere besøk i tilknytning til utvalgsmøter. På møtet 6. november 2013 besøkte utvalget Alna bydel, Oslo, og Oslo tingrett. 7. november 2013 besøkte utvalget Oslo universitetssykehus.

På møtet 9. januar 2014 besøkte utvalget Domstoladministrasjonen, Trondheim kommune ved Tolk Midt-Norge samt UDIs regionkontor Midt i Trondheim. 10. januar 2014 besøkte utvalget Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Tromsø.

Utvalget har hatt eksterne innledere på følgende møter:

8. november 2013: Kartlegging av tolkebruk i kommunehelsetjenesten, Helsedirektoratet v/Bente Moe

9. januar 2014: Domstoladministrasjonens opplæring i bruk av tolk v/Kari Berget og Hilde Hådem

Organisering av Tolk Midt-Norge og fjerntolking v/Bente Noodt

10. januar 2014: Tolkeprosjektet (tolking via videokonferanse) v/Ann Karin Furskognes

Tolking til og fra samiske og nasjonale minoriteters språk: Sametinget v/Anne Britt Hætta, Kvensk institutt v/Terje Aronsen, Norske kveners forbund v/Ivar Johnsen og Trygg Jakola samt Marit Einejord (kommunikasjonsrådgiver og tolk, UNN) og Inger-Marie Oskal (tolk)

10. april 2014: Forbud mot bruk av barn som tolk, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/Anne Folkvord og Hege Hov Eggen

18. juni 2014: Rapport om tolkene i Nasjonalt tolkeregister, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet v/Katharina Heradstveit og Marie Kvamme

Møter med departementer og offentlige etater

For å få forankret og kvalitetssikret arbeidet, har utvalgsleder og sekretariat hatt møter med en rekke sentrale offentlige aktører: Arbeids- og sosialdepartementet v/departementsråd Ellen Seip, Justis- og beredskapsdepartementet v/departementetsråd Tor Saglie, Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/departementsråd Eivind Dale, Kunnskapsdepartementet v/departementsråd Trond Fevolden og Nærings- og fiskeridepartementet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet v/direktør Mari Trommald, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) v/direktør Ingelin Killengreen, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet v/direktør Geir Barvik, Kriminalomsorgsdirektoratet, KS (Kommunesektorens organisasjon), NAV v/direktør Joakim Lystad, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samt Utlendingsdirektoratet v/direktør Frode Forfang.

I tillegg har utvalgsleder og sekretariat hatt møter med Norsk tolkeforening og Tolkebyråenes bransjeforening (TBBF).

Det har også vært flere møter med oppdragsgiver (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet), både på administrativt og politisk nivå.

Utvalgsleder har holdt innlegg under Integrering- og mangfoldsdirektoratets erfaringskonferanse 28. november 2013 om bruk av tolk i offentlig sektor og på møte i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets kompetansegruppe for dialog og mangfoldssensitivitet innen barnevernsfeltet 28. februar 2014.

Utvalgsleder, utvalgsmedlemmer og sekretariatet har deltatt på flere seminarer og konferanser, blant annet OUS’ og Språkrådets konferanse om sykehuset, samfunnet og språket 11. oktober 2013, IMDis arrangement 10. februar 2014 i anledning besøket av direktør John Beever v/NAATI (National Accreditation Authority for Translators and Interpreters, Australia), Norsk sykehus og helsetjenesteforenings nasjonale konferanse om innvandrerhelse 12.–13. mai 2014, SSBs seminar om befolkningsfremskrivinger 17. juni 2014 samt diverse seminarer i regi av Tolkesentralen v/Oslo universitetssykehus (OUS).

Kartlegginger og utredninger

Utvalget kan, ifølge mandatet, bestille utredninger og data i den grad utvalget selv ikke har kompetanse eller mulighet til å foreta den nødvendige innhenting av kunnskap. Ifølge Utredningsinstruksen, pkt. 2.1, er konsekvensutredninger en sentral del av oppgaven for offentlige utvalg.1 Det skal gis en realistisk tidsramme for arbeidet.

To av utvalgets medlemmer, Espen Frøyland og Hanne Skaaden, med spesialkompetanse på henholdsvis samfunnsøkonomiske analyser og utdanning av tolker, har bidratt særskilt til enkelte kapitler.

Seniorrådgiver Atle Gøthesen har bidratt med å utarbeide forslag til lovhjemling av plikt til å bruke kvalifisert tolk i offentlig sektor.

Advokat Robert Myhre har utredet handlingsrom og virkemidler for offentlige myndigheter knyttet til anskaffelsesregelverket og sikring av kvaliteten på tolketjenester.

Jurist Magnus Christiansen har gitt innspill om standardiserte avtaler ved kjøp av tolketjenester.

Seniorrådgiver Geir Sverre Braut (tidligere ass. direktør i Helsetilsynet) har gitt kommentarer til tekstutkast om sikkerhet og beredskap og om tilsyn.

For å kunne svare på mandatet har utvalget foretatt kartlegginger blant noen sammenliknbare land og blant kommunale tolketjenester. Utvalget har sendt spørsmål om organisering av tolkefeltet til myndigheter og ressurspersoner i Danmark, Sverige, Island, Finland, Storbritannia og Australia.

Utvalget har sendt spørsmål til de åtte kommunale tolketjenestene for å få oppdatert informasjon om deres virksomhet.

Videre er det sendt ut spørsmål til enkelte medlemmer av referansegruppa knyttet til tolkenes egnethet i ulike tolkesituasjoner.

Fotnoter

1.

http://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2000-02-18-108 hentet 14.8.14

Til dokumentets forside