Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Rapport fra pensjonspolitisk arbeidsgruppe 2023.

Rapporten publiseres årlig av Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, og beskriver hovedtrekk ved utviklingen i uttak av pensjon, yrkesaktivitet og inntekt i den eldre befolkningen. Den gir dermed et bilde av hvordan pensjonsreformen har påvirket sysselsetting og pensjonsuttak i folketrygden, og i privat og offentlig sektor. Årets rapport bekrefter i all hovedsak at de trendene vi har sett over flere år, fortsetter.

Antall mottakere av alderspensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjoner øker. Den årlige veksten er derimot avtakende. I 2022 var det over en million personer som mottok alderspensjon fra folketrygden. Blant alderspensjonister utgjorde personer med minstepensjonsnivå om lag 13,2 prosent i 2022. Hovedbildet er at andelen minstepensjonister er fallende.

Folketrygdens utgifter til alderspensjon utgjorde i 2022 om lag 272 mrd. kroner. 2021 var det første året da innsparingselementene i pensjonsreformen forventes å ha bidratt til reduserte utgifter. Det er anslått at pensjonsreformen i 2022 har bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon med 4,9 mrd. kroner. Innsparingene er forventet å øke i årene framover

Andelen som mottar uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene i alderen 62–66 år fortsetter å falle. Utviklingen varierer imidlertid mellom ulike grupper.

Andelen medlemmer i privat sektor som omfattes av innskuddsordninger stiger jevnt, og var i 2022 på 94,5 prosent. 

Et av hovedmålene med pensjonsreformen er å få flere til å stå lenger i arbeid. Rapporten viser at reformen har gitt økt yrkesaktivitet, særlig i den delen av privat sektor som omfattes av AFP. Andelen lønnstakere var høyere i 2022 enn for fem år siden for alle aldersgruppene fra 60 til 74 år.

Realinntekten til personer over 62 år har økt kraftig de siste ti årene, særlig som følge av muligheten til å kombinere full jobb og full pensjon. Realverdien av alderspensjon fra folketrygden har imidlertid hatt en svak utvikling, som følge av lav gjennomsnittlig reallønnsvekst som har gitt lav årlig regulering. Minstepensjonen har hatt en bedre utvikling, bl.a. som følge av særskilte tillegg i minstepensjonen for enslige.