Arbeids- og ansettelsesforhold

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Arbeids- og ansettelsesforhold

  • Arbeids- og ansettelsesforholdene til utsendte arbeidstakere er regulert av det såkalte utsendingsdirektivet som allerede er gjennomført i Norge. Tjenestedirektivet påvirker ikke dette.
  • Lønnsvilkår er ansett for å være et forhold forbeholdt partene i arbeidslivet. I forbindelse med EØS-avtalen ble det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler som fortsatt vil gjelde uavhengig av tjenestedirektivet.
  • Dette innebærer at HMS-reglene i arbeidsmiljøloven ikke påvirkes av forslaget og at det er norske tilsynsmyndigheter som har ansvaret for kontroll.
  • I de norske kommentarene er det påpekt at siden utendingsdirektivet ikke er uttømmende, der det visse uklarheter ved effektene av forslaget.

Direktivforslaget, slik det nå foreligger, innebærer at arbeidstakernes arbeids- og ansettelsesvilkår blir ivaretatt gjennom reglene nedfelt i direktivet om utsending av arbeidstakere (96/71/EF). Utgangspunktet er at disse bestemmelsene, som ble innlemmet i EØS-avtalen 30. april 1998, skal gå foran opprinnelseslandsprinsippet i det foreslåtte tjenestedirektivet.

Rent konkret betyr dette at helse-, miljø og sikkerhetsregelverket i den norske arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, nå som før, kommer til anvendelse på utenlandske virksomheter som opererer som tjenesteytere i Norge. Dette vil være i tråd med målsettingen om at vi i Norge ønsker å ha et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet uavhengig av hvilken nasjonalitet den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver har. Det vil også være norske myndigheter som skal føre kontroll og tilsyn med at disse reglene følges i Norge.

I de norske kommentarene har vi pekt på at det forslaget er noe uklart, bl.a. siden utsendingsdirektivet ikke er uttømmende. Viktige aspekter knyttet til HMS faller utenfor dette direktivet, f.eks. krav til utstyr og arbeidsprosesser som er hjemlet i annet regelverk enn arbeidsmiljøloven. Vi har derfor bedt om klargjøring av effekter av tjenestedirektivet for HMS-regelverk som ikke omfattes av utsendingsdirektivet. Det er en forutsetning for norske sikkerhets- og arbeidsmiljømyndigheter at man fremdeles skal kunne stille nasjonale HMS-krav også til utenlandske virksomheter som opererer i det norske tjenesteytingsmarkedet, og at det er norske myndigheter som skal føre kontroll med dette.

Når det gjelder spørsmålet om lønnsvilkår, så er dette ansett for å være et forhold forbeholdt partene i arbeidslivet. I forbindelse med EØS-avtalen ble det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Denne loven vil fortsatt gjelde uavhengig av tjenestedirektivet. En partssammensatt nemnd (Tariffnemnda) kan etter begjæring fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon av en viss størrelse, treffe vedtak om at lønns- og arbeidsvilkår i en landsomfattende tariffavtale skal gjøres helt eller delvis gjeldende for alle arbeidstakere innefor avtaleområdet. Også utstasjonerte arbeidstakere på midlertidig tjenesteoppdrag vil omfattes Som kjent fattet Tariffnemnda sitt første vedtak om allmenngjøring 11. oktober då. Dermed har også dette virkemiddelet mot sosial dumping blitt tatt i bruk.

Direktivet legger opp til å forenkle rutinene i forbindelse med utstasjonering av arbeidstakere. Bl.a. blir det eksplisitt sagt at det ikke er lov å kreve at det enkelte firma skal ha en representant i det landet der tjenesten utøves. Bakgrunnen for forslaget er at bedrifter ikke skal pålegges krav som medfører at de i praksis må åpne et kontor i hvert land de opererer i. Det kan heller ikke kreves at all dokumentasjon om de sysselsatte skal finnes i vertslandet, men relevant dokumentasjon skal kunne framskaffes på anmodning.