Brev fra Kredittilsynet 25.05.2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Finansdepartementet

Postboks 8008 Dep

0030 Oslo

Vår ref.:

Arkivnr.:

Deres ref.:

Dato:

2000/4033

415

25.05.2000

1. Innledning

Kredittilsynet viser til at det i dag eksisterer tre adskilte forskrifter om grunnfondsbevis i henholdsvis sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper. Ved revisjonen av forskriften for sparebanker høsten 1998 ba departementet, i brev av 28.9.1998, tilsynet vurdere Sparebankforeningens utkast til endring av forskrift 19.10.1990 nr 809. I denne forbindelse uttalte Kredittilsynet i brev av 2.10.1998 til Finansdepartementet at:" Utkastet har imidlertid en noe annen systematikk enn dagens forskrift. Hvis denne følges bør derfor også systematikken i forskrift 19.10.90 nr 810 om grunnfondsbevis for kredittforeninger og forskrift 19.10.90 nr 811 om grunnfondsbevis for gjensidige forsikringsselskaper endres tilsvarende." Kredittilsynet følger herved opp det tidligere fremsatte forslaget.

Forskriftene om grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger har ikke blitt endret siden de trådte i kraft den 19.10.1990. I mellomtiden har relevant lovgivning, for eksempel aksjelovgivningen, blitt endret. Utkastet til ny og samordnet forskrift er derfor blant annet ment å være en oppdatering av og tilpasning til dagens lovgivning av forskriftene for kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper. Videre utgjør utkastet etter tilsynets oppfatning en hensiktsmessig harmonisering av regelverket for grunnfondsbevis. Hertil kan det nevnes at de løsninger som ble valgt ved overgangen fra den forrige sparebankforskriften til dagens utgave i hovedsak er foreslått gjort gjeldende for alle tre kategoriene institusjoner. Kredittilsynet anser også at det er positivt å forenkle regelverket ved å erstatte tre forskrifter med én.

De tre forskriftene hadde opprinnelig store likhetstrekk både hva gjaldt struktur og ordlyd. Dette forholdet har imidlertid endret seg etter som sparebankforskriften har vært gjenstand for en rekke endringer siden 1990. Gjeldende sparebankforskrift er tilpasset allmennaksjeloven. Utkastet til felles forskrift har derfor tatt utgangspunkt i denne forskriften. For sparebanker innebærer ikke forskriftsutkastet materielle endringer.

Særlig vil tilsynet gjøre oppmerksom på at de foreslåtte endringer vil begunstige grunnfondsbeviseiere i kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper på samme måte som utviklingen i sparebankforskriften har gitt grunnfondsbeviseierne anledning til å sikre seg en stadig større andel av årsoverskuddet.

2. Nærmere om de tidligere endringene i sparebankforskriften

Det har vært endringer i Sparebankforskriften 4 ganger siden den ble innført i 1990. De viktigste endringene skjedde i 1995 og 1999. I 1995 ble sparebankforskriften endret på 5 vesentlige punkter. Disse endringene var kort fortalt som følger:

  1. bestemmelse som sa at overkurs ved tegning av grunnfondsbeviskapital etter fradrag for omkostninger ved tegning skal tillegges et overkursfond ble tatt inn i forskriften.
  2. bestemmelse ble tatt inn som sa at eierretten til grunnfondsbeviskapitalen, utjevningsfondet og overkursfondet i tilfelle avvikling av banken skulle tilfalle grunnfondsbeviseierne forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør
  3. bestemmelse ble tatt inn som fastsatte prioritetsforholdet mellom de ulike deler av sparebanks ansvarlige kapital
  4. bestemmelsen om utjevningsfondets maksimale størrelse ble opphevet.
  5. bestemmelsen som begrenser adgangen til å avsette av årsoverskuddet til utjevningsfondet ble endret ved at utjevningsfondet skulle inngå i telleren i grunnfondsbevisbrøken.

Både forskriften for grunnfondsbevis i kredittforeninger og for grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskaper inneholder i dag bestemmelser om den maksimale størrelsen på utjevningsfondet og begrensninger på adgangen til årlig å avsette av årsoverskuddet. Begge disse bestemmelsene er forslått tatt vekk i den nye forskriften.

En ny forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker trådte i kraft 9.2.1999. Bakgrunnen var behovet for å tilpasse den daværende forskriften til den nye aksjelovgivningen. Viktige endringer var som følger:

  1. i stedet for å regulere aksjelovens anvendelse i en egen bestemmelse ble innholdet tatt eksplisitt inn i de paragrafer hvor allmennaksjelovens regler gis anvendelse.
  2. bestemmelsen som regulerte " Erverv av egne grunnfondsbevis/lån med mer" ble utvidet med et tillegg som følger allmennaksjeloven kapittel 9. II. Erverv av egne aksjer på annen måte enn ved tegning.
  3. Det ble innført regler som regulerte tre nye instrumenter i sparebankeforskriften " Lån med rett til å kreve utstedt grunnfondsbevis", " Tegningsrettsgrunnfondsbevis" og " Frittståendetegningsretter".
  4. bestemmelsen som regulerte opptak av ansvarlig lån på særlige vilkår ble opphevet.
  5. endring i bestemmelsen som regulerer summen av utbytte og avsetning til utjevningsfondet. Endringen innebærer at grunnfondsbeviseierne alene tildeles avkastningen på den egenkapital som overkursfondet representerer.

Den 10.1.2000 trådte det i kraft endringer som nøytraliserte effekten av den nye regnskapsloven på grunnfondsbrøken som regulerer utbytte og avsetning til utjevningsfond.

3. Nærmere om grunnfondsbeviseiernes stemme-, og representasjonsrett og valg

3.1Eierbegrensninger

Etter gjeldende grunnfondsbevisforskrifter er hovedreglen i finansieringsvirksomhetsloven (FIL) § 2-2 om at ingen kan eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i en finansinstitusjon, gjort gjeldende også for grunnfondsbevis. Det samme gjelder unntakene fra denne 10 prosentsreglen i samme bestemmelse.

Dette er videreført i forskriftsutkastet kap. 2.

3.2Representasjonsrett og valg

Både for sparebanker, gjensidige selskaper og kredittforeninger har grunnfondsbeviseierne representasjonsrett i institusjonens høyeste organ dvs. henholdsvis i forstanderskapet, generalforsamling eller representantskapet.

For sparebanker har grunnfondsbeviseierne rett til å velge en fjerdedel av medlemmene i forstanderskapet/representantskapet. Forskriftene inneholder bestemmelser om hvordan denne fjerdedelen skal velges. For kredittforetak kan tilsvarende fastsettes i vedtektene.

For gjensidige selskaper følger det at alle grunnfondsbeviseiere har en stemme på generalforsamlingen. Det skjer derfor ikke noe valg blant grunnfondsbeviseierne om representasjonsrett i generalforsamlingen. Forskriften fastsetter imidlertid at grunnfondsbeviseierne til sammen ikke skal kunne avgi stemmer for mer enn 25 prosent av stemmene på generalforsamlingen.

Ovennevnte gjelder representasjonsretten i finansinstitusjonens øverste organ. For gjensidige selskaper følger det av gjeldende forskrift at vedtektene kan inneholde bestemmelser om representasjonsrett også i representantskapet dersom forsikringsselskapet har et slikt.

I og med at grunnfondsbeviseiernes representasjonsrett i finansinstitusjonens øverste organ følger et noe ulikt system, vil det i en samlet forskrift for grunnfondbevis være forskriftsbestemmelser som bare regulerer gjensidige selskaper og bestemmelser som bare regulerer sparebanker og kredittforening.

I sistnevnte kategori kommer regler om valg av representanter for grunnfondsbeviseierne til forstanderskapet i sparebanker og til representantskapet i kredittforeninger. Gjeldende grunnfondsbevisforskrifter har derfor bestemmelser om dette. Disse er videreført i forskriftsutkastet kap. 4, dog slik at bestemmelsen om møteledelse er tilpasset aksjeloven.

3.3Stemmerett

For finansinstitusjoner organisert som aksjeselskaper fastsetter FIL § 2-4 stemmeretts- begrensninger for hver enkelt aksjonær på generalforsamlingen. Ingen kan stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i selskapet eller for mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert på generalforsamlingen.

Som nevnt over gjelder det begrensninger på grunnfondsbeviseierne samlede innflytelse i finansinstitusjonen. De skal ikke til sammen kunne utgjøre eller velge mer enn en fjerdedel av stemmene i institusjonens øverste organ. Gjeldende forskrifter om grunnfondsbevis inneholder imidlertid også begrensninger i stemmeretten for hver enkelt grunnfondsbeviseier.

I gjeldende forskrift for gjensidige selskaper følger det at FIL § 2-4 gjelder. I og med at grunnfondsbeviseierne møter og stemmer på generalforsamlingen vil det være avstemminger i dette organet begrensningen i FIL § 2-4 får anvendelse på.

Stemmerettsbegrensningen er også inntatt i gjeldende forskrifter om grunnfondsbevis i sparebanker og kredittforeninger. Her er bestemmelsen knyttet til de valg som skjer av representanter til henholdsvis forstanderskapet og generalforsamlingen.

I forskriftsutkastet er stemmerettsbegrensningen i form av en henvisning til FIL § 2-4 tatt inn i en egen bestemmelse, jfr. utkastets § 17. Av pedagogiske grunner det tatt inn en henvisning til § 17 i bestemmelsene om valg av representanter til forstanderskapet/representantskapet jfr. utkastet § 22 første ledd.

Kredittilsynet legger til grunn at Finansdepartementet sender utkastet til forskrift på høring.

Med hilsen

Bjørn Skogstad Aamo

Kjell Arne Aasgaarden

Vedlegg: Utkast til samordnet grunnfondsbevisforskrift

VEDLEGG