Høringssvar fra Universitetet i Oslo
Høringssvar fra UiO til KD om prioriteringer for et nytt europeisk forskningsområde, European Research Area (ERA)
Vi takker for muligheten til å gi våre innspill til norske prioriteringer for et nytt europeisk forskningsområde (ERA). Vi har valgt å formidle noen sentrale overordnete kommentarer i dette svaret, samt innspill knyttet til hovedprioriteringene til ERA. Som medlem i The Guild, et nettverk av ledende bredde- og forskningsuniversiteter i Europa, har UiO bidratt til The Guilds samlede innspill til utformingen av et nytt ERA. Innspillene i dette høringssvaret bygger til dels på innspillene til The Guild.
ERA og utviklingen av den europeiske forskningspolitikken betyr mye for hvordan UiO kan fylle sin rolle nasjonalt og på den europeiske arenaen. Betydningen for norsk forskning av å ta del i et felles område for forskning i Europa er grundig understreket i den siste evalueringen av Norges deltagelse i EUs rammeprogram, Horisont 2020. ERAs betydning for norsk forskning og UiO favner videre enn Horisont 2020/Europa og vi ønsker velkommen en ny giv for dette samarbeidet. Kampen mot coronaviruset viser til det fulle betydningen av multilateralt samarbeid om vitenskap og herunder et felles europeisk forskningsområde. Det understreker hvor viktig det er at ERA omfatter hele spektret fra grunnforskning til forskningsbasert innovasjon, og at ERA også fremmer langsiktig satsing på grunnleggende forskning i bredden av fagområder. Vitenskapelig bredde, kvalitet og langsiktighet er del av vårt felles kunnskapsreservoar som kan aktiveres når vi står overfor akutte problemer som krever faglig funderte og kollektive løsninger.
Overordnete innspill:
• Forskningens egenverdi og ERAs verdigrunnlag. Forskningens uavhengighet og integritet – fri kunnskapsutvikling og -dannelse, langsiktighet, kvalitet i forskningsinnsatsen – er verdier og hensyn som er under press i deler av Europa. Akademisk frihet og ansvar, og universitetenes autonomi må tydelig etableres som ERAs verdifundament. Det er viktigere enn noensinne at grunnforskning, fremragende forskningskvalitet og behovet for langsiktighet forsvares i ERA. ERA skal bidra til en samordning av FoU-politikk mellom landene i Europa og er derfor en viktig plattform for å ivareta en kultur og praksis som verdsetter og fremmer akademisk frihet, universitetenes autonomi og grunnforskningens rolle i et europeisk kunnskapssamfunn, kunnskapsdemokrati og en kunnskapsøkonomi. Til tross for at prinsippet om akademisk frihet er nedfelt i EUs Charter for Fundamental Rights har vi sett hvordan disse verdiene ikke lenger kan tas for gitt. Det politiske klima, også i deler av Europa, har strømninger som direkte og indirekte undergraver prinsippet om akademisk frihet og vitenskapens egenverdi og rolle i samfunnet. Det er derfor viktig at europeiske ledere klart går i forsvar for akademiske verdier som del av det europeiske forskningsområdet.
• Ivareta ERAs kjerneoppdrag. Å styrke de nasjonale og europeiske rammevilkårene for fremragende forskning - herunder «grensesprengende forskning» - bør videreføres som ERAs kjerneoppdrag. Det må være et styrende prinsipp for ERAs prioriteringer. Når forskning i Europa knyttes bedre til samfunnet forøvrig og til andre politikkområder er det viktig å holde fast ved de utfordringer som forskningssektoren står ovenfor. Det er viktig at ERA opprettholder en god balanse mellom politikk og virkemidler som er rettet mot grunnleggende forskning, og de som er rettet mot utfordringsdrevet, anvendt forskning og forskningsbasert innovasjon.
• Mer effektiv styring av ERA. For å nå målene for ERA, er det viktig at aktører på høyt politisk nivå viser et større engasjement for hvordan ERA skal styres. Dette er viktig for å få i stand en mer effektiv gjennomføring av prioriteringene for ERA. På dette punktet er det også viktig at policyprosessen åpner opp for at flere interessenter inkluderes i planlegging og gjennomføring av ERA-prioriteringene for å få til økt engasjementet blant forskere og forskningsmiljøer. Det vil være avgjørende at universitetene involveres for å nå målene på nasjonalt og europeisk nivå.
• Sterkere kobling til forskningsbasert utdanning. UiO støtter forslaget i ERAC Opinion om å styrke koblingen mellom forskning og utdanning og for å fremme en mer helhetlig tilnærming til utdanning, forskning og innovasjon. Universitetenes kjerneaktivitet omfatter både forskning og utdanning. Forskning og utdanning er ved universitetene uløselig knyttet sammen både faglig, organisatorisk og økonomisk. For universitetene er koblingen mellom forskning og utdanning helt vesentlig, og en forutsetning for å kunne tilby forskningsbasert utdanning som bringer studentene i kontakt med kunnskapsfronten og legger til rette for at studenter kan ta del i kunnskapsutvikling. En viktig kilde til innovasjon og samfunnsutvikling som springer ut fra grunnforskning er kandidater som går ut i samfunns- og næringsliv med sin forskningskompetanse og forskningsbaserte kunnskap. Manglende prioritering av grunnleggende forskning har dermed direkte og langsiktige konsekvenser også for kvaliteten av de forskningsbaserte utdanningene.
UiO støtter videreføring av de seks prioriteringene i dagens ERA, og har følgende innspill til utvikling av prioriteringene:
• Økte investeringer til forskning og innovasjon: Samlede utgifter til forskning og utvikling har ikke økt de siste årene i Europa og de fleste deltakerlandene i ERA ligger under målet om å investere minst 3 prosent av BNP i forskning og utvikling. For å sikre effektiviteten av et nytt ERA, bør deltakerlandene vise en økt forpliktelse for å realisere målet om tre prosent av BNP til forskning og utvikling.
Ifølge ERA Progress report fra 2018, har det vært en betydelig reduksjon i gjennomsnittlig investeringsvekst til “fremragende forskning” i 2016, sammenlignet med perioden 2010-2013. Dette henger sammen med at noen land kutter eller ikke øker sine offentlige utgifter til FoU, samt mangel på konkurransebasert finansering til forskning i noen land. Vekst i offentlige investeringer i langsiktig grunnforskning gjennom konkurransebaserte arenaer og institusjonell finansiering bør stå i sentrum for et fornyet ERA. Økte investeringer må ikke knyttes bare til anvendt forskning og innovasjon. Det er videre viktig at deltakerlandene selv øker finanseringen av fremragende forskning/grunnforskning, og at EU-finansering ikke erstatter landenes egen finansiering.
• Vitenskapelig bredde og HUMSAM-fagenes bidrag. Det er viktig at HUMSAM-fagenes (herunder humaniora, jus, samfunnsvitenskap, utdanningsvitenskap og teologi) bidrag løftes fram for å takle de store samfunnsutfordringene, og bidra til realiseringen av bærekraftsmålene og EUs mål for det grønne skiftet (European Green Deal). Nasjonal og europeisk innsats for å adressere de globale samfunnsutfordringene må ikke bare begrense seg til et fokus på teknologiutvikling, men bruke en bred tilnærming. Her bør universitetenes faglige bredde og perspektiver fra samfunnsvitenskap og humaniora stå helt sentralt. Igjen vil vi understreke betydningen av at ERA finner en god balanse mellom utfordringsdrevne tiltak som springer ut av ambisiøse politiske målsetninger i bærekraftsagendaen og finansiering av forskerinitiert, grunnleggende forskning i Europa. ERA trenger å sikre Europas kunnskapsbasis ved å investere i forskning der «impact» ikke nødvendigvis er synlig på kort sikt.
• Forskermobilitet. Forbedring av forholdene for økt mobilitet av forskere må forbli en sentral prioritering for det nye ERA. Flere hindringer for forskermobilitet gjenstår, for eksempel hindringer knyttet til pensjonsrettigheter og tilgang til helsetjenester. Det er viktig at ERA legger til rette for forskermobilitet i hele Europa og at det tas tak i geografiske ubalanser for mobilitet, og hjerneflukt i visse land og regioner i Europa. Gitt utviklingen den siste tiden der nasjonalstatlige grenser igjen reises også i Europa, blir det en stor utfordring for ERA å håndtere og stimulere til forskermobilitet.
• Åpen forskning er et sentralt tema på den nasjonale og europeiske forskningspolitiske agendaen. Åpen forskning handler i grunnen om å sikre forskningens integritet, gjøre forskningen tilgjengelig og å dele kunnskap på tvers av sektorer, samfunnslag og landegrenser. UiO advarer mot en for instrumentell innretning i forståelsen av åpen forskning der den knyttes for tett til behovet for raske løsninger på vår tids store utfordringer.
Bruk av åpen forskning i evaluering av forskere og forskning bør ikke tvinges frem igjennom ERA eller gjennom virkemidler i Horisont Europa. Nye løsninger må respektere institusjonenes autonomi og bygge på erfaringsutveksling og retningslinjer, snarere enn harmonisering som ser bort fra forskjellige nasjonale og institusjonelle betingelser og ulike behov og tradisjoner på tvers av fagdisipliner.
• Forskningens samfunnsrolle. UiO støtter erkjennelsen i ERAC Opinion om at mer bør gjøres for å øke synligheten av ERA, samt bevisstheten rundt forskningens samfunnsbidrag. Et fornyet ERA bør ta en ledende rolle i å fremme forskningens uunnværlige rolle for demokratiet og kritisk, kunnskapsbasert samtale i samfunnet, i en tid som preges av overflod av informasjon og falske nyheter. Borgernes tillit, og deres forståelse av og tilgang til vitenskapsbasert kunnskap er et avgjørende element i demokratiet. Universiteter skal hegne om akademisk frihet og ansvar, og samtidig bidra med forskning som samfunnet opplever som nyttig, og legge et godt grunnlag for at kunnskap kan tas i bruk.
Borgermedvirkning (citizen engagement) i forskningsprosjekter kan være viktig verktøy for å nå dette målet, men bør ikke pålegges forskerne. Et nytt ERA bør fremme en fleksibel tilnærming til borgermedvirkning hvor forskernes autonomi respekteres.