Høyringssvar frå NTNU

Vi viser til deres brev og høringsnotat av 09.05.2019 med invitasjon til å komme med synspunkter på forslag til endringer i Skattefunn-ordningen. NTNU takker for muligheten til å komme med et høringsinnspill.

NTNU mener at endringer i ordningen bør ha til hensikt å øke samspillet mellom bedrifter og FoU-institusjoner. Slikt samarbeid er svært viktig for omstillingsevnen til norsk næringsliv, og gir god samfunnsøkonomisk effekt. Vår merknad til forslagene til endringer er knyttet til hvordan ordningen kan styrke samarbeidet.

Selv om vi synes at intensjonen er god, ser vi at Samfunnsøkonomisk analyses forslag om å øke fradragsprosenten til 25 pst. for prosjekter hvor minst halve budsjettet brukes på innkjøpt FoU fra godkjente forsknings-institusjoner kan være uhensiktsmessig.

Vi mener, slik også Norges forskningsråd foreslår i sitt høringssvar, at det heller bør stimuleres til økt samhandling mellom bedrifter og FoU-institusjoner ved at de reelle, fakturerte timekostnader fra FoU-institusjonene legges til grunn i fradragsgrunnlaget uavhengig av hvilken andel av de samlede prosjektkostnadene dette utgjør.

Vi foreslår, som Forskningsrådet, at det for dokumenterte kostnader for kjøp av tjenester fra godkjent FoU-institusjon kan gis 25 pst. fradrag av totale prosjektkostnader, og uavhengig av bedriftens størrelse. For de prosjektkostnadene bedriften ellers har vil normal fradragssats gjelde.

Vi mener at dette kan gi en økt stimulans til samarbeid mellom bedrifter og FoU institusjoner, en hensiktsmessig risikoavlastning for aktiviteter som har større grad av usikkerhet rundt utfall, og en god utnyttelse av det offentliges investeringer i FoU-institusjonene.

Vi ønsker altså at reelle timepriser fra FoU institusjoner skal benyttes når utgifter skal dokumenteres i Skattefunnordningen. Som universitet er vi pålagt å prise etter den såkalte TDI-modellen (totalkostnadsmodell for prosjekter med eksternfinansiering som synliggjør direkte og indirekte kostnader). Målet med modellen er å sikre at eksternt finansierte forskningsprosjekt budsjetteres og regnskapsføres slik at alle direkte og indirekte kostnader synliggjøres. Våre timepriser er normalt vesentlig høyere enn den interne timekosten som bedriftene har i forbindelse med sin egenutførte forskning (600 kr per time iht Skattefunnordningen). Våre priser fremkommer som et resultat av høy kompetanse i form av personell, avanserte laboratorier etc. Vår spisskompetanse og våre laboratorier er en langsiktig investering i hovedsak gjort av det offentlige, som bør benyttes av næringsliv. Staten bør derfor gjennom insentiver, legge til rette for at denne investeringen gir høyest mulig avkastning gjennom å stimulere til anvendelse gjennom samarbeid mellom oss og næringsliv.

Vi støtter oss på Forskningsrådets vurdering av at et slik tiltak vil kunne kontrolleres ved revisorbekreftelse av fakturerte kostnader og attestasjon gjennom RF-1053 skjemaet.