Høyringssvar frå Corvus Norway AS

Høringssvar vedrørende foreslåtte endringer i SkatteFUNN, ref høringsbrev og høringsnotat av
9.5.19.
Innledning
Corvus Norway AS er svært glade for at SkatteFUNN er foreslått videreført, men opplever samtidig at
de endringene som er foreslått i sum representerer en svekkelse av ordningen for de fleste brukere.
SkatteFUNN er en svært viktig ordning for norsk næringsliv. Ordningen motiverer til økt FoU-innsats
og innovasjonsvirksomhet. I høringsbrevet står det at forrige evaluering av SkatteFUNN skjedde i
2008, men det er bare delvis riktig. Statistisk sentralbyrå gjorde en grundig analyse av SkatteFUNN og
andre ordninger som forvaltes av Forskningsrådet og InnovasjonNorge i 2016. I den analysen er
virkningen av de ulike ordningene også estimert kvantitativt opp mot viktige effektparametere som
verdiskaping, arbeidsplasser og salgsinntekter etter hhv 3 og 6 år. Tabell 6.15 på side 78 i rapporten
viser at SkatteFUNN har stor effekt på alle disse parametrene, og at effekten er høyere for
SkatteFUNN enn for øvrige ordninger som forvaltes av InnovasjonNorge og Forskningsrådet. Gitt det
høye prosjektvolumet, har også tallene for SkatteFUNN lavere statistisk usikkerhet enn tallene for
øvrige ordninger.
Vi har forståelse for at departementet har et kontrollbehov og applauderer endringer som gir
redusert misbruk. Men med bakgrunn i det ovenstående er det samtidig vårt syn at man bør tilstrebe
størst mulig ro og forutsigbarhet rundt ordningen, og at man bør være varsom med å innføre
endringer som kan svekke ordningen for næringslivet. Vi tillater oss derfor å gi kommentarer til de
punktene hvor vi er uenig i departementets forslag.
Kommentarer
Redusert maksimalt fradragsgrunnlag til 25MNOK
Departementet foreslår å fjerne tilleggsrammen på 25MNOK for innkjøpte FoU-tjenester fra godkjent
FoU-institutt.
Vår kommentar. Forslaget vil kunne svekke ordningens betydning for de prosjektene som er mest
forskningsintensive og har størst samfunnsmessig nytte. Forslaget vil også kunne påvirke graden av
samarbeid mellom næringsliv og FoU-institusjoner i negativ retning. Det mener vi harmonerer dårlig
både med målet om økt kvalitet i forskningen og med målet om å fremme samarbeid,
kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom akademia og næringslivet. Vi forstår hverken
Samfunnøkonomisk institutt eller departementet sin argumentasjon. De konkurransebaserte
ordningene fungerer slik at relativt få prosjekter mottar støtte fordi det er konkurranse om en
pengepott med forhåndsbestemt størrelse. Store program som f eks BIA i Forskningsrådet må derfor
ofte si nei til 80% av prosjektene, selv om mange av disse er svært gode og kvalifiserte. Man risikerer
derfor at svært gode prosjekter ikke blir gjennomført. Denne risikoen vil øke ytterligere dersom man
innfører den foreslåtte endringen i SkatteFUNN.
Vårt syn er at det ikke bør gjøres endringer på dette feltet. Dersom det likevel gjøres endringer f eks
av hensyn til effektiv forvaltning, lave administrasjonskostnader eller lignende, er det vårt syn at den
øvre kostnadsrammen bør høynes for å kompensere, og at man fjerner skillet mellom egenutført og
innkjøpt FoU.
Lik fradragsprosent for små og store bedrifter på 19%
Departementet foreslår å oppheve skillet i støttesats mellom SMB og store bedrifter, slik at det blir
en felles støttesats på 19% for alle, mot 20% for SMB og 18% for store bedrifter pr i dag.
Vår kommentar
Forslaget vil svekke ordningen ved at tildelt støttebeløp blir redusert med 5% for de aller fleste av
ordningens brukere, det vil si gründerbedrifter og SMB-bedrifter generelt.
Vi har forståelse for departementets argumentasjon om forenkling av ordningen som en begrunnelse
for å innføre en felles støttesats for SMB og store bedrifter. Departementet bruker hensynet til
statsstøtteregelverket i EØS-avtalen for å begrunne at den felles satsen ikke kan settes høyere enn
19%. Men med dagens sats for selskapsskatt på 22% kommer man ikke i konflikt med
statsstøtteregelverket med en støttesats på 19,5%. 22% er dessuten skattesatsen for selskaper i
2019, mens endringene i SkatteFUNN etter planen først skal gjøres gjeldende fra 2020, og det bør da
være satsen for selskapsskatt i 2020 som legges til grunn i dette regnestykket.
Vårt syn er dersom det skal gjøres endringer på dette punktet, bør den felles støttesatsen settes til
19,5% evt høyere i lys av en eventuell reduksjon av satsen for selskapsskatt i 2020.
Øke maksimal timesats
Departementet foreslår å øke den maksimale timesatsen 650 kr/time, begrunnet med at økningen
skal være provenynøytral.
Vår kommentar
For bedriftene er det viktigere at timesatsen reflekterer de reelle kostnadene som bedriftene har i
sitt FoU-arbeid. Vi mener at hensynet til dette bør veie tyngre enn hensynet til provenynøytralitet.
Vårt syn er at at maksimal timesats bør økes til 700 kr/time i tråd med Samfunnsøkonomisk Analyses
anbefaling.
Avskjæring av fradragsrett for FoU-tjenester kjøpt fra selskap utenfor EØS-området
Departementet foreslår å avskjære fradragsrett for kostnader til kjøp av FoU-tjenester utenfor EØS.
Vår kommentar
Endringen vil svekke ordningen. Det finnes neppe statistikk som viser hvor stor andel av det samlede
fradragsgrunnlaget som stammer fra FoU-arbeid utført i land utenfor EØS, men det er ganske
alminnelig kjent at det er vanlig å kjøpe slike tjenester fra land som for eksempel USA og India.
Vi har forståelse for departementets behov for kontrollmuligheter slik det argumenteres for, men vi
mener kontrollmulighetene kan ivaretas så lenge det kjøpes tjenester fra land som Norge har
skatteutvekslingsavtale/multilateral instrument med.
Vårt syn er at det kun bør gjøres avskjæring mot de land som er utenfor EØS og som Norge heller ikke
har skatteutvekslingsavtale/multilateral instrument med.
Krav om å fremlegge prosjektregnskap fra underleverandør
Departementet foreslår å innføre krav om å fremlegge prosjektregnskap fra underleverandører.
Vår kommentar
Det kommer frem at bakgrunnen for at man ønsker å innføre kravet henger sammen med at det er
mistanke om at det forekommer misbruk i form av overfakturering ifm tjenester som utføres i
nærliggende selskap og fra selskap fra utlandet.
Departementet foreslår andre tiltak som adresserer problematikken rundt overfakturering/omgåelse
av maksimale timesatser ifm konsern, samt tiltak som gir kontrollmuligheter ved kjøp av tjenester fra
utlandet. Det bør redusere behovet for prosjektregnskap fra underleverandører. I de aller fleste
tilfeller vil FoU-tjenester bli kjøpt inn fra spesialister på et fagfelt fra et selskap som ikke er
nærliggende, og gjerne fra selskap som leverer tjenester på timebasis. I slike tilfeller vil kjøperen,
som er den bedriften som har SkatteFUNN, ha egeninteresse av å holde kostnadene så lave som
mulig, og vil nok selv passe på at det ikke skjer noen overfakturering. Det vil også ofte være slik at det
ikke er naturlig for underleverandør å etablere en egen prosjektstruktur og et eget prosjektregnskap
for arbeid som utføres på timebasis for en kunde. Vi mener derfor at kravet vil innføre en unødig
overhead for brukerne av ordningen.
Vårt syn er at krav om prosjektregnskap fra underleverandører ikke bør innføres. Dersom det
likevel besluttes innført, er vårt syn at det kun innføres der hvor innkjøpet skjer fra nærstående
selskap.
Andre forhold og sluttkommentar
I versjon 2018/2019 av Skatte-ABC skriver Skattedirektoratet at selskaper som har tapt mer enn
halvparten av sin egenkapital skal være ekskludert fra SkatteFUNN.
Bakgrunnen er at SkatteFUNN er definert som statsstøtte og at det er begrensninger i adgangen til å
gi statsstøtte til «kriserammede selskap» i henhold til EØS-regelverket. Dette tolkes videre dithen at
dersom et selskap har tapt halve egenkapitalen, så er det kriserammet.
Endringen kom bardus på alle som jobber med SkatteFUNN, og har skapt uro og usikkerhet omkring
hva som egentlig gjelder. I mediene har vi kunnet lese at skattedirektoratet har gått tilbake på dette,
slik at i det minste ikke får tilbakevirkende kraft for prosjekter til og med 2018. Det hersker fortsatt
usikkerhet om hva som vil være situasjonen for prosjekter som løper i 2019.
Når man nå likevel er i gang med å revidere lovverk og forskrift, er det vårt syn at dette punktet også
bør behandles grundig og presiseres.
Et siste punkt er om det i det hele tatt er nødvendig å definere SkatteFUNN som statsstøtte. Dersom
man kunne unngå det, ville man slippe å forholde seg til statsstøttereglementet i EØS-avtalen og det
ville kunne forenkle administrasjonen av ordningen på en rekke områder. Tidligere administrerende
direktør i Forskningsrådet Christian Hambro argumenterer i sin bok «SkatteFUNN» for at det ikke
strengt tatt er nødvendig å klassifisere SkatteFUNN som statsstøtte.
Det bør derfor være mange grunner til å gå en ekstra runde på hensiktsmessigheten av å definere
SkatteFUNN som statsstøtte. Men det trenger ikke å være til hinder for å innføre noen justeringer
allerede i 2020.