ENDRINGER I BARNELOVEN I KRAFT 1.4.2004 – NYE SAKSBEHANDLINGS­REGLER I BARNEFORDELINGSSAKER FOR DOMSTOLEN MV. - INFORMASJON OM MEKLING

Stortinget fattet 12. juni 2003 vedtak til lov om endringer i barnelova og enkelte andre lover. Vedtaket ble gjort etter forslag i Ot. prp. nr. 29 (2002-2003) Om lov om endringer i barneloven mv. (Nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene mv.) og Innst. O. nr. 96 (2002-2003) fra Stortingets Familie-, kultur- og administrasjons­komité. Ved Kgl. resolusjon 20. juni 2003 ble loven sanksjonert og det ble bestemt at lovendringene trer i kraft 1. april 2004.

En grunnsetning i norsk og nordisk rett og i viktige internasjonale konvensjoner, er å ha barnets beste for øye. De nye saksbehandlingsreglene som er vedtatt har barnets beste som overordnet hensyn.

Hovedpunktene i de mest sentrale endringene er:

• Det er vedtatt en egen lovbestemmelse som tydeliggjør at barnets beste skal være avgjørende både for de avgjørelser som treffes og for selve saksbehandlingen. Videre er det lovfestet at retten skal påskynde saksbehandlingen så mye som mulig, og at advokater og dommere som behandler slike saker skal vurdere mulighetene for å oppnå forlik mellom partene og legge forholdene til rette for dette.

• De nye saksbehandlingsreglene legger til rette for at domstolen langt på vei kan tilpasse rettsprosessen til den enkelte sak. Dommeren kan på et tidlig stadium i saken la seg bistå av barnefaglig kompetente personer på en mer målrettet måte for å bidra til avtaleløsninger. Sakkyndige kan bl.a. bistå og mekle mellom foreldrene i og utenfor saksforberedende møter og veilede foreldrene ved praktisering av avtale i en prøveperiode.

• Økt og endret bruk av sakkyndige tilfører domstolene mer barnefaglig kompetanse, noe som igjen vil føre til at avtalene som inngås er gjennom­arbeidede og robuste og har stor fokus på barnets beste. En langvarig tvist for domstolene vil ofte forsterke konflikten mellom foreldrene, og kan være skadelig for barnet. I de fleste saker er det best for barnet at foreldrene kommer til enighet om barnefordelingsspørsmålene ettersom dette vil kunne virke konflikt­dempende og gi bedre grobunn for det framtidige samarbeidet. Noen saker vil imidlertid være best egnet for tradisjonell behandling med hovedforhandling og dom.

• Når en sak har kommet inn til retten, kan retten vise partene til mekling hos godkjent mekler eller annen person med innsikt i de tvistepunktene saken gjelder. Dette omtales nærmere nedenfor.

• I unntakstilfeller kan retten oppnevne advokat (eventuelt annen representant) for barnet, noe som vil styrke barnets rettigheter i de mest belastede sakene. Bestemmelsen antas særlig å være aktuell i forhold til eldre barn som har behov for hjelp til å fremme sine interesser i forbindelse med saksbehandlingen.

• Behandlingsmåten i barnefordelingssaker er forenklet ved at det er lettere å sette i gang sak uten advokat (forenklet stevning) og mulighet for dom uten hovedforhandling. Skjema for forenklet stevning og tilsvar kan om kort tid lastes ned fra www.domstol.no. Endringene kan bidra til at terskelen for å gå til domstolene blir lavere, og at det spares tid og ressurser i de enkleste sakene.

• For å styrke barns rett til medbestemmelse, er aldersgrensen for ubetinget uttalerett i barneloven senket fra 12 til 7 år. Lovendringen vil være et effektivt virkemiddel for å sikre at også mindre barn gis anledning til å gi uttrykk for sine synspunkter i barnefordelingssaker.

• Ordningen med fylkesmannsbehandling av ordinære barnefordelingssaker bortfaller ettersom de nye saksbehandlingsregler ikke lenger gjør det nødvendig å opprett­holde muligheten for administrativ behandling.

Det er vedtatt endringer i forskrift til barneloven om mekling som følge av lov­endringen. Endringene innebærer en konsekvensjustering som følge av at deler av tidligere forskriftstekst nå er vedtatt som lovtekst. Endringene i lov og forskriftstekst er ikke ment å føre til endringer i forhold til slik meklingen etter barneloven er praktisert hittil. Vedlagt følger den nye lovteksten som gjelder mekling, de nye forskriftene om mekling etter barneloven og det tilhørende rundskriv (Q-16/2004).

Som tidligere nevnt kan retten vise partene til mekling hos godkjent mekler. Dommeren kan altså anvende det ordinære meklingsapparatet ved å sende partene tilbake til mekling. Departementet antar at dette alternativet er mest aktuelt i tilfeller hvor en part ikke tidligere har vært til mekling, eller den tidligere meklingssituasjonen ikke har vært hensiktsmessig. Dommeren bør påse framdriften i prosessen ved å sette frister. Dersom det er klart for mekleren at det ikke vil være mulig å oppnå noen avtale ved mekling, må retten underrettes umiddel­bart. Godtgjøring til mekler følger i disse tilfellene forskrift til ekteskaps­loven om mekling § 8, på samme måte som ved ordinær mekling. Barneloven §§ 52 (formålet med og innholdet i meklingen) og 53 (frammøte) gjelder også for disse sakene. Meklingsforskiftene gjelder så langt det passer. Det kan benyttes inntil 4 timer hos mekler (under denne meklingen) dersom mekler finner det formålstjenlig. Når det gjelder protokollføring og oppbevaring av opplysninger om partene, gjelder de samme regler som for ordinære meklingssaker. Det vil si at mekler bare har anledning til å lagre opplysninger som framgår av meklingsprotokollen, jf. personopplysningsforskriften § 7-10.

Fylkesmannsembetenes kompetanse til å behandle saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær, faller bort fra 1. april 2004. Når saken er brakt inn for fylkes­mannen før denne datoen, og det foreligger samtykke til administrativ behandling fra begge parter samt meklingsattest, er fylkesmannen kompetent til å behandle saken. Saken skal behandles etter barneloven slik den var før lovendringene trådte i kraft, med unntak av ny § 31.

Fylkesmannen skal også etter 1. april 2004 ha kompetanse til å stadfeste foreldrenes avtaler slik at de gis tvangskraft, jf. ny bl. § 55. Fylkesmannen har en plikt til selvstendig å prøve at avtalen foreldrene inngår er til barnets beste. Fylkesmannen skal etter sin prøving gi avtalen tvangskraft i sin helhet gjennom sitt vedtak, eller fatte vedtak om ikke å gi avtalen tvangskraft. Begge foreldrene må være enige om å bringe saken inn for fylkes­mannen, også i tilfeller der barnet er over 15 år. Er barnet under 16 år, må det foreligge gyldig meklingsattest, jf. ny bl. § 55 første og andre ledd.

Fylkesmannens kompetanse til å behandle saker som gjelder tvist om reiseutgifter som oppstår i forbindelse med samvær opprettholdes etter 1. april.

Selv om fylkesmannens myndighet til å fatte vedtak i ordinære saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær faller bort, vil fylkesmannen fremdeles ha veiled­nings­plikt ovenfor publikum.

Barne- og familiedepartementet vil utarbeide to nye brosjyrer i forbindelse med lov­endringene. Den ene skal gi informasjon til barn om deres rett til å bli hørt og får tittelen

”Hva med min mening da? - når mor og far flytter fra hverandre” (Q- 1070), mens den andre skal rette seg mot foreldre og bl.a. informere om deres plikt til å gi barn mulighet til å uttale seg. Den får tittelen ”Barns rett til å bli hørt ved samlivsbrudd” (Q-1069). Brosjyrene kan i slutten av april bestilles fra Statens forvaltningstjeneste på www.publikasjoner.dep.no eller publikasjonsbestilling@ft.dep.no eller telefax: 22 24 27 86. De andre brosjyrene i Barne- og familiedepartementets ”kortstokk-serie” vil oppdateres så de gir uttrykk for gjeldende rett etter 1. april.

Meklingsattest skal nå utstedes med hjemmel i ekteskapsloven § 26 eller barneloven § 51 jf. § 54. Barne- og familiedepartementet har forandret hjemmelshenvisningen på den trykte blanketten (Q-0264).

Barne- og familiedepartementet vil i slutten av mars legge ut informasjon om lovendringen på sine Odin-sider, med adresse: www.odin.dep.no/bfd/

Under Stortingets behandling av St. meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap (Familiemeldingen), sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til endringer i meklingsordningen. Regjeringen foreslo følgende:

”Regjeringen ønsker å beholde en ordning med obligatorisk mekling. Regjeringen foreslår at foreldre skal ha plikt til å møte til en time mekling. Regjeringen foreslår at foreldrene deretter kan få tilbud om tre timers mekling dersom de ønsker det. Dersom mekler mener det kan føre til at foreldrene kommer fram til en avtale, kan de få tilbud om ytterligere tre timer. Det foreslås at mekleren skal kunne legge fram forslag til løsninger på tvistepunkter mellom foreldrene og komme med konkrete råd der det er grunnlag for det. Dette er i tråd med intensjonene i Barnefordelingsprosessutvalgets forslag.” (Familiemeldingen pkt. 3.4.3.4 side 27)

”Regjeringen foreslår å endre barneloven slik at det innføres obligatorisk mekling for samboere med felles barn ved samlivsbrudd, tilsvarende det som gjelder for ektepar. For ektepar utstedes i dag meklingsattest selv om bare den som ønsker skilsmisse møter til mekling. Regjeringen ønsker at det samme skal gjelde for samboere. Regjeringen foreslår at det lovfestes i barnetrygdloven at samboere i forbindelse med et brudd skal legge frem meklingsattest for å bli tilkjent rett til utvidet barnetrygd.” (Familiemeldingen pkt. 3.4.5.1 side 29)

Barne- og familiedepartementet vil i løpet av 2004 starte arbeidet med å endre regelverket om mekling i tråd med regjeringens forslag som Stortinget sluttet seg til. Inntil lov- og forskrifts­verket er endret og endringene trådt i kraft, vil meklingen fortsette på samme måte som etter gjeldende rett.

Med hilsen

Arni Hole (e.f.) Tove Friisø