Høringssvar fra Stavanger kommune

Vurdering – Stavanger kommunes høringssvar – endringer i spesialistforskriften-

Stavanger kommune støtter helse og omsorgsdepartementet i situasjonsbeskrivelsen for veiledning i spesialistutdanningen. Tilbakemelding fra kommunens veiledere for Lis3 er gjennomgående at veiledning oppleves tidkrevende og at supervisjon av kandidatene ikke er medregnet i arbeidstiden de har avsatt som veiledere. Læringsmålene i ny spesialistforskrift er omfattende og stiller også krav til fortløpende supervisjon og felles konsultasjoner som ikke anses dekket av lønnet tid under dagens eller den foreslåtte nye ordningen. Dokumentasjonen gjennom kompetanseportalen er også i seg selv tidkrevende. Det er ønskelig at andre leger deltar i supervisjonsarbeidet, utenom veilederen – for å fordele på en slik tidkrevende ekstraoppgave.

Stavanger kommune opplever i økende grad rekrutteringsutfordringer til fastlegehjemler. Kravet til spesialisering i allmennmedisin for å kunne inngå fastlegeavtale med kommunen innebærer altså et økende behov for å rekruttere nye veiledere. Når fastleger som har inngått veilederavtale med kommunen rapporterer om tidkrevende veiledning som langt overgår lønnet arbeid, blir det vanskelig å sikre en god nok rekruttering til arbeidet.

Hovedandelen av kommunens fastleger er selvstendig næringsdrivende. Kommunen har ingen styringsrett overfor fastlegen utover handlingsrommet som ligger i fastlegeavtalen. Selvstendig næringsdrivende fastleger har dermed ingen plikt til å inngå veilederavtale eller bistå som supervisører i utdanning av nye spesialister i allmennmedisin. Etter vår oppfatning er det uansett nødvendig å basere rekruttering av veiledere og supervisører på frivillighet. Det er nødvendig at krav og ressurser knyttet til spesialistutdanningen fremstår som rimelige.

Det fremgår av høringsnotatet at endringen i forskrift ikke vil ha en økonomisk kostnadsside for kommunen. Beløpet for lønnet veiledning kan søkes refundert i sin helhet fra direktoratet. Stavanger kommune vil innvende at ordningen med kommunen som utdanningsvirksomhet påfører kommunen økte utgifter med organisering av arbeidet med individuelle utdanningsplaner og med rekruttering og opplæring av nye veiledere. For kommuner med stor utskiftning av leger som slutter på grunn av oppnådd pensjonsalder, øker veiledningsbyrden på gjenværende leger med spesialitet i allmennmedisin. Stavanger kommune mener kompensasjonen for veiledning må økes, både for å kunne avlønne supervisører i tillegg til veileder, og for å kunne brukes til kompetansehevende tiltak for veiledere.

Konklusjon

Stavanger kommune støtter høringsnotatet slik det foreligger med ovenfornevnte anmerkninger.