Høringssvar fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin

Høringssvar fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Helsefak, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet, 9037 TROMSØ

Høringssvar vedr. Endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) om økning av timeantall til veiledning for leger under spesialisering i allmennmedisin

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)/ Boaittobealmedisiinna našunála guovddáš takker for invitasjonen til å komme med høringsinnspill til Endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) om økning av timeantall til veiledning for leger under spesialisering i allmennmedisin.

Veiledning er en svært viktig del av utdanningen for å bli spesialist i allmennmedisin. Veileder har en dobbeltrolle som innebærer både individuell veiledning av kandidaten og vurdering av om kandidaten oppfyller læringsmålene knyttet til utdanningen. Dagens ordning med totalt 31.5 timers veiledning/år er ikke nok for å fylle disse oppgavene. Det er derfor gledelig at Helse- og omsorgsdepartementet nå foreslår å øke antallet timer til 42 timer/år og i tillegg 15,75 timer/år til forberedelser.

Veiledning innebærer refleksjon og diskusjon i en samtale mellom kandidat og veileder. En stor del av utdanningen i allmennmedisin foregår likevel i det daglige arbeidet på legekontoret, på helsestasjon eller ved sykehjem. Læring foregår ved supervisjon, det vil si rådgiving og instruksjon om enkeltpasienter i det daglige arbeidet. Kandidaten må ha en kvalifisert lege tilgjengelig for at denne læringen skal kunne skje. Den kvalifiserte legen må ha tid til å bidra med supervisjon. Notatet omtaler ikke denne viktige delen av læringen. Kommuner har ansvar for å tilrettelegge for læring, herunder veiledning og supervisjon, men fastlegene har ikke plikt til å delta i hverken veiledning eller supervisjon. Slikt må derfor avtales med den enkelte lege. Fastlegene har mange og viktige arbeidsoppgaver og er ofte selvstendig næringsdrivende. Det kan ikke forventes at fastlegene kan bidra med supervisjon uten avtale og økonomisk kompensasjon for anslått tidsbruk.

Supervisjon og en tilskuddsordning for kommunene for å dekke kostnader for supervisjon bør inkluderes i forskriften.

Med vennlig hilsen

Anette Fosse
Leder NSDM