Faktaark om kystsel

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oppdatert oktober 2004

Faktaark om kystsel

 

Det er i hovedsak to arter kystsel langs norskekysten, steinkobbe og havert (gråsel).

Steinkobbe er en relativt stasjonær art som lever inne i fjordene, mens haverten vandrer over større områder og holder til lenger ut mot havet. Noen av koloniene av havert langs norskekysten er utløpere fra store bestander ved de britiske øyer og på Kolahalvøya. I perioder kommer det ringsel og grønlandssel på beitevandring langs kysten. Kystsel observeres nå i kolonier i områder hvor man tidligere knapt så enkeltindivider. Dette medfører at fisk skremmes bort fra områder som pleide å være gode fiskeplasser. Kystselen er mellomvert for en parasitt som finnes i kysttorsk (torskekveis). Sel kan gjøre stor skade på villaks når den går opp i elver for å gyte, og kan også gjøre skade på oppdrettsanlegg og på fiskeredskaper (garn).

Kystsel har fått en del oppmerksomhet i og med at bestandene er synlige i kystom­rådene, og i enkelte områder har det vært fokusert på problemene som store kystselbestander skaper, samtidig som uttaket av kystsel har vært langt lavere enn de fastsatte kvoter. I forlengelsen av dette har Stortinget tidligere bedt Regjeringen om å øke kvotene på kystsel og legge til rette for at uttaket øker, jf. Stortingsvedtak av 16. mai 2002 (Innst. S. nr. 143 (2001-2002)).

I St.meld. nr. 27 (2003-2004) om norsk sjøpattedyrpolitikk, som ble fremmet for Stortinget 18. mai 2004, uttalte Regjeringen at man ville regulere bestandstilveksten av kystsel for å avbøte skader for fiskerinæringen. Ett av de avbøtende tiltak som ble bebudet, var å åpne for at også utlendinger kunne få delta i jakt på kystsel. Samtidig ble det gjort klart at man ville bevare livskraftige bestander av kystsel basert på vitenskapelig rådgivning.

Det settes årlige fangstkvoter basert på vitenskapelige råd. Da kvotene imidlertid ikke er blitt tatt, har bestandsnivået forblitt uendret. Kvoteanbefalingene er basert på minimumsestimater av bestandene, og fra forskerhold antydes det at bestandene sannsynligvis er større enn hittil antatt. Fangsten har således ikke bidratt til å redusere bestandene. Det er en målsetting at kystselbestandene skal beskattes på en bærekraftig måte. Kvotene for 2005 vil bli fastsatt i løpet av høsten. I forkant av fastsettelsen diskuterer Sjøpattedyrrådet reguleringsopplegget for neste års kystselfangst på sitt møte i oktober i år.

Hvis det ikke drives aktiv viltforvaltning, vil bestandene regulere seg selv. Dette skjer ved økt dødelighet når tettheten blir for stor. I Oslofjorden og langs vestkysten av Sverige er det således registrert selpest ved flere anledninger. Senest i 2002 døde det store mengder steinkobbe i dette området. Ved regelmessig beskatning av bestandene vil slike sykdomsutbrudd forekomme sjeldnere.

Stortinget vedtok i juni 2004 en lovendring som innebærer at det kan gis adgang for utlendinger å delta i jakt på kystsel på samme måte som utlendinger allerede har adgang til å delta i fritidsfiske langs kysten. Ved dette vedtaket likestilte Stortinget jakt på kystsel med jakt på landpattedyr som rein, hjort og elg. (Forslaget om å endre lov om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann, hadde vært sendt på høring 14. januar 2004. Forslaget i form av Ot.prp. nr. 71 (2003-2004) ble deretter godkjent i statsråd 14. mai 2004 og oversendt Stortinget, hvor Lagtinget vedtok lovendringen 18. juni 2004).

Det arbeides nå med å utforme en forskrift som skal stille opp de nærmere vilkår som må være oppfylt for å få delta i kystseljakt. Denne jakten er fra før av underlagt meget strenge reguleringer og bestemmelser, herunder et generelt forbud (som blir videreført) mot fangst av diende unger. De nye reglene vil blant annet inneholde et krav at jakten må skje sammen med godkjent norsk seljeger. Dette sikrer at både sjøsikkerhet og nødvendig kunnskap om denne jaktformen ivaretas. Videre vil det stilles krav til at utlendingene som skal delta har jegerkompetanse. Norske jegere som driver kystseljakt må ha avlagt skyteprøve for storviltjegere før tillatelse kan gis. Dette regelverket vil være på plass til jaktsesongen i 2005.

Det stilles ikke krav om at utlendinger som driver jakt på andre arter i Norge må gjøre dette sammen med godkjent norsk jeger. Utlendinger som ønsker å delta i jakt på for eksempel elg, hjort eller fugl i Norge, må for å få løse jegeravgiftskort kunne dokumentere at de kan jakte tilsvarende vilt i sitt hjemland.

En av intensjonene med å tillate dette er også å legge til rette for næringsutvikling langs kysten. Aktører innenfor reiselivsbransjen ønsker å tilby jakt på kystsel i organiserte former til utlendinger som kommer til Norge. Fra myndighetenes side er det i denne forbindelse et selvstendig hensyn å innføre lettelser i lovgivning som innebærer diskriminering basert på nasjonalitet. Betegnelsen ”turistjakt” som har vært benyttet i enkelte media, er således misvisende: Det dreier seg om regulær jaktvirksomhet, som vil legges til rette for utvidet deltagelse, og hvor utøvelsen nå som tidligere vil være underlagt strenge bestemmelser.

Kvoter på våre to kystselarter steinkobbe og havert

Steinkobbe:

Steinkobbe

2002

2003

2004 (hittil)

kvote

535

949

949

uttak

498

457

504

Havert:

Havert

2002

2003

2004 (hittil)

kvote

355

1186

1186

uttak

110

353

594

Oppdatert oktober 2004